Rekkefølge - og valg av - etternavn

Margrethe

Gift med forumet
Smånissene 2022
❄️ Januargull 2023 ❄️
Jeg lurer på hvordan dere gjør det, eller om det er en slags "automatikk" i at siste etternavn (om barnet skal ha to), er fars navn?

Jeg har selv to etternavn (et er fornavn siden vi ikke har mellomnavn i Norge), det første fra mor (som selv har to etternavn) og det siste fra far.

Min mann har kun ett etternavn.

Jeg er fristet til å sette min manns navn som første etternavn (mellomnavn/fornavn) og det korte jeg har fra min mors familie som siste etternavn.

Håper å høre hvordan dere har tenkt...

(Må også nevne at jeg vurderer to fornavn til barnet, vet ikke om det er gutt eller jente - og spøker med at dersom navnet ikke er langt nok til to rader på klasselistene, er det ikke langt nok ;))
 
Vi har mellomnavn i Norge :)

Barna våre har vårt felles etternavn som består av av begge våre etternavn med bindestrek. Alle i familien har dette navnet.
 
Jeg lurer på hvordan dere gjør det, eller om det er en slags "automatikk" i at siste etternavn (om barnet skal ha to), er fars navn?

Jeg har selv to etternavn (et er fornavn siden vi ikke har mellomnavn i Norge), det første fra mor (som selv har to etternavn) og det siste fra far.

Min mann har kun ett etternavn.

Jeg er fristet til å sette min manns navn som første etternavn (mellomnavn/fornavn) og det korte jeg har fra min mors familie som siste etternavn.

Håper å høre hvordan dere har tenkt...

(Må også nevne at jeg vurderer to fornavn til barnet, vet ikke om det er gutt eller jente - og spøker med at dersom navnet ikke er langt nok til to rader på klasselistene, er det ikke langt nok ;))
Dere er vel to om å avgjøre dette?

Vi har mitt navn sist, hans som mellomnavn. Begge ønsket sitt navn sist, det ble avgjort med loddtrekning da vi ikke ble enige.

Blant de som har to navn oppfatter jeg at det ofte er ett av navnene de er mer knyttet til enn det andre, og at de tar med bare det ene navnet videre til barnet.
 
Dere er vel to om å avgjøre dette?

Vi har mitt navn sist, hans som mellomnavn. Begge ønsket sitt navn sist, det ble avgjort med loddtrekning da vi ikke ble enige.

Blant de som har to navn oppfatter jeg at det ofte er ett av navnene de er mer knyttet til enn det andre, og at de tar med bare det ene navnet videre til barnet.
Han har ikke sterke meninger, men vi får se om mitt eller hans navn havner siste. Avhenger kanskje av hvilke fornavn vi ender med ‍♀️
 
Jeg har to etternavn(mellomnavn og etternavn) og ville ikke at barna mine skulle ha det. Egentlig var det tenkt at de skulle få mitt etternavn, fordi jeg/vi tenkte at det var mest sjeldent. Men etter et søk så fant vi ut at mannen sitt var mest sjeldent. Så da ble det hans :hungry:
 
Vi kombinerte våre etternavn når vi giftet oss med en bindestrek. Det ble mannens først så mitt, men kun pga det fløt bedre når man sier det høyt.

I Norge kan man ha mellomnavn, bare ikke flere etternavn uten at de er koblet med bindestrek.

Her ønsker vi to korte enstavelse fornavn som kan entes brukes sammen eller ikke alt etter hva som blir naturlig når hun kommer til verden. :happy:
 
Bruker man begges tenker jeg det handler mer om ordflyt enn kjønnet det tilhører. Vi har bare bruke fars, men regelrett fordi jeg syns to etternavn + fornavn x2 ble litt voldsomt. Begge har/skal ha dobbeltnavn.
 
Jeg er ikke noe glad i flere etternavn selv, da må det være to spesielle etternavn i så fall. Men å hete Olsen Hansen det blir litt tåpelig for min del. Så da jeg gifta meg, så tok jeg bort mitt etternavn som alle andre har og tok min manns etternavn som kun få i Norge har. Har dessverre oppdaget at det finnes en familie til som skriver navnet likt, noe jeg ikke liker så godt. Men så er det jo litt kult å hete det samme som gården her heter, pluss at min Lille Stille også har vårt etternavn. Så vi får se hva fremtiden gjør med navnet. Men Skulle jeg het Andersen Pettersen så ville jeg trolig prøvd å sett hva som hørtes mest rett ut å si høyt fremfor å sett hvem etternavnet kommer fra.
 
Vi ville ta hverandres navn da vi giftet oss, vi har begge to-stavelses sjeldne navn, og rekkefølgen ble hva vi syntes hørtes finest ut, og da ble det hans som etternavn og mitt som mellomnavn. Syns det blir fint at alle heter det samme når vi får barn. Når de blir voksne og potensielt skal gifte seg / ta samboers navn kan de jo velge selv hva de vil beholde. Men vi tenker ikke dobbeltnavn for dem da.
Hans navn er forresten fra hans mors side, faren hans tok det siden han hadde et sånt X-sen navn.
 
Jwg har et heldig spesielt etternavn. Derfor vil jeg ha det nest sist. Så dersom de gifter seg, bytter de ut farens navn om de er jenter :hilarious:
 
Jeg har spesielt navn og far har ikke. Ungene har hans navn fordi det var viktig for han. For meg var det bare viktig at mitt kom med, og at ungene hadde tre navn til sammen. Jeg synes to er for kort og fire er for mye :hilarious: hilsen sær.
 
Her har far to etternavn og jeg ett. Vi gikk for fars etternavn som han har fra sin mor ("mellomnavn"), rett og slett fordi det er mest spesielt og det vi har mest lyst til å bringe videre (mitt etternavn og hans andre etternavn er typiske sen-navn). Hadde jeg vært den som hadde et sjeldent navn og han ikke, så hadde jeg nok (om han hadde satt seg på bakbena) kjempet for å bruke det navnet. Og vi er begge veldig enige om at det holder med ett etternavn.
 
Vi har begges etternavn med bindestrek, hans sist, kun fordi det «klinger» bedre med den sammensetning ☺️
 
Her fikk barna mitt etternavn til mellomnavn og barnefar sitt etternavn til slutt. I utgangspunktet hadde vi bestemt oss for å ha mitt til slutt, men jeg ombestemte meg da vi skulle registrere navnet siden hans var mer sjeldent enn mitt.
 
Jwg har et heldig spesielt etternavn. Derfor vil jeg ha det nest sist. Så dersom de gifter seg, bytter de ut farens navn om de er jenter :hilarious:
Er ikke sikkert de bytter det på den måten uansett, jeg har ikke byttet etter giftemål, mitt siste navn er min mor sitt. Om jeg skulle ha bytta hadde mellomnavn mitt som jeg aldri bruker blitt fjærna. Mine barn har mitt som mellomnavn og hans som etternavn på grunn av at hans er beskyttet. Jeg fikk bestemme fornavn var avtalen ved at hans navn kom sist. Jeg vurderer å bytte til hans slik at alle i familien har det samme, men føler liksom att etternavnet mitt er en del av meg :p
 
Både jeg og mannen hadde to etternavn (eller mellomnavn og etternavn da, men uansett). Han hadde ett han hadde spesiell tilknytning til og ett veldig vanlig navn, så valget var enkelt for han. Jeg hadde ikke spesiell tilknytning til noen av navnene, men valgte det som ikke var blitt bragt videre ellers i slekta. Så kombinerte vi de etter sånn det hørtes best ut å si høyt.
 
Vi har begge kun ett etternavn. Jeg ville egentlig at ungene skulle bare få far sitt, siden mitt ikke er norsk og det er et pes å måtte stave det hele tiden ;) Men så overtalte hubby meg og nå har de mitt først og så hans (uten bindestrek, så mitt er mellomnavn). Det klinger i tillegg bedre. Og så er navnet hans ganske sjeldent. Hvis jeg hadde hatt et norsk navn, hadde det nok vært de to tingene som hadde avgjort: hvilket er mest sjeldent (og verd å «ta vare på»), og hva høres best ut
 
Mitt etternavn til slutt på meg og barn. Både jeg og barnet har både mitt og mannens etternavn. Mannen har kun sitt etternavn.
 
Jeg hadde mellomnavn og etternavn, og det samme hadde mannen, før vi giftet oss. Vi endret slik at vi fikk mitt tidligere etternavn som mellomnavn og hans tidligere etternavn som etternavn (og det samme får da barna). Hans etternavn ble sist fordi det er veldig sjeldent, bare noen og 20 som har det fra før i Norge, og fordi han (og nå jeg) har tilknytning til stedet det kommer fra. Hadde mitt vært det mest sjeldne ville det vært motsatt.

Jeg får fortsatt brukt mitt gamle navn ettersom jeg bruker det som "kunstnernavn", og synes det er veldig greit å sånn sett kunne skille på jobb-ruccola og privat-ruccola ;)
 
Back
Topp