Reisen vår❤

41+2 - Terminkontroll
Fortsatt gravid. I dag har jeg vært på terminkontroll. Alt bra med baby. Men baby er nå estimert til 4,6kg og ligger forsatt i seteleie med en fot ned. Så nå har sannsynligheten for akutt keisersnitt steget fra 30% til mellom 40-50% hvis jeg går spontant i fødsel. I dag fikk jeg litt valg hva jeg ønsker å gjøre videre. Vanskelig å velge hva som er best. Men har nå blitt bestemt at vi venter et par dager til og ser om jeg går spontant i fødsel. Ellers blir det planlagt keisersnitt hvis jeg går til max overtid. Da de ikke vil ingangsette, da de mener jeg ikke vil kunne få kraftige nok rier til å føde i seteleie. Så om under en uke vil baby være her, enten ved setefødsel eller keisersnitt ❤️
 
Last edited:
Masse lykke til i innspurten ❤️ blir spennende å se når og hvordan lille kommer til verden ❤️
 
Masse lykke til i innspurten ❤️ blir spennende å se når og hvordan lille kommer til verden ❤️
Takk ❤️ blir veldig spennende. Blir nok mest sannsynlig keisersnitt. Selvom det var ikke akkurat det jeg ønsker. Men viktigst er at alt går bra og baby kommer frisk ❤️
 
Takk ❤️ blir veldig spennende. Blir nok mest sannsynlig keisersnitt. Selvom det var ikke akkurat det jeg ønsker. Men viktigst er at alt går bra og baby kommer frisk ❤️

Men det kan være en veldig fin opplevelse det også! ❤️ Ja, selvfølgelig og alt går fint med dere begge! ❤️
 
Fødselhistorie - mssse TW!!
Kl 02:30 natt til søndag (41+4) hadde blodig slim når jeg var på toalettet. Etter dette fikk jeg jevne sterke menssmerter med 5-8 minutters mellomrom. Ringte føden kl 04:30 pga seteleie. Fikk beskjed om at ta en paracet, hvile meg og ringe tilbake når riene var på 5 minutters mellomrom. Kl 05:00 tok jeg en paracet, men etter dette økte smertene og jeg fikk ikke sove. Kl 05:30 ringte jeg føden igjen, da var riene på 3-4 minutters mellomrom. Var på KK kl 06:00, og hadde da 4cm åpning. Riene økte ekstemt i smerte og kom bare med 1-2 min mellomrom. Babys puls sank, så måtte stå på alle fire til jeg fikk epidural. Epidural fungerte supert. Klokken 9 var jeg 7 cm, klokken 12 8 cm og klokken 15 var jeg 9 cm. De tok vannet kl 17, da jeg etter dette ikke hadde fremgang. Lå i 5 timer med 9cm, men ble aldri 10cm. Endte tilslutt at vi skulle ta keisersnitt. Da fremgangen var så dårlig, pluss riene begynte å bli ekstemt smertefulle for meg. Dette var selvfølgelig ikke noe jeg hadde lyst til, men ble eneste utvei. Jeg var ekstemt redd for keisersnittet, for smerte og evt komplikasjoner. Rett før kl 21, ble jenten min født. Stor jente 4,8kg. Så større enn hun var estimert. Veldig fint øyeblikk for meg og mannen da vi hørte hun skrike for første gang ❤️❤️❤️ Men etter dette ble alt snudd på hodet. Fikk da vite de hadde gjort en feil under keisersnittet og kuttet blæren min (8 cm kutt, da de trodde det var livmoren min). Så de ventet på spesialiser og urolog. Det andre var at jeg mistet masse blod. Mistet 2,5 liter blod. Da livmoren min ikke trakk seg sammen. Itillegg begynte jeg å kjenne smerter under selve operasjonen. Noe som gjorde jeg fikk helt panikk, da fortsatte å jobbe selvom jeg hadde smerter. Vet nå det pga de prøvde å stoppe blødningen. Endte med at de måtte legge meg i full narkose, i en operasjon som tok 2 timer. Jeg må nå gå med kateter i 3 uker, tisser blod. Jeg fikk ikke holde baby før 6 timer etterpå. Mannen var på barsel med baby, men jeg lå på overvåkning på kirugisk avdeling i ett døgn og tok nesten 2 døgn før jeg fikk ammet baby for første gang. Så absolutt ikke en drømmefødsel. Baby er ihvertfal helt frisk, så der er det viktigste ❤️❤️ Men min form har vært elendig, gått på mye smertestillende. Men smertene begynner å avta nå. Komt hjem fra sykehus i dag. I tillegg har jeg mistet kraft i den ene foten min og jeg greier ikke å løfte den sikkelig. Legene er ikke sikker på hvorfor, mulig en fødselskade pga trykk i bekken. Så jeg har ikke kunne gått sikkelig og har dårlig balanse. Sykehuset har sykemeldt meg i 3 uker, da jeg ikke er i stand til å ivareta baby alene. Min mann har vært en helt oppi alt det vanskelige og tatt godt vare på jenta vår. Ammingen begynner jeg heldigvis å få til nå. Men dette var absolutt ikke slik jeg ville starte mammarollen, og gjort meg veldig usikker på om jeg tør å få flere barn. Selvom jeg alltid har sett for meg to.
 
Herregud for en opplevelse! Jeg hadde en skikkelig ekkel følelse siden du ikke skrev noe før nå! Stakkars deg, god klem! :Heartred
Pass på at du får noen å snakke med så du ikke utvikler fødselsdepresjon nå!
Håper dere klarer å ha en fin jul :Heartred
 
Først og fremsr; gratulerer så mye!! Endelig er lille her ❤️
Utrolig trist at det ble en så tøff og brutal fødselsopplevelse ❤️ på 6 ukers kontrollen så ville jeg anbefale deg å be om en ny time noen uker/mnd senere for å snakke om det, min erfaring er at i nyfødtbobla så virker det som at "deg går fint, babyen min er jo her" også synker det skikkelig inn hvordan det egentlig var! Godt å høre du er sykmeldt hvert fall og har mannen hjemme med deg! Sykmeld deg videre om du trenger det! ❤️ masse god bedring og god jul❤️
 
Gratulerer så mye! Endelig er hun her :Heartred
Håper du får den hjelpen og oppfølgingen du trenger for å komme deg etter en så tøff fødsel. God bedring og god jul til dere! :Heartred
 
Herregud for en opplevelse! Jeg hadde en skikkelig ekkel følelse siden du ikke skrev noe før nå! Stakkars deg, god klem! :Heartred
Pass på at du får noen å snakke med så du ikke utvikler fødselsdepresjon nå!
Håper dere klarer å ha en fin jul :Heartred
Tusen takk❤️ ja, har bestilt meg time hos fastlegen over nyttår. Kjenner jeg ikke har det godt verken fysisk eller psykisk. Så tror jeg kommer til å be om noe psykisk hjelp. Sykehuset skal ha meg inn på ettersamtale om 3 månder. Det preger meg veldig at jeg var så redd for keisersnitt, og så fikk helt unormale konsekvenser. Er jo kjempe feil det med blæren min. Hatt mye ekstra smerter, hatt en ekstra stor operasjon, samt å gå med kateter er balastende. Vet jo heller ikke hvordan det vil gå når de fjerner kateteret. Noe som er skummelt. Itillegg sliter jeg med lav blodprosent. Og foten jeg har mistet kraft i og ikke greier å løfte sikkelig. Mistenker at foten min har blitt lagt i en dårlig stilling under operasjonen, slik at jeg har fått press på en nerve. Jordmor som var med, mistenker dette også. Nei uff. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd dette skulle skje. Nå prøver jeg bare å ta en dag om gangen og komme meg igjennom alt sammen.
 
Last edited:
Først og fremsr; gratulerer så mye!! Endelig er lille her ❤️
Utrolig trist at det ble en så tøff og brutal fødselsopplevelse ❤️ på 6 ukers kontrollen så ville jeg anbefale deg å be om en ny time noen uker/mnd senere for å snakke om det, min erfaring er at i nyfødtbobla så virker det som at "deg går fint, babyen min er jo her" også synker det skikkelig inn hvordan det egentlig var! Godt å høre du er sykmeldt hvert fall og har mannen hjemme med deg! Sykmeld deg videre om du trenger det! ❤️ masse god bedring og god jul❤️
Tusen takk ❤️ ja, jeg skjønner at jeg trenger hjelp til å bearbeide alt sammen. Så bestilt meg time hos fastlegen over nyttår. Da jeg kan bli veldig lei meg for alt som har skjedd, og til tider kjenne på angst.
 
Gratulerer så mye! Endelig er hun her :Heartred
Håper du får den hjelpen og oppfølgingen du trenger for å komme deg etter en så tøff fødsel. God bedring og god jul til dere! :Heartred
Tusen takk ❤️❤️ skal på ettersamtale på sykehuset om 3 månder angående feilen de gjorde under keisersnittet. Men har bestilt meg time hos fastlegen og skal be om hjelp til å bearbeide alt sammen.
 
Hjelp, så skummelt! Regnet med baby hadde kommet og du var opptatt siden du ikke hadde skrevet noe. Så kjipt at det ble en sånn opplevelse selv om baby er frisk :(. Må ha vært tøft for mannen din også å vente på deg, hjelpes. Sender klemmer!
 
Hjelp, så skummelt! Regnet med baby hadde kommet og du var opptatt siden du ikke hadde skrevet noe. Så kjipt at det ble en sånn opplevelse selv om baby er frisk :(. Må ha vært tøft for mannen din også å vente på deg, hjelpes. Sender klemmer!
Tusen takk ❤️ vært krevende for mannen også. Han var jo uvitende hvordan ting gikk i flere timer etter jeg ble lagt i full narkose og de operte på meg. Han viste bare at de hadde skadet blæren min og at jeg mistet masse blod. Så må ha vært skummelt for han. Jeg fikk ikke møte han og baby før kl 3 på natten og baby var født kl 21. Så han satt mange timer og var redd med vår nyfødte baby. Så ble ikke så veldig kos.
 
2 månder
Tiden flyr. Lillemor er allerede blitt 2 månder gammel. De første 4 ukene etter keisersnittet var veldig krevende både fysisk og psykisk, og jeg var sykemeldt i 5 uker. Føler det er veldig sårt at jeg mistet veldig mye tid med lillemor som nyfødt pga skadene jeg fikk og fordi jeg var mye sint og frustret over hvordan jeg hadde det. Men prøver å ikke tenke så mye på det nå. Nå har kraften kommet tilbake i foten etter nerveskaden, og jeg fungerer noe lunde normalt. Fikk endelig fjernet kateteret etter 4 uker, men hadde en uke med mye smerter når jeg tisset, da jeg hadde fått sår i urinrøret og måtte gå på smertestillende en uke. Det ser ut til at blæren fungerer noe lunde greit. Skal på ny kontroll hos urolog om 2 uker, så da får jeg se. Skulle egentlig ha time hos psykolog, men den ble avlsyt pga sykdom og fikk aldri ny. Kjenner litt på jeg burde egentlig hatt en time, men kjenner også jeg har mistet litt troen på helsevesenet. Lillemor går det bra med og er super snill ❤️ litt krevende er det selvfølgelig, da hun i perioder er et klistremerke. Men setter så pris på at jeg får lov å være mamma. Så det er verdt det ❤️ satt å leste litt tilbake i dagboken. Lillemor ble født 17.12. Jeg hadde innsett 17.03. Og vi så hun og hjerteslag for første gang 17.04 ❤️ litt artig at tallet 17 går igjen. På tirsdag er det nøyaktig ett år siden vi hadde første samtale med sykehuset. Og dagen jeg startet opp med ivf og sprøytene er dagen meg og mannen møttes for første gang. Som også er koselig å tenkte på. Sitter nå med verdens fineste datter og ville gjort alt igjen for henne uansett hvor vanskelig alt har vært. Men usikker på om jeg kommer til å få flere barn. Det vil tiden vise, og jeg tør, om mannen vil og om vi noen gang blir heldig igjen ❤️
 
Last edited:
3 månder
I dag er det nøyaktig ett år siden jeg hadde egg innsett og lillemor er akkurat 3 månder. Tenk så mye som kan forandre seg på ett år ❤️ for ett år siden var jeg redd for at jeg aldri skulle bli mamma og nå sitter jeg her med lille familien min. Lillemor har begynt å le nå, som er ekstra koselig ❤️
 
Back
Topp