Reisen mot den største drømmen

[Pipsi]

Etter lang tids prøving, og mye trøst, informasjon og støtte i andres dagbøker, følte jeg litt for å åpne min egen endelig
Vi er et par i tidlig 30-årene.
Vår reise startet med at vi i 2019 bestemte oss for at vi ville ha barn sammen.
Jeg sluttet på pillen våren 2020, og vi startet prøvingen.
De tre første syklusene etter pilleslutt var lange, på 36 dager hver gang.
Så sa det stopp...
Ingen menstruasjon, men masse positive EL-tester.
Dro til lege, tok prøver, og ble henvist til gynekolog. Fikk påvist PCOS.

Ble henvist til IVF, og var på forsamtale i februar 2021, og fikk starte med første forsøk i mai samme år.
Forsøkte med klomifen, hadde ingen respons på den.
Utvilker follikel med dobbel dose Letrozol.

Mars 2020 – Mai 2021: ca. 5 PP – Ingen positive
Mai/Juni 2021: IVF, 10 egg ut, 5 befruktet, ingen overlevde til innsett
August 2021: IVF, 9 egg ut, 6 befruktet, 1 innsett + 2 på frys. SA i uke 6
Oktober 2021: FET, MA
Januar 2022: FET, avbrutt (rester etter MA)
Mars 2022: FET, avbrutt (tynn slimhinne)
April 2022: Hysteroskopi (ingen funn)
Mai 2022: FET, avbrutt (overlevde ikke opptining)
Juni 2022: IVF, 14 egg ut, 12 befrukta, 8 på frys, ingen innsett (overstimulering)
Juni/juli 2022: Delvis torkvert eggstokk
August 2022: FET, avbrutt (dårlig timet EL)
August/September 2022: Avbrutt forsøk førte til aksjelegging og HJEMMELAGET spire!! - Gravid

Oppdaterer her, og skriver litt mer om forsøkene videre her

 

[Pipsi]

Mai/Juni 2021 - Første IVF-forsøk:
Ved første forsøk gikk jeg på:
- Menopur
- Fyremadel
- Ovitrelle
- Cyclogest
Stimulerte i 21 dager (!). Responderte med andre ord litt dårlig på så lav dose som jeg gikk på (startet på 75 ).

Fikk 10 egg ut, 5 ble befruktet.
Fikk telefon tidlig på dag 3 om at uviklingen ikke gikk helt som det skulle, men de ville se det an frem til dagen for innsett (dag 5).
På vei til sykehuset, fikk jeg telefon om at det dessverre ikke var noe å sette inn..

Avbrutt

 

[Pipsi]

August 2021 - Andre IVF-forsøk:
Ved det andre forsøket, endret de medikamentene til:
- Gonal-F
- Fyremadel
- Ovitrelle
- Cyclogest

Stimulerte bare i 10 dager denne gangen.
Fikk ut 9 egg på dag 13, hvor 7 ble befruktet.
1 overlevde til innsett på dag 3.
2 stk 3-dagers fryst ned.

Fikk positiv test, men mistet tidlig.

 

[Pipsi]

Oktober 2021 - Første fryseforsøk (fra 2. IVF, 2. innsett totalt):
Ved det første fryseforsøket, benyttet vi stimulert syklus:
2 stk letrozol i 5 dager fra dag 3.
Satte Ovitrelle for eggløsning (husker ikke helt hvilken dag akkurat nå).
Ett av de to tredagers embryoene ble tatt opp og tint, og utvilet videre til en flott blastocyst.
Ble gravid <3
På tidlig ultralyd så vi et hjerte som slo, men det slo noe sakte.
Embryoet var også litt lite til å være i uke 7.

Kom tilbake på ny ultralyd 6 dager etterpå, da var det ikke noe hjerteslag å se.
Ble sendt på sykehuset, hvor de bekreftet missed abortion.
Fikk en pille jeg skulle svelge, og med meg en pose med Cytotec, og resepter på smertestillende og kvalmestillende som skulle settes/tas 2 døgn senere.

På et tidspunkt blødde jeg ut hele badegulvet (beklager for TMI, men det var det som skjedde)..
Så var det slutt på den...
Trodde jeg.....

 

[Pipsi]

Januar/februar 2022 - Andre fryseforsøk:
Gikk på primolut, og fikk blødning som jeg skulle 2-4 dager etter siste pille.
Blødde som normalt, og startet på letrozol dag 3.
På UL-kontroll hos gynekolog i forbindelse med dette forsøket, så ser vi begge at det er noe som fyller livmoren min.
Gynekologen synes det ser ut som blæremola, men tror det bare er rester.
Men det er veldig mye, og det har begynt å dannes en god del blodårer gjennom den massen som ligger der.
Forsøket blir avbrutt, og gyn sender henvisning til sykehuset.

Dette er en fredag. På mandag får jeg påvist covid, og på tirsdag får jeg innkalling til sykehuset på torsdag.
Fikk utsatt timen en uke, men dette var helt sykt lange dager.
På sykehuset blir jeg lagt inn med en gang, og får beskjed om at jeg må ha utskrapning samme dag.
Sannsynligvis på ettermiddagen, da det ikke er så mange planlagte ting etter vaktskiftet.
Får beskjed om at jeg kan drikke vann frem til klokken er 14:00.

Tiden går, og ingenting skjer. Jeg har gul hastegrad, men det kommer inn røde, og så er det noen gule foran meg.
Rundt kl 17:30 får jeg innlagt veneflon for å få gitt meg litt væske.
Sykepleieren sliter med å få satt den, da blodårer trekker litt inn for å spare på væske.
Får nå vite at jeg kunne jo drikke klare væsker som juice og kaffe frem til inntaksstopp. Blir litt sur over å ikke ha fått beskjed om dette, da det i hvertfall ville gitt NOE energi, men ok. Hun trodde kanskje dette ikke skulle ta tid hun første jeg snakket med.

Tiden går, og jeg forstår at jeg nok ikke kommer hjem denne dagen.
Får samboer til å komme med ting til meg. Det er kveld på avdelingen nå, og helt stille.
Jeg har hatt enerom ganske lenge, men på kvelden kommer det en som skal dele rom med meg.

Kl. 23:30 er det min tur!
Litt stresset kommer sykepleieren inn, og sier: "Nå er det din tur! Gå på do, så kaller jeg på portør!"
Tisser ut det lille som er å tisse ut, kommer meg i senga, og blir trillet ned til operasjonssalen.
Har fått god info om hvordan dette inngrepet skal foregå, det skal være over på kort tid.
Blir lagt i narkose, og sovner raskt.

Inngrepet tok ca 40 minutter, og hadde ikke gått heelt knirkefritt.
Jeg hadde mistet ganske mye blod, og de hadde tømt blæren min for 700 ml (har blitt fortalt i etterkant at man kan få strekkskader på blæren dersom den fylles med 400ml eller mer! :I )
Hadde ganske store smerter lenger opp i magen etter at jeg våknet, og fikk litt mye morfin slik at metningen gikk ned.
Blodtrykket mitt var på 95/56 som er ganske lavt.

Var tilbake på avdelingen rundt 04:30.
Dagen etter fjernet de ballongen jeg hadde fått satt inn på grunn av blødningene, og de sjekket at ting var ute.
De fant en "klump" med blod på UL, men håpte den skulle komme ut av seg selv.
Litt senere på dagen får jeg lov til å reise hjem, sammen med en kur på Cyklokapron (som skal hjelpe blod å koagulere, slik at jeg ikke skal miste mer blod).

Massen som er hentet ut blir sendt til hitologi (vestesting), jeg får blodprøverekvisisjon (på Hcg), og time til kontroll <3

Svaret på histologien er oppløftende! Ingen tegn til mola! Men massen skal veldig fragmentert, noe som tilsier at nedbrytingsprosessen har kommet et stykke (dette er over 2 måneder etter at jeg trodde jeg var "ferdig" med MA).

Dagen før kontrollen på sykehuset, reiser jeg for å ta hcg-prøve.
Dagen for kontroll så ringer legen på sykehuset og sier at prøven var fin, og jeg trenger ikke komme på kontroll.
Denne gangen krever jeg sjekk..
Hun har åpenbart ikke lest, og når jeg sier at det nærmer seg 3 måneder siden jeg startet denne prosessen (dette var 25. februar, jeg fikk konstantert MA 2. desember), så sier hun "Ja, 3 måneder siden du ble gravid?", "Nei, 3 måneder siden jeg startet aborten"...

Jeg får komme inn, og takk og lov..... For det er ikke tomt..
Det er riktignok ikke noe som ser ut som rester, men det er blod i livmoren. Omtrent like mye som var der for 2 uker siden.
Etter å ha konferert litt med flere leger, kommer hun og sier at de i utgangspunktet ikke vil røre for mye inni der, for "DU HAR JO ET ØNSKE OM Å BLI GRAVID"..... De ordene der skar seg dypt inn..
Det er sant, men bak det ligger det også en bekreftelse om så mye. Som at utskrapninger kan gjøre vondt verre (ja, vet det fra før, men plutselig kom liksom bekreftelsen.).
Jeg får valget om å forsøke å gjennomføre en slags "drenering" der og da, hvor de går inn med et slags kateter, både for å forsøke å få ut noe, men også for å åpne livmoren som har lukket seg fullstendig, eller om en slags "mini-utskrapning", bare mildere, gjort på operasjonsstue, men da får de ikke gjort det med en gang.
Jeg velger det første. Får i tillegg en ny kur med Cytotec for å prøve å få livmoren til å støte ut det som skal være inni der.
Ny kontroll om en uke.

Kjøper inn smågodt, tegneserier, og setter Cytotec på ettermiddagen.
Tar Paracet og Voltaren. Sover en times tid for å vente på smertene.
Ingenting skjer...
Dette er en fredag. Så kommer lørdag.
Fortsatt ingenting.
Søndag får jeg litt vondt i perioder, men ikke mer enn at det er noen tak, og så går det over.
Ingen blod.
Mandag, tirsdag.....
Onsdag begynner jeg å blø forsiktig. Det kommer koagler, men det er ellers lett blødning.
Torsdag er det så godt som ingenting.

Fredag. Ny kontroll. Vet ikke hva jeg skal forvente egentlig, men har ikke store forhåpninger.
Men jammen... TOMT!
Der, på skjermen, ser jeg en fiiiiin, tynn liten strek.
For første gang på det som føles som en evighet, er det tomt inni der!
Det er 4. mars, og vi kan ENDELIG gå videre !

 

[Pipsi]

Mars 2022 - Andre fryseforsøk (eller tredje? Fortsatt tredje innsett i hvertfall):
Får en kur med Primolut for å få blødning, og starte syklus.
Går på Letrozol i fem dager fra dag tre.
På første kontroll hos gynekolog, er slimhinnen bare på 2,9 mm, og ingen veldig store follikler ennå, så vurderer det på neste kontroll.
Kontroll 2: Slimhinnen har ikke vokst.. Fortsatt bare 2,9 mm, men den største folliklen er nå på 17 mm.

Slimhinnen vil aldri klare å ta igjen folliklen.
Forsøket blir avbrutt..

 

[Pipsi]

April 2022 - Hysteroskopi:
Sykehuset synes jeg skulle gjennomføre hysteroskopi, bare for å se om man kan finne en årsak til plutselig tynn slimhinne, f.eks at man har fått sammenvoksninger eller annet etter utskrapningen.
Alt så utrolig fint ut inni der, og histologi/biopsien viste ingen ting.
Hun gjennomførte scratching også, så håpet var at det skulle bidra til bedre slimhinne ved neste innsett

 

[Pipsi]

Mai 2022 - Andre fryseforsøk (dvs, 4., men fortsatt tredje innsett):
Ny primolutkur, men denne gangen gikk vi for styrt syklus!
Startet med Progynova tre ganger om dagen, og på første kontroll var slimhinnen mellom 5,4 og 5,9 mm.
Ingen ledende follikel.
Økte til 4 stk progynova pr. dag.

Andre kontroll, fire dager senere, slimhinnen er nå mellom 6,0 og 6,5, men ikke tresjiktet.
Det blir planlagt innsett!! ENDELIG! Ingen innsett siden oktober, og nå er vi i slutten av mai!
Det føles som en seier!

På dagen for opptining er jeg sykt spent! Men ingen ringer.
Heller ikke dagen etter ringer det noen.. Shit, kan dette gå veien??
Dagen for innsett - Dag 5. Skal til å reise fra jobb for å reise på sykehuset når telefonen ringer.
Embryoet sluttet å utvikle seg. Det blir ingen innsett, og nå er det ikke flere igjen i fryseren.

Enda et avbrutt forsøk.
Men som en liten trøst, så får jeg sette i gang med et helt nytt forsøk så fort jeg får blødning etter å ha sluttet med Progynova og Cyclogest!

 

[Pipsi]

Juni 2022 - Tredje IVF-forsøk:
Gikk i gang med Gonal-F etter at jeg fikk blødning etter å ha sluttet på Progynova og Cyclogest.
Stimulerte i 13 dager.
Fikk ut 14 egg, 12 befruktet, 8 gode embryo!!

Uttaket gikk kjempefint!
Det var det beste uttaket til nå.
Denne gangen kjente jeg nesten ingenting, og jeg var bare så lettet over å få være i gang med noe igjen.

Ble i utgangspunktet satt opp for innsett på dag 3, men da jeg hadde litt væske i buken, samt litt store eggstokker, så ville de ha meg inn til vurdering for overstimulering før de eventuelt satt inn noe.
Dag tre kom, jeg reiste på sykehuset hvor jeg gjør IVF (tar ca 1,5 -2 timer fra der jeg bor), og fikk beskjed om at jeg ikke fikk noe innsett.
Det var for stor risiko, da embryoene var for fine. Hadde det vært et som hadde vært frynsete i kantene, så hadde jeg visst fått satt det inn om jeg ønsket, men alle mine 8 embryo var gode nok for nedfrysning, og jeg hadde for stor grad av overstimulering til at de ville ta sjansen.
Det er ikke rart dette føles som en berg og dalbane til tider!! Haha.. 8 embryo på frys! Fordi de er for fine embryo til å settes inn, for risikoen for graviditet er så stor! Det er jo en kjempenyhet!!! Det dekket over en del av skuffelsen så klart, men allikevel reiser man jo hjem, og fortsatt ikke har fått noe innsett! Haha..

Noen dager senere, på vei til jobb, får jeg en INTENS smerte i høyre eggstokkområde. Det er så vondt at jeg flere ganger holder på å kaste opp.
Jeg vurderte å ringe sykebil, men tenker av en eller annen merkelig grunn at jeg må komme meg på jobb.
Karrer meg på en elsparkesykkel, og kommer meg på jobb.
Hiver i meg noen smertestillende, og kommer meg på et eller annet merkelig vis gjennom jobbdagen.
Smertene kommer og går litt, men det er generelt sårt og ganske vondt.
Reiser på legevakten på ettermiddagen, og når hun klemmer er det dødsvondt.
Blir sendt opp på sykehuset, og vakthavende gynekolog tror det kan være eggstokk som driver og vrir på seg.
Jeg blir sendt hjem, og bedt om å kontakte avdelingen direkte om jeg skulle få like vondt igjen, eller at noe forverrer seg.

Den natta våkner jeg sikkert en gang i timen av vondt i magen.
Står opp på morgenen, mens jeg pusser tennene får jeg vondt, men biter meg i det.
Kommer på jobb, og mine kolleger synes jeg skal ringe sykehuset.
Så det gjør jeg... Etter å ha blitt kastet litt frem og tilbake i telefonsystemet til sykehuset, havner jeg hos en sykepleier.
Jeg forklarer at jeg har hatt veldig vondt den natten, og at jeg fikk beskjed om å ringe direkte.
Hun spør om jeg har like vondt nå, og om jeg har effekt av smertestillende. Nei ikke like vondt nå, ja, smertestillende demper det noe.
"Fint, da høres det jo ut som om du er på bedringens vei, du kan ta inntil 1g Paracet fire ganger til dagen, ha det bra."
Jeg brast ut i gråt...
Den tryggheten som jeg følte ved at jeg kunne kontakte sykehuset direkte når jeg hadde blitt sendt hjem, var brått revet vekk under meg.
Jeg var redd. Følte meg overlatt veldig til meg selv, med smerter som kom og gikk.
Trøstet meg med at så lenge de kom og gikk, og ikke var vedvarende eller tiltakende, så var det et godt tegn.
To dager etterpå sto jeg opp, fikk vondt mens jeg pusset tennene igjen, så VIPPS! Der var det borte!!!!
Like brått som det hadde kommet, var det borte! Som om ingenting hadde skjedd...
Dette er det rareste jeg har vært borti i hele mitt liv tror jeg!!

 

[Pipsi]

August 2022 - Fryseforsøk (har sluttet å telle... Er i hvertfall forsøk på 1. innsett fra 3. uttak):
Startet på Primolutkur 28. juli.
Har alltid fått blødning 3-4 dager etter siste pille, en gang fikk jeg seent på dag 4, men da hadde jeg glemt to piller underveis. Oops..
Denne gangen har jeg tatt alle pillene, men i skrivende stund er det 1 uke siden jeg tok siste pille, og fortsatt har det ikke kommet noen blødning..
Jeg har tatt flere graviditetstester, så det er ikke det som er årsak.
Jeg er veldig spent på hva som skjer her nå...

Det er ansatt en "ny" lege på sykehuset. Han hadde ikke lest journalen min før han lagde opplegg for meg...
Jeg skal altså i gang med Letrozol hvis jeg nå bare kunne fått den dumme blødningen....
Jeg ringte sykehuset på fredag for å si ifra at jeg ikke hadde fått blødning, og for å spørre om de var helt sikre på dette opplegget. Hun forstod hvorfor jeg spurte, og skulle "legge igjen en beskjed". Som regel betyr det at de ber legen om å lese journalen min...
Letrozol blokkerer østrogen, noe som ikke er heldig hvis man sliter med tynn slimhinne slik jeg har forstått.
Det kan være positivt i den forstand at man tvinger frem eggløsning, og på den måten bygger opp slimhinne, men sist vi forsøkte med dette så fikk jeg ikke større slimhinne enn 2,9 mm..

Jeg har lest at lav/nedsatt østrogenproduksjon kan være årsak til at man ikke får blødning med Primolut.
En venninne sa til meg: "Produseres ikke østrogen i eggstokken da? Kanskje eggstokken din fikk skade da den ble vridd?"
Nå klarer jeg såklart ikke tenke på annet

To be continued...

 

[*RSB*]

For en reise du har hatt så langt, det kan jo absolutt være en forklaring det med østrogen uten at jeg har noe erfaring her altså. Håper du får mensen snarest så du får satt inn egg igjen Du er tøff som bare fortsetter, jeg synes tre negative forsøk på et år var tøft sist vi var i gamet. Håper du tar deg tid til å ta vare på deg selv også oppi alt

 

[Pipsi]

For en reise du har hatt så langt, det kan jo absolutt være en forklaring det med østrogen uten at jeg har noe erfaring her altså. Håper du får mensen snarest så du får satt inn egg igjen Du er tøff som bare fortsetter, jeg synes tre negative forsøk på et år var tøft sist vi var i gamet. Håper du tar deg tid til å ta vare på deg selv også oppi alt

Takk
Ja, håper den dukker opp snart!
Trodde liksom ikke at det var her det skulle stoppe denne gangen, må høre hva sykehuset sier i morgen
Jeg føler det beste for hodet mitt er å komme seg videre, ha en ny plan, komme fremover, derfor at denne situasjonen her også så kjip, for det er så i limbo!
Har bestilt oss en ferie i september, så det ser jeg frem til Har blitt veldig gode på å leve litt under forsøk også! For selv om man starter med et forsøk, så er det virkelig ikke det samme som verken innsett, graviditet eller baby!

 

[*RSB*]

Takk
Ja, håper den dukker opp snart!
Trodde liksom ikke at det var her det skulle stoppe denne gangen, må høre hva sykehuset sier i morgen
Jeg føler det beste for hodet mitt er å komme seg videre, ha en ny plan, komme fremover, derfor at denne situasjonen her også så kjip, for det er så i limbo!
Har bestilt oss en ferie i september, så det ser jeg frem til Har blitt veldig gode på å leve litt under forsøk også! For selv om man starter med et forsøk, så er det virkelig ikke det samme som verken innsett, graviditet eller baby!

Nei, kjedelig når det stopper opp slik. Ja, ny plan er alltid godt når forrige forsøk ikke gikk Vi også reiste en del mellom forsøk, veldig godt å ha noe å se frem til. Det er bra

 

[Pipsi]

I går kveld kom endelig mensen!
Jeg trodde alt var kjørt, woohoo!
Oppstart på Letrozol og Klexane i morgen!

 

[Timi90]

Herregud, så mye du har vært gjennom! Med så mange fine embryo på frys har jeg virkelig trua på at det er flere terminspirer blant dem Gleder meg til å følge deg videre!

 

[Pipsi]

Herregud, så mye du har vært gjennom! Med så mange fine embryo på frys har jeg virkelig trua på at det er flere terminspirer blant dem Gleder meg til å følge deg videre!

Ja, det har blitt litt!
Jeg håper veldig veldig at det er i det minste en blant de
Hvordan går det med deg?

 

[Timi90]

Ja, det har blitt litt!
Jeg håper veldig veldig at det er i det minste en blant de
Hvordan går det med deg?

Det må det bare være! Alt er bra her, ruger som bare det

 

[Pipsi]

CD 11

Det har vært noen tunge dager i det siste, som nådde bunnpunkt i dag, da det både var familiemiddag med nystrikkede babyplagg, avtale om bilstolkjøp, "skal du lage noe til den lille tulla, da?"-spørsmå, osv osv...
Noen dager gjør ikke det meg noen ting, andre dager, som i dag, er det vanskelig å ikke få skurring på stemmen og klump i halsen.
Men! Det er jo delvis fordi jeg har gitt opp dette forsøket før det nesten har begynt
Det KAN jo faktisk hende at kroppen fungerer på et magisk vis!
Har tillatt meg selv å tenke at jeg faktisk står midt i et fryseforsøk, selv om det er litt lett å glemme i blant! Haha.
Men jeg tillater meg nå i hvertfall å øke håpet litt, og faktisk tenke at det er jo en mulighet, og om ikke, så en lærdom for de som styrer opplegget

<3

 

[Pipsi]

CD 17

Nærmer seg EL nå!

 

[Pipsi]

CD 18

Kontroll:
Slimhinne: 7,5mm
To store follikler på høyre eggstokk!

EL-testen var litt svakere i dag, så de er bekymret for om eggløsning har vært.
Hvis den var i går, blir det avbrutt. Igjen..
Spent på hva de finner på!

Jeg spurte om hvordan EL kunne vært når det var to store follikler på UL, men det var visst ikke alltid så godt å se på UL om det hadde skjedd..