Reise fra barn på 20 måneder

M

Muffin88

Blir kjent med forumet
Hei!
Helgen om to uker skal mannen og jeg i bryllup i Danmark til nære venner. Turen er bestilt for lenge siden, og vi har gledet oss masse!

Vi har aldri vært borte fra sønnen vår på 20 måneder samtidig før, men har vært på småturer av noen dagers varighet hver for oss.
Nå sist har jeg og gutten vår vært på en femdagerstur uten pappa, og i løpet av den turen savnet han far en del, og var veldig søkende mot meg, hadde behov for mye trøst og nærhet og ville ikke slippe meg av syne - slik har han aldri vært før, alltid vært veldig tillitsfull og trygg.

Kjenner jeg blir mer og mer skeptisk mtp bryllupshelgen, og om det er lurt at vi reiser begge to nå som han har fått økt separasjonsangst!

På den ene siden vil jeg gjøre det som er best for sønnen min, på den andre siden har vi gledet oss utrolig mye til denne helgen - luksushotell, sove lenge, drikke god vin og spise flere måltider sammen uten at en må gå fra bordet for å leke i sandkassa

Han skal være hos besteforeldre den helgen, som han kjenner ganske godt og som elsker han. Han har aldri sovet hos de før, uten at jeg har vært med.

Alternativene er slik jeg ser det, enten at bare jeg reiser og far blir hjemme (det er min beste venninnes bryllup, og jeg har en rolle der), eller at vi tenker at det går bra, og at vi har godt av denne helgen sammen og reiser begge to.

Noen som har gode råd eller innspill?
 
Man må starte en plass, hvorfor ikke nå.
Det er kun snakk om en helg.
Samt at det er slik med de fleste barn at det er ut av synet, ut av sinn, og de koser seg maks.
Det er alltid verst for foreldrene enn hva det er for barnet i slike tilfeller som regel, erfaringsmessig sett
 
Last edited:
Bor besteforeldrene nærme? Om mulig ville jeg brukt tiden frem til avreise på å trene, noe dere kanskje burde ha gjort allerede. La han være der over natten en dag denne uken og tidlig neste uke. Hvis det går fint drar begge to, hvis ikke drar du alene. Alternativt kan mannen forkorte ned reisen til 1 døgn (komme på morgenen til bryllupet).
 
Til en viss grad er det jo ute av syne ute av sinn, men barn kan jo som du og opplever nå få mer separasjonsangst når de er eldre siden de forstår mer og husker foreldrene selv om de ikke er der. Kan ikke svare for hva som blir rett for deg. Vi skal reise bort en helg sammen når min er 2 år og 3 mnd, men et halvt år tidligere vet jeg ikke om vi begge hadde dratt - han var mye mer nærhetssøkende da enn han er nå. Kinkig det med å finne riktig tidspunkt.

Altså, barnet vil jo med all sannsynlighet overleve helga, så sånn sett går det jo greit, men det kan og forverre separasjonsangst. Eller det kan bli helt problemfritt til tross for separasjonsangst i forkant :)
 
Jeg tror jeg hadde og dratt alene. Det er en stor overgang fra aldri å ha vært borte fra begge, til en hel helg i Danmark uten god mulighet til å komme dere hjem hvis det er krise. Jeg tror ikke jeg hadde klart å kose meg heller.
Kanskje dere kan begynne med tilvenning og heller planlegge en kjæreste-tur om noen mnd?
 
Last edited:
Som flere andre skriver ville jeg ha prøvd noen overnattinger hos besteforeldre før dere drar så han får starte litt mykt i og med at dere da er hjemme og har mulighet til å bistå ved behov.
 
Reis sammen med mannen din, håper dere får en fantastisk helg sammen.
Han er hjemme hos foreldrene deres, det er kun en helg. Høres strålende ut
 
Dere har gledet dere til dette og gutten skal være hos mennesker som er glad i han. Kommer til å gå veldig bra:-)
 
Begge bør dra. Da lærer sønnen din at dere kommer tilbake:) jeg dro en uke fra dattera mi da hun var et år, det gikk så fint så. Vi var borte første overnatting begge to da hun var fem mnd. Hun er nå 14 mnd, og er ei trygg jente, som selvfølgelig er mest glad i oss, men aksepterer de nærmeste veldig når vi ikke er tilstede.
 
9910grl_86 skrev:
Man må starte en plass, hvorfor ikke nå.
Det er kun snakk om en helg.
Samt at det er slik med de fleste barn at det er ut av synet, ut av sinn, og de koser seg maks.
Det er alltid verst for foreldrene enn hva det er for barnet i slike tilfeller som regel, erfaringsmessig sett
Klikk for å utvide …

Hvorfor må man "begynne et sted?"
Nei, det er slettes ikke verst for foreldrene, men foreldrene har evnen til å forstå at dette ikke er for alltid, og til å kompartementalisere sine følelser og opplevelser. Den evnen har ikke et lite barn. Ikke har de evnen til å snakke om at noe er vanskelig heller.
 
SoriaMoira skrev:
Hvorfor må man "begynne et sted?"
Nei, det er slettes ikke verst for foreldrene, men foreldrene har evnen til å forstå at dette ikke er for alltid, og til å kompartementalisere sine følelser og opplevelser. Den evnen har ikke et lite barn. Ikke har de evnen til å snakke om at noe er vanskelig heller.
Klikk for å utvide …

En gang må barnet forstå at foreldrene kan dra og komme tilbake, derfor må man begynne ett sted.
Om det er nå eller om ti år, det er foreldrenes valg. Men her er hverfall en mulighet for å gjøre det.
Det er heldigvis opp til hver enkelt hva man ønsker å gjøre.
Kall meg gjerne gammeldags, men det er min mening og jeg ser ikke at barna tar noen skade av at foreldrene drar bort en helg i denne alderen når de skal bo hos noen de kjenner godt.

Jeg orker ikke diskutere dette, for det er ikke opp til meg å bestemme hva som er rett og galt i akkurat dette. Det er jo foreldrene selv.
Det som er rett for meg er nødvendigvis ikke rett for andre. Takk gud for at vi alle forskjellige.
Og dermed er det bortkastet tid å måtte diskutere og "forsvare" hva jeg mener og tror.
 
Jeg ville reist sammen med mannen.
Det er bra for barnet at foreldrene har det bra [emoji173]️
 
Hadde tatt de få ukene som er igjen på å ha ungen hos besteforeldrene uten dere på dagtid, og så en natt sånn at en helg ikke blir et sjokk.
 
Min erfaring er det at når begge foreldrene er borte og barna er hos besteforeldre går det veldig bra. Det blir nok mye sutring når ddre drar, men går fort over. Så syns dere kan dra begge to. Husk at det er alltid værst for foreldrene:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp