Reise fra barn på 20 måneder

Kunne ikke reist fra mine da de var så små.

Her bør man kjenne barnet sitt veldig godt før en velger å reise. Og vil man ta den risikoen at barnet våkner om natten og skriker febrilsk etter mamma og pappa? Eller gråt under legging. Det kunne mine funnet på å gjort derfor har jeg forsaket mye opp igjennom.
Som forelder er man nødt til å sette barna først, også når det går utover noe vi voksne har gledet oss til. :) Men vet det er vanskelig.
 
Dette tror jeg er veldig individuelt. Noen barn er mer klare for det enn andre. Det kommer jo også veldig an på relasjonen ungen har til de som skal passe. Jeg tror det er lurt å la ungen være mye hos besteforeldrene før dere drar. Viser det seg at det ikke fungerer, så drar du bare alene.

Vi skal i bryllup om en måned. Vi tar ungen med, men så er det nær familie også da :) Da tar mannen ansvaret for å passe på ungen under middagen (han får være sammen med oss der), og så drar jeg og lillegutt til hotellet når det er leggetid. Jeg er gravid og skal uansett ikke drikke noe. Så får mannen kose seg på festen etterpå :)
 
Ville ikke dratt før han hadde overnatta noen ganger. Men det har dere vell tenkt på at han skal få prøve :)
 
En gang må barnet forstå at foreldrene kan dra og komme tilbake, derfor må man begynne ett sted.
Om det er nå eller om ti år, det er foreldrenes valg. Men her er hverfall en mulighet for å gjøre det.
Det er heldigvis opp til hver enkelt hva man ønsker å gjøre.
Kall meg gjerne gammeldags, men det er min mening og jeg ser ikke at barna tar noen skade av at foreldrene drar bort en helg i denne alderen når de skal bo hos noen de kjenner godt.

Jeg orker ikke diskutere dette, for det er ikke opp til meg å bestemme hva som er rett og galt i akkurat dette. Det er jo foreldrene selv.
Det som er rett for meg er nødvendigvis ikke rett for andre. Takk gud for at vi alle forskjellige.
Og dermed er det bortkastet tid å måtte diskutere og "forsvare" hva jeg mener og tror.

Du har ikke noe forsvar, så jeg forstår at du ikke vil diskutere, så det er greit det.
 
Se om han kan sove hos besteforeldrene sine en natt før dere reiser, så dere har muligheten til å komme dit om han virkelig ikke vil være der alene. Går det bra å være der alene så kan dere jo reise begge to :) jeg ville sjekket hvordan barnet reagerte en natt først
 
Husk at det er forskjell på én natt og flere. :) Mine kan helt fint overnatte en natt borte, men da jenta var fire savner hun meg veldig den tredje natta så det var nok grensa for henne.
 
Kan det være at dere var et fremmed sted? Mye som skjedde? Slikt kan gjerne gjøre at de klengete på foreldrene.

Hva med om besteforeldrene kan passe han hos dere?
 
En gang må barnet forstå at foreldrene kan dra og komme tilbake, derfor må man begynne ett sted.
Om det er nå eller om ti år, det er foreldrenes valg. Men her er hverfall en mulighet for å gjøre det.
Det er heldigvis opp til hver enkelt hva man ønsker å gjøre.
Kall meg gjerne gammeldags, men det er min mening og jeg ser ikke at barna tar noen skade av at foreldrene drar bort en helg i denne alderen når de skal bo hos noen de kjenner godt.

Jeg orker ikke diskutere dette, for det er ikke opp til meg å bestemme hva som er rett og galt i akkurat dette. Det er jo foreldrene selv.
Det som er rett for meg er nødvendigvis ikke rett for andre. Takk gud for at vi alle forskjellige.
Og dermed er det bortkastet tid å måtte diskutere og "forsvare" hva jeg mener og tror.

Det er ganske stor forskjell på nå og om ti år. Rett og slett barnets forståelse av situasjonen. Man må ikke «begynne et sted» når barna er veldig små, de kommer til å skjønne greia når de blir eldre uten at de har «trent på det» fra de er små.

En ettåring kan reagere fordi de rett og slett ikke skjønner at foreldrene kommer tilbake og evt når de kommer. Det gjør jo eldre barn. Selv om de «overlever» så skal det emosjonelle ivaretas like mye som det fysiske.

Om foreldrene har en dårlig følelse på dette, så stemmer det nok. De kjenner til barnets tilknytning. Og spesielt hvis barnet har vist reaksjon på seperasjon nylig.

Jeg quoter ikke deg for å starte noe diskusjon om du ikke ønsker det, men for å si noe om det du skriver til ts uten å måtte skrive dobbelt opp.
 
Det er ganske stor forskjell på nå og om ti år. Rett og slett barnets forståelse av situasjonen. Man må ikke «begynne et sted» når barna er veldig små, de kommer til å skjønne greia når de blir eldre uten at de har «trent på det» fra de er små.

En ettåring kan reagere fordi de rett og slett ikke skjønner at foreldrene kommer tilbake og evt når de kommer. Selv om de «overlever» så skal det emosjonelle ivaretas like mye som det fysiske.

Om foreldrene har en dårlig følelse på dette, så stemmer det nok. De kjenner til barnets tilknytning. Og spesielt hvis barnet har vist reaksjon på seperasjon nylig.

Jeg quoter ikke deg for å starte noe diskusjon om du ikke ønsker det, men for å si noe om det du skriver til ts uten å måtte skrive dobbelt opp.

Jeg ønsker ikke diskusjoner, helt korrekt.
For som jeg skriver i min post så er det som er rett for meg ikke nødvendigvis det rette for andre. Og at det er opp til foreldrene selv, om de vil gjøre det nå eller senere. Når jeg skriver nå eller om 10 år så er det for å sette det på spissen, ingenting annet.
Og jo, man må jo begynne ett sted. Hvis ikke så ender man jo opp med å aldri kunne reise noen plass uten barna eller få litt alenetid en dag eller to før de har flyttet ut hjemmefra, gjør man ikke?
Det er det flere tydeligvis ikke skjønte med innlegget mitt. En gang bør man la barna dra andre plasser enn hjemme, overnatte hos besteforeldre, hos venner når de blir eldre. Derfor skrev jeg man må begynne enn plass, nå eller om ti år etc.

Dessverre ser jeg flere plasser i sosiale medier at det å ha forskjellige meninger og oppfatninger av ting er ikke tillatt, BV Forum inkludert.
Jeg liker saklige diskusjoner, ikke diskusjoner hvor mine meninger og jeg som person blir regelrett rakket ned på. Derfor i innlegget du quotet skrev jeg at jeg ikke orket å diskutere og måtte forsvare hva mine meninger og hva jeg tror er. Det er bortkastet tid for min del, for nettroll er ikke verdt min tid.
 
Besteforeldrene kommer til å få barnet deres til å kose seg glugg ihjel!
Besøk de ofte de neste to ukene, la barnet være der alene mens du feks drar og handler eller no! Kommer til å gå så fint!

Dere kommer til å ha det så fint :) kos dere! Barnet har det bra selv om det kommer til å savne dere!
 
Back
Topp