Regnbuebarn
- Trådstarter Milliusen
- Opprettet
Hva menes med d?Er det flere i denne gruppa som nå bærer et regnbuebarn/hjertplaster?
Hvordan går det med dere på slutten av svangerskapet?
Last edited:
Det var tøft og bekymringsfullt i begynnelsen, ok på midten, å nå sliter jeg litt igjen med bekymringer og tanker. Har en på 5 fra før! Begge er ivf
Jeg! På dagen i dag var vi på tidlig ultralyd i fjor, fant ingen hjerteaktivitet og opplevde vår første MA. Husker så godt at jordmora på sykehuset sa at det var ikke uvanlig at mange kom tilbake et år etterpå i fødsel, og jeg trodde ikke på ho i det deprimerte humøret jeg var da. Og her sitter jeg å venter på jenta vår som kan komme når som helst
Vel, det blir vel kanskje ikke helt sammenlignbart, men mista to ganger før denne satt. En tidlig SA og en exu med påfølgende åpen operasjon og det hele. Vi har prøvd på andremann siden storebrors fødsel i april 16, så veien har vært enormt lang både fysisk og psykisk, da denne spiren er ivf. Kan fortsatt ikke skjønne at det skal bli baby ut av dette og at det faktisk veldig snart er termin. Har fått opp alt av babyutstyr og alt er klart, likevel klarer jeg ikke skjønne at det skal gå bra og at vi skal få med oss baby hjem.. Mange tunge tanker gjennom hele svangerskapet, så jeg er veldig spent på tiden fremover..
Ja, jeg venter på hjerteplasteret mitt!
4 sa på rad gjorde det vanskelig å tro at det skulle gå bra, men det gjorde det og nå kommer hun snart <3
Det har vært tøffe perioder og greie perioder!
Nå tenker jeg bare at hun må komme ut i live <3
4 sa på rad gjorde det vanskelig å tro at det skulle gå bra, men det gjorde det og nå kommer hun snart <3
Det har vært tøffe perioder og greie perioder!
Nå tenker jeg bare at hun må komme ut i live <3
Vi mistet lillebroren vår i uke 22 i januar i fjor Dette har vært en eviglangt og bekymringsfullt svangerskap. Synes de siste ukene på slutten nå har vært veldig tunge, og klarer fortsatt ikke helt å tro på en levende baby. Men jeg blir heldigvis fulgt tett og det hjelper på å holde bekymringene nogenlunde i sjakk.
Dette har vært en eviglangt og bekymringsfullt svangerskap. Synes de siste ukene på slutten nå har vært veldig tunge, og klarer fortsatt ikke helt å tro på en levende baby. Men jeg blir heldigvis fulgt tett og det hjelper på å holde bekymringene nogenlunde i sjakk.
Milliusen
Blir kjent med forumet
Kort fortalt er et regnbuebarn/hkertplaster barn som unnfanges etter man har mistet et annet.
Vi mistet vår gutt, 10 mnd. gammel, og venter nå spent på lillebror
Et utfordrende og tungt svangerskap, men tiden har heldig vis gått relativt fort.
Fikk vårt hjerteplaster i 2018, etter å ha mistet i uke 24 i første svangerskap. Det var et mentalt tøft svangerskap forrige gang. Gikk lettere nå, med nr 2 etter dødfødselen. Litt tryggere på at det faktisk skulle bli en levendefødt baby.
Føler på en måte at vår engel kommer inn under her selv om jeg samtidig føler det ikke er I nærheten av hva du har måtte gå igjennom... Vi var lykkelig overrasket over å se ett hjerte som slo på ul julen 2018. Men mistet i månedskiftet Jan-feb ca uke 12. Det har ført til at jeg har slitt veldig med å knytte meg til den lille i magen og har en konstant vond følelse på at det vil gå galt. Med mye bekymringer samtidig kroppslige plager ved å ha ett tredje svangerskap på 16mnd er det en stor påkjenning. Jeg bekymrer meg mye og med i tillegg en 1 1/2 åring med sine utfordringer som prematur har jeg trengt å løse dette med samtaleterapi. Det gjør ikke underverker men letter litt.Kort fortalt er et regnbuebarn/hkertplaster barn som unnfanges etter man har mistet et annet.
Vi mistet vår gutt, 10 mnd. gammel, og venter nå spent på lillebror
Vi fikk et hjerteplaster 3 januar vi mistet for 13 måneder siden i 8 mnd. siste del av svangerskapet var tøft, skikkelig tøft. Å under fødselen når rommet plutselig ble fylt av leger og barnepleiere osv fikk jeg panikk og trodde oppriktig at han skulle dø. Men nå er livet så ufattelig fint, selvom det ikke tar bort sorgen etter vår første fødte!