Her får baby to storebrødre som skal være helt oppi ansiktet hans, så det blir nok ikke lett å holde patogenene unna. Men det er du/dere som får barn, og dere som bestemmer hvem som får holde. Noen blir sure, det får de bare bli, jeg angrer på at jeg ikke klarte å være tydeligere da jeg fikk første, for det var ren tortur å se på alle som bar ham rundt og byssa og kosa mye mer enn jeg var komfortabel med. Det var også første barnebarn/nevø/oldebarn - og alt for mye ståhei. Du trenger ikke si så mye før fødsel, si det heller når folk ringer for å avtale besøk - Gi dem et tidspunkt, si at du er sliten og at de ikke kan sitte mer enn f.eks en halvtime, og at du ikke orker at noen andre holder baby enda. 99% av alle du kjenner vil akseptere det, nært på alle som har født barn selv vil ha stor forståelse for det, og de klokeste vennene dine vil be deg gi beskjed når du føler deg klar for besøk. Det er ingen andre enn foreldrene som har rett til å holde barnet, og det er egentlig fryktelig unaturlig å sende en nyfødt rundt fra fang til fang. Det er har mange mammaer kjent på! Det skal/bør/må være mors oppgave å spørre "vil du holde?", det kan du jo snakke med samboer om på forhånd også, sånn at han kan svare "det må mamma kjenne på om hun orker" eller "vi er ikke helt klare for å dele ham med andre enda" når det er hans side av familien som spør. Han må være forberedt på å stå i den eventuelle stormen fra sin side på dine vegne, sånn at du slipper.
Jeg lar forøvrig mine foreldre og søster holde baby med en gang, men det blir også de eneste. Alle andre får pent vente.