Redsel for fødsel.

[blomsterpiken]

Eller rettere sagt panikkangstfølelse jo nærmere fødselen er... Noen andre som opplever/ har opplevd dette? Jeg er desverre av den typen som sliter med å gjøre det klart for jordmor/ lege hvor vanvittig mye jeg gruer meg til fødsel , og jo nærmere jeg kommer sluttstreken jo verre blir det.. Noen måte å gjøre dette lettere?

 

[Datadame]

Uff, det hørtes ikkje kjekt ut. Kanskje du kan prøve å skrive ned kva du tenker, og printe ut og gje arket til jordmor? Då får du både tid til å formulere deg akkurat slik du ynskjer, og du er sikker på at du ikkje gløymer noko. Så kan du bruke det som utgangspunkt for samtalen med jordmor. Lykke til

 

[HennieL]

Er enig med Datadame over her, kan være greit å skrive ned tanker å gi til jordmor, eller kanskje om du får lov å ha med partner at partner kan hjelpe deg å uttrykke deg?
Skjønner at det er vanskelig, men en del av prosessen er også å fortelle at du syns det er vanskelig

 

[Leah123]

Forsøkt fødselsforbredende kurs over nett? Lese om fødsel og høre på podcast? Mye der ute som kan forbrede deg bedre mentalt på fødsel. Klart lurt å snakke med jordmor om dette Snakk evt med mor/evt søster eller andre som har født.

 

[Herewegoagain]

Det blir nok ikke noe bedre hvis du stenger følelsene inne prøv å skrive brev du kan gi til jordmor?

 

[Perleonske_94]

Eller rettere sagt panikkangstfølelse jo nærmere fødselen er... Noen andre som opplever/ har opplevd dette? Jeg er desverre av den typen som sliter med å gjøre det klart for jordmor/ lege hvor vanvittig mye jeg gruer meg til fødsel , og jo nærmere jeg kommer sluttstreken jo verre blir det.. Noen måte å gjøre dette lettere?

Sniker fra mars

Vet du hvorfor du gruer deg til fødselen? Tenker det kan være viktig å finne ut om det er noe spesifikt ved fødselen som utløser følelsen din.

 

[Kania]

Forsøkt fødselsforbredende kurs over nett? Lese om fødsel og høre på podcast? Mye der ute som kan forbrede deg bedre mentalt på fødsel. Klart lurt å snakke med jordmor om dette Snakk evt med mor/evt søster eller andre som har født.

Enig i dette. Jeg går på gravidyoga på nett og har meldt meg på nettkurset til positiv fødsel. Der får man hjelp til pusteteknikker, avspenning og forberedelse til fødsel. Anbefaler også podkasten Nytt liv, veldig informativ og nyttig. Podcasten ingefær har også noen nye episoder med gode fødselsopplevelse. Dette har i hverfall hjulpet meg til å bli mer rolig ift fødsel.

 

[Leah123]

Enig i dette. Jeg går på gravidyoga på nett og har meldt meg på nettkurset til positiv fødsel. Der får man hjelp til pusteteknikker, avspenning og forberedelse til fødsel. Anbefaler også podkasten Nytt liv, veldig informativ og nyttig. Podcasten ingefær har også noen nye episoder med gode fødselsopplevelse. Dette har i hverfall hjulpet meg til å bli mer rolig ift fødsel.

Samme her. Gravidyoga har hjulpet mye. Bruker du Ingeborg K? Og podcasten Nytt liv har også vært god å ha

 

[blomsterpiken]

Uff, det hørtes ikkje kjekt ut. Kanskje du kan prøve å skrive ned kva du tenker, og printe ut og gje arket til jordmor? Då får du både tid til å formulere deg akkurat slik du ynskjer, og du er sikker på at du ikkje gløymer noko. Så kan du bruke det som utgangspunkt for samtalen med jordmor. Lykke til

Tusen takk for fin tilbakemelding ♡ Prøvde muntlig ved en av de første svangerskapskontrollene å ta det opp med henne, men følte ikke hun tok meg alvorlig Så neste gang klarte jeg ikke å ta det opp igjen Har nevnt det for legen også, og han ba meg ta det opp på sykehuset når jeg skulle der.. Noe jeg gjorde, og de rådet meg til å ta det opp med jordmor.. Så stoppet det liksom litt opp når koronatiden kom..

 

[blomsterpiken]

Er enig med Datadame over her, kan være greit å skrive ned tanker å gi til jordmor, eller kanskje om du får lov å ha med partner at partner kan hjelpe deg å uttrykke deg?
Skjønner at det er vanskelig, men en del av prosessen er også å fortelle at du syns det er vanskelig

Takk for fine ord ♡ Prøvde å nevne det for jordmor, men følte ikke hun tok meg seriøst Men tror det er en god idé å skrive ned, for da kan jeg få begrunnet bedre slik at hun kanskje forstår .. Partneren min ville nok gjerne hjulpet meg mer med dette, men med slik tingene ble med koronatidene har man ikke fått lov å ha med seg partner- og jeg gav ganske opp en periode

 

[blomsterpiken]

Forsøkt fødselsforbredende kurs over nett? Lese om fødsel og høre på podcast? Mye der ute som kan forbrede deg bedre mentalt på fødsel. Klart lurt å snakke med jordmor om dette Snakk evt med mor/evt søster eller andre som har født.

Ser jeg glemte å få med i teksten at jeg har født før, faktisk 3 ganger... Første gangen for 18 år siden. Da fikk jeg rett og slett økende panikkfølelser jo nærmere selve fødedelen nærmet seg, men forstod ikke helt hva det var som skjedde inni meg. Men den redselen det gav flere til at det gikk 10 år før jeg fikk neste barn. Under den fødselen var jeg såpass "langt nede" etter flere år i et psykisk dårlig forhold, så da panikken begynte var jeg allerde så emosjonelt tom at jeg bare ville bli ferdig og "få han ut". Så møtte jeg drømmemannen, verdens snilleste, for 5 år siden ♡ "vi" ble gravide(prøverør), og store deler av svangerskapet gikk jeg å grudde meg til fødselen, men bortforklarte det med logiske argumenter for meg selv frem til selve fødselen. Da fikk jeg kjenne på panikken for fullt igjen under fødsel, og var fast bestemt på at dette ikke skulle skje igjen. Så ble vi gravide igjen mot alle odds(vi skal teoretisk ikke klare.å bli gravide selv)..
Har prøvd å nevne de følelsene jeg opplever rundt fødsel,og i hvilken grad jeg rett og slett får mareritt, men føler ikke jordmor tar meg alvorlig. Legen ba meg snakke med sykehuset, sykehuset rådet meg til å snakke med jordmor.. Så kom koronatidene

 

[blomsterpiken]

Det blir nok ikke noe bedre hvis du stenger følelsene inne prøv å skrive brev du kan gi til jordmor?

Tenker jeg skal forsøke det ♡ har time hos henne neste uke.

Jeg klarer fint å dele gode følelser, eller følelser rundt andre - men har aldri vært god til å dele "vonde" følelser som jeg har inni meg selv

 

[blomsterpiken]

Sniker fra mars

Vet du hvorfor du gruer deg til fødselen? Tenker det kan være viktig å finne ut om det er noe spesifikt ved fødselen som utløser følelsen din.

Jeg har ikke noen logisk forklaring på det Ettrr første mann for 18 år siden gikk det 10 år før jeg var klar for fødsel igjen, og hadde ikke innsett at det var panikken rundt selve fødselen som hadde gjort at jeg måtte vente så lenge før jeg ble klar igjen... Med neste mann (med samme barnefar) var det andre årsaker til at jeg klarte å fortrenge panikken som kom rundt fødsel. I mai 2018 ble endelig jeg og min nåværende partner gravid ved hjelp av prøverør, og store deler av graviditeten grudde jeg meg til fødselen ( med mareritt +++), men bortforklarte det med logikk for meg selv. Så kom fødselen... Jeg var da fast bestemt på ikke å få flere barn, og vi kunne teoretisk sett ikke bli gravide så kom overraskelsen av lille prinsessa i magen ♡ har nevnt følelsene mine for jordmor tidlig i svangerskapet, men følte ikke jeg ble tatt seriøst.. Så kom koronatidene, og da stoppet det liksom opp litt for meg..

 

[blomsterpiken]

Enig i dette. Jeg går på gravidyoga på nett og har meldt meg på nettkurset til positiv fødsel. Der får man hjelp til pusteteknikker, avspenning og forberedelse til fødsel. Anbefaler også podkasten Nytt liv, veldig informativ og nyttig. Podcasten ingefær har også noen nye episoder med gode fødselsopplevelse. Dette har i hverfall hjulpet meg til å bli mer rolig ift fødsel.

Takk for tipset ♡ skal prøve den podcasten og se om den kan ha positiv innvirkning ♡

 

[Kania]

Samme her. Gravidyoga har hjulpet mye. Bruker du Ingeborg K? Og podcasten Nytt liv har også vært god å ha

Ja. Bruker Ingeborg k har trua på å forberede seg mest mulig og høre positive fødselshistorer

 

[Leah123]

Ser jeg glemte å få med i teksten at jeg har født før, faktisk 3 ganger... Første gangen for 18 år siden. Da fikk jeg rett og slett økende panikkfølelser jo nærmere selve fødedelen nærmet seg, men forstod ikke helt hva det var som skjedde inni meg. Men den redselen det gav flere til at det gikk 10 år før jeg fikk neste barn. Under den fødselen var jeg såpass "langt nede" etter flere år i et psykisk dårlig forhold, så da panikken begynte var jeg allerde så emosjonelt tom at jeg bare ville bli ferdig og "få han ut". Så møtte jeg drømmemannen, verdens snilleste, for 5 år siden ♡ "vi" ble gravide(prøverør), og store deler av svangerskapet gikk jeg å grudde meg til fødselen, men bortforklarte det med logiske argumenter for meg selv frem til selve fødselen. Da fikk jeg kjenne på panikken for fullt igjen under fødsel, og var fast bestemt på at dette ikke skulle skje igjen. Så ble vi gravide igjen mot alle odds(vi skal teoretisk ikke klare.å bli gravide selv)..
Har prøvd å nevne de følelsene jeg opplever rundt fødsel,og i hvilken grad jeg rett og slett får mareritt, men føler ikke jordmor tar meg alvorlig. Legen ba meg snakke med sykehuset, sykehuset rådet meg til å snakke med jordmor.. Så kom koronatidene

Jeg forstår det. Tok meg selv 10 år på å bli klar for å ha lyst til å bli gravid/tørre føde igjen. Kjente med en gang jeg brukte yoga at dette forberedte meg mer mentalt. Noe jeg ikke var de to forrige gangene. Hadde igrunn ikke peiling på hva jeg gikk til. Lite kunnskap om fødestillinger som funker og pusteteknikker osv. Så både med modenhet, og en flott ny partner som er 100% med meg, og div triks ser jeg fram til å greie å utføre fødselen på en helt annen måte enn tidligere. Er litt trist det kanskje er siste gangen men vi kan snakkes etter fødsel, kan være jeg sier noe annet
Synd å høre du har en slik relasjon med din jordmor. Høres ikke helt rett ut for deg, og du skulle hatt en annen ja og snakke med som tar deg og frykten på alvor. Mener likevel du kan ringe sykehuset? Eller kanskje til en annen jordmor på helsestasjonen? Skjønner du har opplevd mye på din veg. Godt å høre du har en flott mann nå og at dere mot alle odds nå snart har to sammen

 

[Leah123]

Ja. Bruker Ingeborg k har trua på å forberede seg mest mulig og høre positive fødselshistorer

Kanskje vi er på samme da? Siste live neste uke. Beklager kupping av tråd

 

[HennieL]

Takk for fine ord ♡ Prøvde å nevne det for jordmor, men følte ikke hun tok meg seriøst Men tror det er en god idé å skrive ned, for da kan jeg få begrunnet bedre slik at hun kanskje forstår .. Partneren min ville nok gjerne hjulpet meg mer med dette, men med slik tingene ble med koronatidene har man ikke fått lov å ha med seg partner- og jeg gav ganske opp en periode

Er selv ikke den beste til å gi uttrykk for mine bekymringer, noe jeg har funnet hjelpsom er vel å starte med å fortelle at jeg syns det vanskelig å prate om. Det kan kanskje hjelpe deg?
Nei er ikke bare bare å få med partneren på noe som helst disse dagene, men kanskje det på et tidspunkt vil åpnes mer for det.
Masse lykke til å ikke gi deg før du blir hørt, for det fortjener du!!!

 

[Perleonske_94]

Jeg har ikke noen logisk forklaring på det Ettrr første mann for 18 år siden gikk det 10 år før jeg var klar for fødsel igjen, og hadde ikke innsett at det var panikken rundt selve fødselen som hadde gjort at jeg måtte vente så lenge før jeg ble klar igjen... Med neste mann (med samme barnefar) var det andre årsaker til at jeg klarte å fortrenge panikken som kom rundt fødsel. I mai 2018 ble endelig jeg og min nåværende partner gravid ved hjelp av prøverør, og store deler av graviditeten grudde jeg meg til fødselen ( med mareritt +++), men bortforklarte det med logikk for meg selv. Så kom fødselen... Jeg var da fast bestemt på ikke å få flere barn, og vi kunne teoretisk sett ikke bli gravide så kom overraskelsen av lille prinsessa i magen ♡ har nevnt følelsene mine for jordmor tidlig i svangerskapet, men følte ikke jeg ble tatt seriøst.. Så kom koronatidene, og da stoppet det liksom opp litt for meg..

Må være vondt å ha det sånn og i tillegg ikke møte den hjelpen du trenger fra helsevesenet så langt.
Hadde selv en veldig god fødselsopplevelse så kan ikke annet enn forestille meg hvordan du har det.
Hvis du ikke vet hva som forårsaker panikken ville jeg prøvd å fått så mye kontroll over fødselen på de områdene du kan gjøre noe med. Les deg opp på fødestillinger og lignende. Fokuser på pusteøvelser. Det hjalp meg veldig og fikk skryt for pustingen min av jordmor under fødselen. Hadde ikke behov for smertelindring, mye pga pusteteknikk.

Ring sykehuset og få snakket med jordmor på telefon?
Håper det løsner for deg slik du kan nyte tiden frem til fødsel

 

[blomsterpiken]

Er selv ikke den beste til å gi uttrykk for mine bekymringer, noe jeg har funnet hjelpsom er vel å starte med å fortelle at jeg syns det vanskelig å prate om. Det kan kanskje hjelpe deg?
Nei er ikke bare bare å få med partneren på noe som helst disse dagene, men kanskje det på et tidspunkt vil åpnes mer for det.
Masse lykke til å ikke gi deg før du blir hørt, for det fortjener du!!!

Tusen takk ♡