Redd for å føde:/

Det sa de til meg og..Du er høy og har såå fin fødekropp [&:] men det endte jo med hastesnitt da etter 17 timer  med rier som var mye jævligere enn jeg noengang hadde forestillet meg..
 
ORIGINAL: frøken_Nina

Synes du bare skal glede deg jeg[:D] Du vet ikke hva du går til, og da kan du fokusere på at når det vonde er over så er det bare LYKKE med liten baby i armene (det er liksom litt "god-vondt"..hehe)

 
Sign.!! Helt fantastisk opplevelse som jeg absolutt vil gjøre igjen... [:)]
 
Jeg gruet meg ganske mye til fødselen, og jeg gikk lenge og fortrengte tankene om fødselen.. Ville helst ikke tenke på det! Men jordmor rådet meg til å gjøre helt motsatt, altså å tørre å tenke på fødselen og at jeg gruet meg. Gjerne i rolige omgivelser. Jeg fikk bearbeidet hele greia helt på egen hånd, og den dagen fødselen satte i gang så var jeg 100% klar for å føde [:)]
Hadde trodd at jeg skulle bli redd og få helt panikk, men jeg tok det hele med stor ro, det var akkurat som om jeg visste akkurat hva som skulle skje og hvordan jeg skulle takle det.
Jeg fikk skryt fordi jeg var veldig flink til å puste under riene, da, jeg tror det hjalp mye! Hadde også verdens beste jordmor som fikk meg til å føle meg supertrygg og slappe helt av!
Og, en ting til - badekar anbefales på det sterkeste! Var helt fantastisk å ligge oppi der!
Hadde en helt normal fødsel som tok 17 timer fra første rie til ungen var ute. Presset i 45 minutter (den siste delen der syns jeg var verst, for pressriene mine avtok sånn at jeg nærmest presset ut ungen på ren vilje). Fødte helt uten smertestillende, hadde ikke lystgass en gang.
 
ORIGINAL: frøken_Nina

Synes du bare skal glede deg jeg[:D] Du vet ikke hva du går til, og da kan du fokusere på at når det vonde er over så er det bare LYKKE med liten baby i armene (det er liksom litt "god-vondt"..hehe)
 
vet du.. jeg syns min første var ille jeg, men man glemmer fort og e 9 mnd laga vi nr 2[;)] og fødsel 2 var en drøm[:)] så jeg anbefaler meg selv veldig og oppleve det enda en gang[:D]
 
alle fødsler er så utrolig forskjellige, og smerter oppleves forskjellig.
jeg grua meg ikke m første og fikk jo litt sjokk..[&o] det tok så lang tid og jeg hadde ikke krefter til å trykke på slutten. kjenner flere som har hatt nesten angst og fått drømmefødsel[:)]
og vet du, når din termin nermer seg, tror jeg ikke du ser så mørkt på det likevel.
 
med første hadde jeg fentanyl som smertestillende, og siste ganga supa jeg lystgass.. ser d ut som ting tar mye tid, forlang epidural!!!
d kommer jeg t å gjøre om jeg skal ha en til, men går ting relativt kjapt, tror jeg d går fint uten[;)]
 
Klart det er vondt, men det er jo tross alt en unge som kommer ut nedentil![8D][:)] Men det beste med hele fødeselen for min del var da jeg fikk begynne å presse.. For da fikk jeg arbeide med riene å ikke bare kjenne på at det var vondt! Både jeg og sambo sa under fødselen at aldri mer, han blir alenebarn.. Men så kom det en nydelig perfekt gutt ut å da var alt glemt, en fødsel var da ikke noe problem.. [:D][;)]
 
vet du hva, da riene mine satte i gang tenke jeg at dette kommer til å gjøre vondt, jeg ventet og ventet på at de skikkelige smertene skulle slå inn, og poff, så var ungen ute... 'Var det alt?' spurte jeg[:)] fødselen min tok litt over tre timer, er jo ikke så lenge det, men føltes bare som en halvtime... tok ingen bedøvelse eller noe!
 
Jeg vil ikke skremme noen med fødsel, alle fødsler er ulike- og alle har forskjellige fødselsopplevelser! og det er sant som det er sagt; når ungen er ute glemmer du smerten du har vært i gjennom! Det er en deilig følelse!
 
Og du har god grunn til å være stolt av deg selv! [:)]
 
Som du ser her, så er fødsler veldig forskjellige både mtp varighet og hvor smertefulle riene er.
Skjønner at du gruer seg, men prøv å sett deg inn i fødselens faser, vær fokusert på å puste riktig og slapp av. Får du grusomme smerter/og eller en veldig lang fødsel så ikke nøl med å be om epidural.
 
For min del kan jeg si at det ikke var verdt det (hadde aldri gjort det hvis jeg visste hvordan det kom til å gå), og at jeg ikke har glemt smerten eller hvor jævlig fødselen var selv om det er 18 mnd siden. Jeg hadde ikke gode pauser mellom riene og smerten var ubeskrivelig i 12 av de 23 timene fødselen stod på.For å toppe det hele hadde jeg en jordmor (en av de 4 jeg hadde) som var totalt fraværende. Ja, også revnet jeg bak..[&o]
Men nå hadde jeg ingen normal fødsel heller da, for babyen lå feil og presset på nerver i rygg/bekkenet slik at jeg hadde konstante smerter.
 
Men det er langt flere som har flotte fødsler heldigvis - håper du får en grei fødsel og fødselsopplevelse hvor du føler deg trygg[:)]
 
ORIGINAL: Mamman til Emil

ORIGINAL: frøken_Nina

Synes du bare skal glede deg jeg[:D] Du vet ikke hva du går til, og da kan du fokusere på at når det vonde er over så er det bare LYKKE med liten baby i armene (det er liksom litt "god-vondt"..hehe)


Sign![:)]
 
Jeg skal ikke legge under en stol at det gjorde vondt å føde, MEN, ikke på den måten som jeg trodde det ville bli... Jeg hadde forestilt meg vondt i hele magen og ryggen... dra meg i håret og slå hånden gjenom veggen smerter... Men slik var det ikke, rier var som sterke mens smerter som strålte litt nedover beina/lår... Vonde nok til at man ikke får sove og i grunnen mest pagsom etter min mening...  Etter hvert som fødselen utviklet seg gjorde de jo vondere, men jeg fikk epudural på 5 cm pga blandt annet høyt blodtrykk og fordi jeg var så himla sliten pga noen netter med søvnmangel. Derfor vet jeg ikke helt hvordan de mest intense riene er på slutten er for med epudural merket jeg så og si ingenting til de... Tok ca 2,5 time fra jeg fikk epudural til han var ute... Mot slutten merket jeg kun at jeg ikke kunne la vær å presse, er litt vanskelig å forklare, ganske uvirkelig i grunnen... Akkurat i det han kom ut synes jeg det gjorde vond, en litt skarp sviende smerte men den varte jo sikkert ikke i et minutt engeng (Hadde kun 5 press før han kom) etterpå var det kun ømt og litt ubehagelig å sy de stingene som måtte til... Etter det var det bare fryd og gammen... Knøtten var 49cm og 3110g og er selvsagt helt perfekt[:D]

Kan jo også legge til at jeg kalte riene mine kynnere helt til de tok vannet mitt på 5cm, fikk meg liksom ikke til å tro at jeg skulle føde[8|][8D][:D] Og det værste av alt, hadde vel ikke gått 1 dag engang før jeg tenkte at dette kan jeg godt gjøre igjen[8D]
 
hmmm... termin i september du MINI_MUS?
Hvorfor har ikke vi sett noe til deg inne på forumet der da?
Velkommen skal du være altså! Kjekk gjeng vi :)
 
ORIGINAL: frøken_Nina

Synes du bare skal glede deg jeg[:D] Du vet ikke hva du går til, og da kan du fokusere på at når det vonde er over så er det bare LYKKE med liten baby i armene (det er liksom litt "god-vondt"..hehe)

 
 
 
så enig, så enig[:)]
 
Back
Topp