Redd for å føde:/

MiniMus

MiniMus

Forelsket i forumet
Hei på dere jenter:)
 
Er det noen der ute som er redd for å føde??
 
D er jeg OMG etter alt jeg hører av andre har jeg lyst til å løpe asso:/[:'(]
 
Skjønner at d gjør vondt men er d så Jævlig eller????
 
Dele din FØDSEL med meg eller ???
Termin i September jeg da , og både jordmor og lege sier til meg d er ikke no å være redd for DU ER VELDIG HØY??Hva har d m saken å gjøre?
 
Takk Jenter ha en fin kveld[:)][:)][:)][:)][:)][:)]
 
Synes du bare skal glede deg jeg[:D] Du vet ikke hva du går til, og da kan du fokusere på at når det vonde er over så er det bare LYKKE med liten baby i armene (det er liksom litt "god-vondt"..hehe)
 
Er vel ingen vits i å legge skjul på at JA, det er jæv***, sannsynligvis noe av det verste/mest smertefulle du kommer til å gjøre i hele ditt liv - men det ER sant som de sier; en glemmer det etterpå, og når du får babyen din på brystet så er det verdt det.. Og den følelsen av å ha KLART det er fantastisk.. [:)]
 
 
Det var iallefall det jeg ville sagt etter første fødsel.. Etter fødsel nr to er jeg jammen ikke sikker lenger.. Får litt nervetrøbbel og pusteproblemer når jeg tenker på at jeg må gå gjennom det igjen snart.. [&:]
 
Jeg grudde meg også veldig. Men jm og lege skal ikke bare avfeie deg. Noen har det faktisk helt jævlig med å grue seg og det skal tas på alvor. Lager mye stress! Kan være greit å få samtale med jm på føden + omvisning. Lykke til
 
Heheheh jeg gleder meg det gjør jeg ,,,men jeg skal ikke høre på SKREKKKK historier tror jeg;)[;)]
 
D skal vel la seg gjøre:)
 
Hei!
 
Jeg er relativt høy (1,76) og kan ikke tro det har så mye å si for selve fødselen. Det kan ha litt å gjøre med størrelsen på selve bekkenet, men hadde ikke noen enkel fødsel da jeg fødte i februar. -lei for å si det.. Men har lest om SÅ MANGE som gruet seg veldig til fødselen også hadde de en kjempefin fødselsopplevelse! Gå inn på de ulike barselforumene og les fødselshistorier der. Og husk at det er mange ting som kan gjøre fødselen mindre smertefull. Lystgass, badekar ( det hjalp VELDIG for meg), Epidural (det turte jeg ikke med tanke på risikoen for langvarige skader, men mange sier fødselen ble nesten smertefri da), bedøvelse i underlivet etc. Fokuser på de gode historiene!
 
Jeg var klar for flere barn under en uke etter en lang, vond og slitsom fødselsopplevelse, så det er absolutt verdt det. Og husk-smerten er bare for en kort tid og nesten hele fødselen er det mellomrom mellom riene så det er ikke smerter kontinuerlig i mange timer.
 
Du kommer til å klare det helt fint!
 
Tuuuuuuusen takk jenter for at dere tok dere tid til å dele dette med meg:)
 
Det er min første så er sååååå spent at dere uffffff jaaa aner ikke:)
[:)][:)][:)][:)][:)]
 
ORIGINAL: Lalla*Victoria

Synes det er dumt å si at det er JÆVLI vondt og slik... for det trenger det ikke å være for alle [:)] såklart man kjenner det... men jeg må ærlig innrømme og si at jeg ikke synes det var så ille. Ble veldig positivt overrasket må jeg si... Var pressinga jeg synes var litt ekkel, for der mister man litt kontrollen. Og jeg føler jeg kom med masse rare presselyder. Men bare man er litt forberedt på det så går det greit. Alle sa til meg at jeg skulle bare glede meg til pressinga for da var du så glad for å slippe riene. Men jeg likte riene best jeg [:)]

 
Er det bedre å jatte med og si neeeeeida det er ikke så ille..? Det skjedde med meg første gang, og hele opplevelsen ble da et sjokk siden jeg var uforberedt.. Bedre å være ærlig og si det som det er, og så heller fremheve de positive sidene slik at en kan være forberedt!
 
Og selvfølgelig opplever alle fødselen forskjellig og har ulik smerteterskel, men jeg nekter å tro at ikke alle en eller annen gang i løpet av fødselen hadde jævlig vondt - men at minnet har bleknet veldig slik det fra naturens side er ment å gjøre [;)]
 
Da va jo ilt, selvfølgeli, men eg overlevde med god margin [;)] Vart satt igang, så veit ikkje heilt koss det er når kroppen styrer det heile sjølv, for vart ganske full av hormonar etterkvart [;)] Hadde også epirdural, pga veldi tette rier. Og nei, det blir ikkje heilt smertefritt, iallefall ikkje for meg, men det hjalp VELDIG! Angra ikkje på at eg gjorde det, og har heller ikkje hatt nokon bivirkingar etterpå. Va oppe og gjekk 1 time etter fødselen [;)] 
Seie berre ein ting eg; GLED DEG! [:D] [:D] [:D]
 
va ilag med barnefaren i fem måneder før vi forlova oss og bestemte oss for at vi ville ha et barn ilag...=)
og etter en måned begynnte i og bli kvalm og konstant dårlig...
hadde fortsat en noe rar mens men hadde jo erfart d men barn nummer en at i kunne vare gravid fordi
tester på tester ble tatt men alle var negative... til og med de legen tok... ukene gikk og alle testene dom ble tatt var negative selv om i va ganske sikker på at i va gravid... så forsvant mensen etter ca tre måneder...(hadde mensen de tre første månadane i gikk gravid men første mann)
tok enda en test hjemme og med legen... fortsatt negativ... men da vart i litt vrang på legekontoret og sa d at om han ikkje tok en gu og sjekka me nekta i og gå sa da vart d gjort og legen kunne konstantere at i hadde heilt rett... minst fem uka sa han... men da sa i d at i ville han skulle sende me på ultralyd for i trudde i va en del lengre på vei... og joda... over tre måneda va i da... nesten elleve uka faktisk...
og 15 negative graviditets testa ja...så sikker va dem jah...
tok en til etter ultralyden og den va negativ den men... tok en ny da i va 6 måneda på vei og da først va den positivt... rart me d...
igjennom heile svanger skapet va i konstant plaga med kvalme og alt som gikk ned kom opp så at i klarte og legge på me 30 kilo e ett under... og første 3 månedane gikk i faktisk ned 4 kilo au før i gikk opp...
klokka halv tolv den femte mai 02 fekk i vondt i magen gikk på do og hadde diare..
da i va ferdig på do og reiste me opp merka i at d randt mellom beina(trudde nesten i tissa på me jo) og satt me ned at... men i fekk ikkje te og tisse meir og reiste me opp men d rant fortsatt... tok på et truseinnleg og venta ti mon og sjekka d... lyst rosa... sa ifra til typen og hadde lagt se(va jo arbeidsdag dagen etter)
men sia i ikje hadde nokka ria blei vi enige om at i skulle vekke han om d vart d... la me men vart berre liggende og vri me... ville opp og ha en røyk... vi sto opp og i la me på sofa en og han satt med beina måne på fanget sitt og kosa ma me... så lurte han på koffer i va så rød i "tryne" fordi d gjør vondt va alt i klarte og frese ut tå me da... for da kom første ria... og d va pang dritt vondt med ein gang jo...
fortsatte med vonde ria men 5 min mellom... og typen fekk på me klea og vi for på sjukehuset... vart kjørt opp i rullestol for i hadde ikkje mulighet t og gå nei...
fekk opp i badekaret og sviger mor kom for ho skulle og vare med på fødselen... kom på sjukehuset kl halv 2 på natta... satt i badekaret og der fekk i og pressria som i nekta på at i hadde for da ha i måtta opp i fødesenga og d ville i ikkje enda og fødselen kom jo til og ta lang til den hadde i erfart med første som tok 4 og et halvt døgn...
jormor fekk misstake om at i pressa og sjekka opning uten og sei ifra for ellers berre nekta i ho...
der va haue på tur ut så da bar d opp i fødesenga i hui og hast og klokka ti på 6 va ungen mammas hjerteknuser kommet ut og i ha blitt to barns mor til to nydelige gutte i en alder va nesten 19=)
 
ingen smertestillende inne i bildet heller så d va ikkje så vondt egentlig... men klart d e jo vondt men ikkje verre enn at du klare d:)
 
ORIGINAL: Adny

Hei på dere jenter:)

Er det noen der ute som er redd for å føde??

D er jeg OMG etter alt jeg hører av andre har jeg lyst til å løpe asso:/[:'(]

Skjønner at d gjør vondt men er d så Jævlig eller????

Dele din FØDSEL med meg eller ???
Termin i September jeg da , og både jordmor og lege sier til meg d er ikke no å være redd for DU ER VELDIG HØY??Hva har d m saken å gjøre?

Takk Jenter ha en fin kveld[:)][:)][:)][:)][:)][:)]

 
 
3 og ei halv uke før fødsel skal i skynte me inn i huset opp tre trappe trinn...
som i selvfølgelig klare og snuble i ja... slo ikkje magen noe særlig men livmore begynner og trekke seg sammen/stramme seg med jevne mellom rom... ringer jordmor og hun sender ambulanse... så da ble d blå lys til sjukehuset
kommer dit og blir sjekket etter alle kunstens regler og får beskjed om st alt er bra... spørr om i får reise hjem men de vil registrere ctg noe meir... blir meir sjekking neste dag får ikkje reise hjem for d er litt bekymret for unger er så rolig... da må i berre sei d... ungen he vore slik heile svangerskapet og ingen he brydd se om d før...
dagen etter blir i såtte på en gele kur for og få frem nokre små ria for og se om ungen beveger seg nokka meir da... men d gjør den så klart ikkje...
blir gåend slik til dagen etter og d bestemmer seg for og sette drypp på meg for og få ut ungen for sikkerhets skylt...
dryppen skal setted kl 12... men alle historiane som i he hørt om drypp så regne i me at i he god tid fær ungen kjem så barnefaren får gjøre seg ferdig på gården før han levere sønn min hos bestemora og komme på sykehuset... i har ei venninne hos me så i skal sleppe og vare aleine... ligg og halsøv for i kjenne snart ikkje nokka i... veninna mi ligg g les vg men plutselig smell d nokka sinnsykt og i hyle for d gjør sinnsykt vondt og fostervannet fossa mellom beina mine og vennina mi får tak i jordmora... og dem får me over i hødeseng og gjør klar utstyret sitt i hui og has for der du der va hode på tur ut ja... vennina mi fe tak t barnefaren og innformere han om at no skjer og han stresse som berre d men e d rush så e d rush...
huske ikkje kor mange pressria d va men mange va d ikkje...klokka 8 min på tre e mammas princesse ute... og rian begynte faktisk halv tre... under en halv time... pappan rakk berre og komme og klippe navlestrengen han=)
så da i en alder av 21 år va i blitt tre bans mamma... håpe d bli fleir=)
christoffer va 3270 gram og 50 cm thomas andre va 3815 gram og 51 cm og lene therese va 2985 gram og 49 cm=)
 
Ohhhh så søth;)[:D][:D][:D][:D]
 
Det er jo ikke alle dette er like smertefult for....
Man bør kanskje gå ut fra at det er vondt,- men kanskje bli overrasket over at det går greiere enn fryktet.
 
Joda,du merker jo at du føder![;)]
Men om det var totalt ille,så ville jo ikke folk fått flere barn...[;)]
Hmmm...Det at lege og jormor sier du er høy går sikkert på at da har du ikke smalt bekken!
Kommer til å gå kjempe bra skal du se! Kroppen klarer den prosessen helt supert!!![:)]
 
Jeg grudde også meg mye til fødselen. Det er jo ikke rart fordi jeg ble servert skrekk-historier av eldre damer på jobben. Men nå har jeg gått ut i perm og vente på terminen 12.mai. Moren min har vært utrolig god, hun trøstet meg med gode historier og minner. Hun er 51 og har tross alt født 5 barn og er like vakker og sprek som før, til og med ser 10 år yngre ut :)
 
Fortell dine nære at du gruer deg, jeg gjorde det og det har hjulpet masse.
 
Nå gleder jeg meg masse til mitt første barn kommer til verden.
 
Synes ikke du skal gå rundt å grue deg til fødselen. Ja, det er vondt, men det er en utrolig flott opplevelse, og smertene er fort glemt nr du får bebisen opp til deg[:)]
 
Er høy jeg også..186cm.. og alle jordmødrene jeg møtte på før fødselen sa at dette kom til å gå bra. Jeg var så høy og hadde ett rommelig bekken.
Nå ble jeg satt igang da, pga svangerskapsforgiftning, men det hele gikk som en drøm.
Tirsdag kl 11 fikk jeg en modningstablett oppi gaura. Så var det bare å vente.. Etterhvert kjente jeg det tok litt baki ryggen under kynnere,men det var ikke vondt likevell...
Lå hele dagen i senga og bare slappet av. Ca kl 23 slukket vi lyset på rommet,og la oss til å sove. Ca kl 0130 fikk jeg ei sprøyte i foten som kunne få meg til å slappe mere av og få en god søvn,eller det ville sette enda mere fart på sakene. (jeg hadde knapt sovet natten i forveien..var allerede innlagt da,helt ene og alene og lå å hørte på andre mirakel som kom til verden). Vell, sovna etter sprøyta, og kl 0430 skulle jeg bare snu meg i senga da vannet fosset ut. Da kom riene i ett.. ei stor og ei lita..hele tiden.. Skulle legge meg i badekar,men ble dårlig med tid til det..jeg åpnet meg rundt fingrene til jordmora fra 3 -8 cm, og ble bare liggende i senga. Ikke hadde jeg smertestillende i tankene engang.. Vell kl 0540 kom første pressrie,og 0550 var gutten ute[:)] En drømmefødsel. Så selve fødselen her tok 1 time og 20 min.
 
Ohhhhhhhh;)Sååå koselig å høre sånne fine historier er nesten ikke redd lengre og det kan
jeg TAKKE DERE JENTER
 
Ser du har fått mange fine historier allerede, men slenger allikevel ut en kortversion av min:
 
Startet med rier og vannavgang 02:30
Var veldig usikker på om jeg hadde rier, eller kynnere. Kjente at magen strammet seg, og det føltes mer som om jeg måtte drite liksom. (sånn magesjau-vondt) Men, vi dro på sykehuset for sjekk allikevel.
Ble skrevet inn 03:15. Hadde 4cm gitt, ble skrevet inn og fikk tildelt rom. JM gikk og jeg hoppa i dusjen. Riene ble litt vondere, men jeg skrudde bare på mer varmtvann så kjente jeg de ikke i det hele tatt. Etter en halvtime fikk jeg ikke lov av sambo å dusje mer. [8|] Når jeg slo av vannet kjente jeg at riene var blitt litt vondere ja.. men, hadde kun smerter nede i magen, og kjentes akkurat ut som akutt magesykevondt. Så lenge jeg gikk rundt i rommet var det greit, men jeg klarte ikke å ligge. Rundt 5 kom jm inn og ville gi meg akupungtur. Da hun hadde satt 3 nåler og jeg hadde hatt rier mellom hver nål ville hun sjekke åpningen igjen. Da jeg skulle reise meg hadde jeg 9cm og pressriene begynte. Så da ble nålene nappet ut igjen, og det var bare til å legge seg ned å presse [:D] Pressriene var ikke vonde, men utrolig slitsomme. Jeg "sov" nesten mellom hver rie, kjente ingen vondter når hun kom ut heller. 06:15 var snuppa ute. Fikk et lite klipp på 2-3cm som jeg ikke viste om før jm begynte å sy.
 
Gikk kjempegreit syns jeg, hadde jo en fødsel på under 4timer, og uten smertestillende. :)
 
Håper (er egentlig sikker) på at du også får en kjempefin fødselsopplevelse.
 
Jeg ble satt i gang pga av vannavgang og ingenting skjedde av seg selv på to dager, og det er mange som sier at det er verre det, men jeg hadde i følge legen min en fødsel helt etter boka og gruer meg absoultt ikke til neste gang.
 
jeg ble satt i gang kl halv 9 om morgenen, spiste frukost og gikk og trakka rundt, hadde 2 cm åpning da jeg ble satt i gang. Allerede kl 11 hadde jeg tette rier, kom med mellom 1 og 2 min men var på langt nær effektive nok. Kl 14 fikk jeg epidural etter at de overtalte meg til den, jeg hadde litt skrekk for den sprøyta men gikk så fint atte[:D] De mente jeg burde ta epiduralen så jeg fikk slappet av og spare krefter til pressriene. Halv tre var epiduralen satt og jeg ble sjekket 4 cm åpning, jeg fikk super hjelp av epiduralen og sovnet og sov til klokken var nesten tre, følte jeg måtte på do, og fikk lov så lenge jeg ikke pressa, sa etterpå at jeg følte jeg måtte presse, virkelig måtte presse så da sjekket hun meg og så på meg med store øyne og sa nå kommer babyen!! WHAT??? Den var jeg IKKE forberedt på da nei, trodde det tok lang tid med den åpningfasen jeg, men jeg hadde gått fra 4-10 cm åpning på en halvtime og jeg sov meg gjennom det[:D][8D] Har fått noen "stygge" blikk fra venner på den ja[8D] Ting skjedde da veldig fort og etter litt pressing (og en sambo som spør under verste riene om jeg skal ha fler!![8D]) så kom snuppa til verden kl 16.16. Fikk et par pyntesting og det var det. Greit nok at jeg fikk epidural, men hadde alikavel trodd det skulle være mye verre, men jeg var heldig.
 
Jeg tenkte før jeg fikk at når mamma hadde gjort det 6 ganger så skulle nå jaggu meg jeg klare 1 ihvertfall!!

Det går nok så bra atte med deg!!! Ønsker deg masse lykke til med fødsel, du har så ufattelig mye å glede deg til, og alle de vondtene du har i mage/rygg under fødsel, de forsvinner med en gang nurket ditt er ute!![:D] Ha kamera klart og kos deg!![:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp