Så ligger jeg her i sengen i Roma. 1000 tanker i hodet. Så mange spørsmål..ingen klare svar.
I går var den 6.dagen vår her. Vi har sett alt vi ville, gått rundt i mange dager. I går var bare kosedag. Spise is i skyggen på en trapp. Se folkeliv på torget. Gå innom kirker. Og utenfor st.agostin gikk min samboer ned på kne og fridde. Han fikk mitt ja,<3 og applaus og jubel fra maaaange tilskuere vi spiste good mat, daffet rundt i butikker, så lykkelig. Reiste hjem til Hotellet. Hadde sex. OG så kom blodet..masse blod..med klumper i..kroppen ble kald, hjertet ble kaldt, all lykke forsvann. Mannen gikk i resepsjonen, forklarte og de ringte ambulanse. Jeg lå på sengen og gråt, han trøstet. Ventet og ventet..tre personer kom fra ambulansen. INGEN kunne særlig engelsk..resepsjonisten kom opp og fungerte som tolk. Vi reiste til sykehuset. Ingen kunne engelsk der heller..svarte på noen spørsmål de hadde i en bok. Klatret opp i stolen. Mannen måtte stå på andre siden av forhenget. De sjekket livmorhalsen. Om den er ok, det vet jeg ikke. De tok innvendig UL. En sprell levende baby kom frem fikk også høre hjertelyden bambino good, sa de. Mini låg og vinket. Så fann de noe annet. En rift eller noe. De målte og styret på. Etter en stund fikk også vordende far vite at mini sprellet de skulle forklare ting. Og Google translate ble veldig god.
Morkaken min har løsnet litt. Sa de. Jeg fikk en sprøyte. De skrev ut medisiner, vaginale tabeletter. En morgen, en kveld. Og beskjed om å ligge helt i ro. Ikke gå, ikke sole meg. Holde sengen helt til avreise.
Ringte fastlegen min i dag tidlig. Han visste ikke om medisinen, men leste det var et hormon preparat. Han anbefalte å ikke ta de. I Norge behandler man ikke blødninger som skjer før uke 12. Så har jeg prøvd å ringe sykehus, ingen svar, ringte så volvat. De hadde ikke hørt om medisinen før. Ville ikke anbefale hverken det ene eller andre. Men sa at et sykehus skulle jo være til å stole på. Var opp til oss.
Jeg har googlet nå. I Amerika blir det gitt for å hindre aborter før uke 12. Det blir gitt til kvinner som mangler et hormon, som har vansker med å bli gravid, og som har en livmor som ikke godtar baby, men ser på det som fremmedlegeme.
Om jeg har en slik hormon mangel aner jeg ikke. Men vi måtte bruke masse hormoner for å bli gravid.
Medisinen heter Prometrium. Vi ligger her kjempe forvirret. Skal vi ta medisinen eller ikke? Hva hadde dere gjort?
Dette er bare så vanskelig.. det som skulle bli en lykkelig ferie ender nå i tvil og misnøye..
I går var den 6.dagen vår her. Vi har sett alt vi ville, gått rundt i mange dager. I går var bare kosedag. Spise is i skyggen på en trapp. Se folkeliv på torget. Gå innom kirker. Og utenfor st.agostin gikk min samboer ned på kne og fridde. Han fikk mitt ja,<3 og applaus og jubel fra maaaange tilskuere vi spiste good mat, daffet rundt i butikker, så lykkelig. Reiste hjem til Hotellet. Hadde sex. OG så kom blodet..masse blod..med klumper i..kroppen ble kald, hjertet ble kaldt, all lykke forsvann. Mannen gikk i resepsjonen, forklarte og de ringte ambulanse. Jeg lå på sengen og gråt, han trøstet. Ventet og ventet..tre personer kom fra ambulansen. INGEN kunne særlig engelsk..resepsjonisten kom opp og fungerte som tolk. Vi reiste til sykehuset. Ingen kunne engelsk der heller..svarte på noen spørsmål de hadde i en bok. Klatret opp i stolen. Mannen måtte stå på andre siden av forhenget. De sjekket livmorhalsen. Om den er ok, det vet jeg ikke. De tok innvendig UL. En sprell levende baby kom frem fikk også høre hjertelyden bambino good, sa de. Mini låg og vinket. Så fann de noe annet. En rift eller noe. De målte og styret på. Etter en stund fikk også vordende far vite at mini sprellet de skulle forklare ting. Og Google translate ble veldig god.
Morkaken min har løsnet litt. Sa de. Jeg fikk en sprøyte. De skrev ut medisiner, vaginale tabeletter. En morgen, en kveld. Og beskjed om å ligge helt i ro. Ikke gå, ikke sole meg. Holde sengen helt til avreise.
Ringte fastlegen min i dag tidlig. Han visste ikke om medisinen, men leste det var et hormon preparat. Han anbefalte å ikke ta de. I Norge behandler man ikke blødninger som skjer før uke 12. Så har jeg prøvd å ringe sykehus, ingen svar, ringte så volvat. De hadde ikke hørt om medisinen før. Ville ikke anbefale hverken det ene eller andre. Men sa at et sykehus skulle jo være til å stole på. Var opp til oss.
Jeg har googlet nå. I Amerika blir det gitt for å hindre aborter før uke 12. Det blir gitt til kvinner som mangler et hormon, som har vansker med å bli gravid, og som har en livmor som ikke godtar baby, men ser på det som fremmedlegeme.
Om jeg har en slik hormon mangel aner jeg ikke. Men vi måtte bruke masse hormoner for å bli gravid.
Medisinen heter Prometrium. Vi ligger her kjempe forvirret. Skal vi ta medisinen eller ikke? Hva hadde dere gjort?
Dette er bare så vanskelig.. det som skulle bli en lykkelig ferie ender nå i tvil og misnøye..