Røykeslutt

Jeg slet med røyksuget igjennom hele svangerskapet og ammeperioden, og begynte å røyke igjen etter det. Prøvde å slutte mange ganger med forskjellige hjelpemidler, men klarte det ikke.

Plutselig en dag gikk jeg og kjøpte meg mild snus, den minste typen, og vet ikke engang om det var nikotin i den :p
Så kutta jeg ut røyken, men gikk likevel ut for å ta meg en snus, på samme måten som jeg gjorde med røyk :p Tok en pause fra alt på fem-ti minutter, gjerne med en iskaffe eller kald cola, koset meg skikkelig. Det ble en substitutt for røyken, og det funket.

Jeg visste at røyksuget mitt ikke gjaldt nikotinavhengighet, det var kun psykisk. Kosen med den pausen som du nevner. Siden jeg fikk det i snusen, klarte jeg å bli kvitt røyksuget. Etter ca to måneder med snus, sluttet jeg med det også, men tok likevel en tur ut på trappa for å ta en pause. Kikket litt på mobilen, eller bare trakk frisk luft :p Jeg klarte å bli kvitt alt, det er nå to år siden, og jeg er så sinnsykt glad for at jeg ikke kjenner røyksuget lengre, det en en lettelse!

Nå er jo dette tipset mitt litt dumt da siden det gjelder snus, men i det lange løp var det en god utvei :)
Har snusa litt i perioder når eg røyka. Og det hjelper ikkje på samme måten :p men klarer og holde meg borte fra det og nå som er ammer. Men kvir meg til suget når ammingen er over. Sa klarer eg ikkje og motstå så "lett".
 
Jeg kjenner følelsen veldig godt. Det jeg mente med innlegget mitt er at vi lurer oss selv til å tro at røyken gir oss noe bra , som en time out, men at sånn er det faktisk ikke egentlig. Jeg tenkte akkurat som deg, så jeg vet hva du mener, men... Ja, jeg skulle ønske jeg kunne forklare uten å høres ut som en bedreviter.. Jeg prøver, og så håper jeg du ikke misforstår meg.
Man husker røyken som noe som hjelper mot stress fordi man var avhengig av nikotin da man røkte. Når man da var stresset var deler av stresset at man trengte nikotin (selv om det også var andre ting), så når man røkte ble så klart deler av stresset borte. Hvis du aldri har røkt vil selvsagt en sigarett ikke ha den effekten. Det er bare når du er avhengig den hjelper. Så lenge du tror sigaretten er mer enn en måte å få i seg nikotin på, så kommer du til å være psykisk avhengig.
Hvis du ønsker å fortsette som ikkerøyker, så anbefaler jeg å jobbe med tankene dine, lese boken jeg anbefalte og evt andre gode bøker om temaet og se på folk rundt deg som røyker (hvordan røyken påvirker dem). Du sier du bare må holde ut, men det hadde jeg aldri klart. Å la være på ren viljestyrke er utrolig tungt. Jeg slapp det, på grunn av aha-opplevelsen jeg fikk da jeg begynte å jobbe med tankene mine. Når jeg skjønte hvordan det virkelig hang sammen, så opplevde jeg aldri suget igjen. Da trengte jeg plutselig ikke røyken for å få den time out-en, nesten hva som helst annet gjorde samme nytte.
Usj, dette blir bare masete. Jeg skriver masse nå fordi jeg så veldig gjerne skulle ønske at du (og andre) kunne få ha det sånn som meg. Ja, med røyken, altså. :p Jeg trodde at hvis jeg sluttet så kom jeg til å savne røyken og slite med suget. De fleste rundt meg som slutter har det sånn. Mange begynner igjen. Jeg føler liksom at jeg oppdaget noe stort, og har ikke hatt noe røyksug eller ønske om å røyke siden jeg sluttet. Det er ikke noe slit, ikke noe savn, ingen negative tanker. Og når jeg leser sånt som du skrev, så blir jeg så innmari glad for at jeg slipper å ha det sånn.

Anyway, nå skal jeg slutte å mase på deg. Håper du finner ut av det! :)

Signere denne :-) les boken den gav meg samme aha opplevelsen og jeg kommer aldri til å ha lyst på røyk igjen :-)
 
Jeg har alltid sagt at den dagen jeg blir gravid, DA skal jeg slutte å røyke, for da har jeg jo en god grunn... positiv test søndag, men må ærlig inndrømme at jeg ikke har slutta sånn på dagen som jeg sa jeg skulle.. :( men har derimot trappa ned BETRAKTELIG! har gått fra gjerne 20 om dagen til rundt 5, så jeg er jo på vei :)
Så selv med en såå god motivasjon som en liten spire i magen, er det vanskeligere enn jeg selv skulle tro.. :(
Samboeren min lovte å slutte sammen med meg, men han røyker sikkert dobbelt så mye :P
 
Det verste suget har roa seg:D ønsker og samsove og amme lenge så vis eg holder ut dei mnd så er det sikkert litt lettere etterpå :)
 
Jo mer sliten jeg er, jo mer lyst på røyk har jeg. Men det smaker dritt og lukter høgg, når man ikke lenger er vant til det. Egentlig tror jeg det bare er den lille friperioden jeg vil ha, og liksom trekke noe dypt inn i lungene. Jeg har vurdert å ta meg en røyk, men så syns jeg jo at røyking er blitt skikkelig ekkelt.
 
Back
Topp