Røykeslutt

Lykkeliten Nr 3

Lykkeliten Nr 3

Elsker forumet
Aprillykke 2016
Noen som har slutta og røyke her? Eg har slutta hver gang eg har gått gravid og amma. Men begynt igjen når minste var 1,5 år. Mellomste 1 år og nå har eg baby på 3 uker som fortsatt ammes. Tenker på røyk hele tiden. Sysnt det er "lett" og ungå når eg er gravid. Da klarer eg og holde meg unna. Og samme når eg ammer. Men nå begynner det og bli vanskelig. Det er siste barnet så om eg sprikker kommer eg aldri til og klare og slutte. Så må tvinge meg selv til og ikkje røyke. Veit at eg ikkje klarer og legge det fra meg om eg prøve og. Men eg mangler veldig motivasjon til og holde meg. Tenker på røyk hver dag. Spesielt etter babyen blei født. Føler ingen ting kan tilfredsstille det behovet :p hørres teit ut. Men røykesuget går ikkje over :/ trenger motivasjon til og ikkje begynne igjen. Vil virkelig holde meg røykfri resten av livet. Men mannen min og er på grensa til og sprikke. Og da klarer ikkje eg og holde meg om han har røyk i huset.. Så må ha motivasjon til han og :p helsa vår og penger er ikkje god nokk grunn :/ gode råd ??
 
Da jeg slutta var jeg på en måte bare ferdig med å røyke. Og jeg slutta heldigvis 7 mnd før jeg ble gravid, for det ENESTE jeg hadde seriøst craving på under graviditeten var røyk!

Det som funka (da jeg gikk gravid) var:
Tyggis (vanlig, ikke sånn med nikotin)
Strikking (noe å holde fingrene i gang med)
Frisk luft
Vannmelon
Stormkyss
 
Man må vel bare finne en annen vane. Greier ikke å slutte selv og røyker igjen etter barn nr 2. Men svigerfar tygger tyggis konstant enda selv om han slutta for mange år siden. Mamma sier det fortsatt frister selv om hu slutta før jeg ble født. Er verre for noen enn andre og man må bare finne der som fungerer. Jeg har enda ikke funni det desverre.
 
Eg slutta samme dagen eg fikk positiv test sist gang. Eg begynte å tygge tyggis og strikke av alle ting :-P dette hjalp meg iallefall, har ikke rørt en røyk siden da og det er 8 år siden ;-)
 
Det er savner mest er og ta ein røykepause.. Gå ut av huset og sitte ute i fred og ta ein røyk. Blir ikkje det samme uten og røyke :p synst det hjelper mot stress selv om det ikkje stemmer :p føler eg putter mat og snop i munnen hele dagen for og ha noe og gjør og ha prøve og bli kvitt suget. Noe som endre opp meg at eg fortsatt har 10 kg for masse på kroppen etter fødselen. Og den beste måten eg har "slanka" meg med før er og røyke :p da spiser eg mindre :p er masse i bevegelse men hjelper ikkje når eg spiser mer :p
 
Holde hendene opptatt med noe, og fisherman eller tyggis eller pusse tennene.
Ellers så hjelper det meg å tenke at jeg klarer å holde ut ti sekunder til... så teller jeg til ti. Om nødvendig gjentar jeg, det verste suget forsvinner i løpet av et minutt. Og ti sekunder virker alltid overkommelig.
 
Har du lasta ned appen slutta? Den hjalp meg veldig da jeg så hvor mye jeg sparte og hvor lenge jeg hadde holdt meg uten :)
 
Babybambi91 skrev:
Har du lasta ned appen slutta? Den hjalp meg veldig da jeg så hvor mye jeg sparte og hvor lenge jeg hadde holdt meg uten :)
Klikk for å utvide …
Har den. Men pengene er ikkje nokk motivasjon :p hadde trodd eg sparte mer :p men dei pengene blir sikkert brukt på snop istedenfor. Noe som eg ikkje spiser til vanlig :p men etter røyke slutt har eg spist masse :p
 
Når jeg og kjæresten slutta, motiverte vi hverandre med å ha litt konkurranse. Vi er begge dårlige tapere, så det å tape (gi etter og ta en røyk) ville blitt ett vanvittig stort nederlag.. Gikk faktisk lettere enn forventet.
 
Har sluttet å røyke med mitt første svangerskap men var dom å begynnta igjen :( slutta no når eg blei gravid igjen . Er min 8 mnd å håper virkelig eg ikke begynner men tviler sterkt på at eg skal klare å holde meg når den lille er større :/ savner etter røyk er stort . Bare gå ut alene å ta seg en røyk eller det sosiale med vennene mine som røyker nei huff savnet er fort stort ! Mannen røyker jo og . Så kommer til å bli vanskelig å holde seg unna fordaom det er det beste ! Røyk forer jo til ingenting! Du kan gjer det for barna dine . La dei slippe å vokse om med foreldre som røyker . Mindre sjangs at dei vil begynne då :)
 
Begge her sluttet å røyke for ca 8 mnd siden, ikke stort savn for oss selvom vi var begge utrolig avhengige og under svangerskapet med snuppa var det et eneste stort mareritt!

Jeg brukte nikotin plaster i ca en mnd, behøvde ikke bruke mer overraskende nok og mannen brukte tyggegummi (også nikotin).
Vi var begge innstilt på det og måtte jobbe med våres egne avhengig, jeg mest av selve nikotinen og mannen av ritualene rundt, vet at hadde vi bare plutselig sluttet så ville vi nok hvert gretne og hatt røyksug men det har vi heldigvis ikke, bare utrolig takknemlig for å være ferdig med det!
 
Samsov litt med babyen og kjenn på kosen, varmen og lukten i sengen. Det kan du ikke gjøre om du/dere begynner å røyke. Samsoving og røyk er fy fy og øker faren for krybbedød! Tenk på barna når du vil ha røyk. Hvor godt det er for de å ha foreldre som ikke lukter sur ekkel røyk. Hvor kjekt det er for de å kunne bare gjøre ting istedenfor å få svar som "vent litt, mamma skal bare ha seg en røyk først". Mitt kjedeligste barndomsminne, ikke værst bare kjedeligst. Hehe. Røyker selv og skal slutte nå 1. Mai :D jeg skal også bort til svigermor å lære meg å strikke i kveld for å ha noe i hendene :D jeg kommer å ta strikketøyet med ut på trappen noen ganger for dagen for å få den pausen! Det er jammen ikke lett. Stå på videre!!!
 
Viktig å tenke at røyking ikke er noe "Å gjøre på". Dersom du føler du trenger en pause fra jobb etc, gå ut og ta deg en pause som da du røykte. Sluttet for to år siden. Jeg fortsatte å drikke kaffi, øl og de tingene som jeg pleide å gjøre sammen med røyk.
 
Den følelsen du har nå var grunnen til at jeg ville slutte. Du tror du savner røyken, men det som egentlig skjer er at den psykiske avhengigheten din skriker etter nikotin. Det er ren avhengighet, ikke kos. Hvis du klarer å innse det, så forsvinner suget. Jeg var storrøyker i 17 år og trodde aldri jeg skulle klare å slutte. Rett og slett fordi jeg elsket å røyke. Når jeg fikk åpnet øynene og endret tankegangen var det ikke noe problem å være røykfri, det var bare godt. Tenk bare på hvor mye energi røyken tar fra deg nå, hvor mye tid du bruker på å tenke på den, og du røyker ikke engang! Såpass tak har den i deg.

Har du lest "Endelig ikkerøyker" av Allen Carr? Jeg sluttet ikke da jeg leste den, men den gav med noen aha-opplevelser som hjalp meg senere.

Uansett hva du gjør, så lykke til! :)

Edit: Jeg har vært ikkerøyker i over fem år nå, og jeg har ikke hatt lyst på røyk siden jeg sluttet. Helt sant!
 
Last edited:
Romle skrev:
Den følelsen du har nå var grunnen til at jeg ville slutte. Du tror du savner røyken, men det som egentlig skjer er at den psykiske avhengigheten din skriker etter nikotin. Det er ren avhengighet, ikke kos. Hvis du klarer å innse det, så forsvinner suget. Jeg var storrøyker i 17 år og trodde aldri jeg skulle klare å slutte. Rett og slett fordi jeg elsket å røyke. Når jeg fikk åpnet øynene og endret tankegangen var det ikke noe problem å være røykfri, det var bare godt. Tenk bare på hvor mye energi røyken tar fra deg nå, hvor mye tid du bruker på å tenke på den, og du røyker ikke engang! Såpass tak har den i deg.

Har du lest "Endelig ikkerøyker" av Allen Carr? Jeg sluttet ikke da jeg leste den, men den gav med noen aha-opplevelser som hjalp meg senere.

Uansett hva du gjør, så lykke til! :)

Edit: Jeg har vært ikkerøyker i over fem år nå, og jeg har ikke hatt lyst på røyk siden jeg sluttet. Helt sant!
Klikk for å utvide …
Tror ikkje eg savner nikotin. Men den muligheten til og gå på trappa og ta ein røyke pause. Klarer ikkje og finne noe som gir med den samme timeout følelsen. Og det er klart at alt ligger i hodet. Det er grunnen til at eg klarte og slutte på dagen hver gang eg blei gravid. Men er noen dager suget er sterkere en andre. Er jo "bare" og holde ut. Men mangler motivasjon. Hadde er ikkje Amma så hadde eg begynt :( så får amme lenge tenker eg :p
 
Lykkeliten Nr 3 skrev:
Tror ikkje eg savner nikotin. Men den muligheten til og gå på trappa og ta ein røyke pause. Klarer ikkje og finne noe som gir med den samme timeout følelsen. Og det er klart at alt ligger i hodet. Det er grunnen til at eg klarte og slutte på dagen hver gang eg blei gravid. Men er noen dager suget er sterkere en andre. Er jo "bare" og holde ut. Men mangler motivasjon. Hadde er ikkje Amma så hadde eg begynt :( så får amme lenge tenker eg :p
Klikk for å utvide …
Jeg kjenner følelsen veldig godt. Det jeg mente med innlegget mitt er at vi lurer oss selv til å tro at røyken gir oss noe bra , som en time out, men at sånn er det faktisk ikke egentlig. Jeg tenkte akkurat som deg, så jeg vet hva du mener, men... Ja, jeg skulle ønske jeg kunne forklare uten å høres ut som en bedreviter.. Jeg prøver, og så håper jeg du ikke misforstår meg.
Man husker røyken som noe som hjelper mot stress fordi man var avhengig av nikotin da man røkte. Når man da var stresset var deler av stresset at man trengte nikotin (selv om det også var andre ting), så når man røkte ble så klart deler av stresset borte. Hvis du aldri har røkt vil selvsagt en sigarett ikke ha den effekten. Det er bare når du er avhengig den hjelper. Så lenge du tror sigaretten er mer enn en måte å få i seg nikotin på, så kommer du til å være psykisk avhengig.
Hvis du ønsker å fortsette som ikkerøyker, så anbefaler jeg å jobbe med tankene dine, lese boken jeg anbefalte og evt andre gode bøker om temaet og se på folk rundt deg som røyker (hvordan røyken påvirker dem). Du sier du bare må holde ut, men det hadde jeg aldri klart. Å la være på ren viljestyrke er utrolig tungt. Jeg slapp det, på grunn av aha-opplevelsen jeg fikk da jeg begynte å jobbe med tankene mine. Når jeg skjønte hvordan det virkelig hang sammen, så opplevde jeg aldri suget igjen. Da trengte jeg plutselig ikke røyken for å få den time out-en, nesten hva som helst annet gjorde samme nytte.
Usj, dette blir bare masete. Jeg skriver masse nå fordi jeg så veldig gjerne skulle ønske at du (og andre) kunne få ha det sånn som meg. Ja, med røyken, altså. :p Jeg trodde at hvis jeg sluttet så kom jeg til å savne røyken og slite med suget. De fleste rundt meg som slutter har det sånn. Mange begynner igjen. Jeg føler liksom at jeg oppdaget noe stort, og har ikke hatt noe røyksug eller ønske om å røyke siden jeg sluttet. Det er ikke noe slit, ikke noe savn, ingen negative tanker. Og når jeg leser sånt som du skrev, så blir jeg så innmari glad for at jeg slipper å ha det sånn.

Anyway, nå skal jeg slutte å mase på deg. Håper du finner ut av det! :)
 
Romle skrev:
Jeg kjenner følelsen veldig godt. Det jeg mente med innlegget mitt er at vi lurer oss selv til å tro at røyken gir oss noe bra , som en time out, men at sånn er det faktisk ikke egentlig. Jeg tenkte akkurat som deg, så jeg vet hva du mener, men... Ja, jeg skulle ønske jeg kunne forklare uten å høres ut som en bedreviter.. Jeg prøver, og så håper jeg du ikke misforstår meg.
Man husker røyken som noe som hjelper mot stress fordi man var avhengig av nikotin da man røkte. Når man da var stresset var deler av stresset at man trengte nikotin (selv om det også var andre ting), så når man røkte ble så klart deler av stresset borte. Hvis du aldri har røkt vil selvsagt en sigarett ikke ha den effekten. Det er bare når du er avhengig den hjelper. Så lenge du tror sigaretten er mer enn en måte å få i seg nikotin på, så kommer du til å være psykisk avhengig.
Hvis du ønsker å fortsette som ikkerøyker, så anbefaler jeg å jobbe med tankene dine, lese boken jeg anbefalte og evt andre gode bøker om temaet og se på folk rundt deg som røyker (hvordan røyken påvirker dem). Du sier du bare må holde ut, men det hadde jeg aldri klart. Å la være på ren viljestyrke er utrolig tungt. Jeg slapp det, på grunn av aha-opplevelsen jeg fikk da jeg begynte å jobbe med tankene mine. Når jeg skjønte hvordan det virkelig hang sammen, så opplevde jeg aldri suget igjen. Da trengte jeg plutselig ikke røyken for å få den time out-en, nesten hva som helst annet gjorde samme nytte.
Usj, dette blir bare masete. Jeg skriver masse nå fordi jeg så veldig gjerne skulle ønske at du (og andre) kunne få ha det sånn som meg. Ja, med røyken, altså. :p Jeg trodde at hvis jeg sluttet så kom jeg til å savne røyken og slite med suget. De fleste rundt meg som slutter har det sånn. Mange begynner igjen. Jeg føler liksom at jeg oppdaget noe stort, og har ikke hatt noe røyksug eller ønske om å røyke siden jeg sluttet. Det er ikke noe slit, ikke noe savn, ingen negative tanker. Og når jeg leser sånt som du skrev, så blir jeg så innmari glad for at jeg slipper å ha det sånn.

Anyway, nå skal jeg slutte å mase på deg. Håper du finner ut av det! :)
Klikk for å utvide …
Skal teste boken :) var ein "gammel tante" som holdt babyen min i selskap i dag. Og det lukta røyk av han når vi kom hjem. Det var motivasjon til og holde meg lenge.. Fy så ekkelt. Vil såklart at barna skal vokse opp i ett røykfritt miljø. Det er nokk grunnen til at eg blei så lett avhengi selv. Pappa røyka inne og i bilen. Sysnt den første røyke smakte supert . Så hadde nokk fått i meg nikotin fra eg var liten og starta og røyke når eg var 12-13 :/ ikkje bra :p
 
Har du holdt deg unna røyk så lenge så er suge kun "i hodet", ikke en abstinens lenger. Så det er kun viljestyrke som skal til. Men det kan hende du føler behov for nikotin fordi du er stresset/sover for lite/mangler noe.

Ang motivasjon så les deg litt opp på passiv røyking. Og nei det hjelper ikke å gå ut å røyke;) Du puster ut giftige stoffer lenge etter du har røyket.
 
Forstår deg veldig godt..jeg slutta også når jeg ble gravid og det gikk i grunnen veldig bra fordi jeg var så dårlig veldig lenge. Nå er jeg i 8 mnd og kvalmen gav seg for noen mnd siden. Og ca de siste 2 mnd har jeg fått veldig lyst på røyk igjen. Jeg vet jo at det ikke er et fysisk behov, men kun psykisk. Jeg savner også veldig å kunne sette meg ut på verandaen i fred og ro å slappe av med en røyk alene :p Er så redd for å begynne igjen etter svangerskapet.. håper jeg kan klare å holde meg asså.. Lykke til :)
 
Jeg slet med røyksuget igjennom hele svangerskapet og ammeperioden, og begynte å røyke igjen etter det. Prøvde å slutte mange ganger med forskjellige hjelpemidler, men klarte det ikke.

Plutselig en dag gikk jeg og kjøpte meg mild snus, den minste typen, og vet ikke engang om det var nikotin i den :p
Så kutta jeg ut røyken, men gikk likevel ut for å ta meg en snus, på samme måten som jeg gjorde med røyk :p Tok en pause fra alt på fem-ti minutter, gjerne med en iskaffe eller kald cola, koset meg skikkelig. Det ble en substitutt for røyken, og det funket.

Jeg visste at røyksuget mitt ikke gjaldt nikotinavhengighet, det var kun psykisk. Kosen med den pausen som du nevner. Siden jeg fikk det i snusen, klarte jeg å bli kvitt røyksuget. Etter ca to måneder med snus, sluttet jeg med det også, men tok likevel en tur ut på trappa for å ta en pause. Kikket litt på mobilen, eller bare trakk frisk luft :p Jeg klarte å bli kvitt alt, det er nå to år siden, og jeg er så sinnsykt glad for at jeg ikke kjenner røyksuget lengre, det en en lettelse!

Nå er jo dette tipset mitt litt dumt da siden det gjelder snus, men i det lange løp var det en god utvei :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp