Hei,
Jeg har aldri laget noe innlegg på forumet her før, og er litt usikker på om jeg valgte riktig plass å opprette tråden, men prøver likevel for jeg trenger sart noen råd.
Min sønn på 1,5 år ble idag bitt i ansiktet av naboens hund. Hunden var i bånd, men sønnen min var på ingen måte truende eller kastet noe eller noe som helst, han var 1-1,5 meter fra hunden og var rolig. Jeg og samboer stod og pratet med hundeeier, slik at vi alle stod sammen, men jeg tenkte ikke over at hunden plutselig, uten advarsel, skulle hoppe på min sønn uprovosert
Jeg har selvfølgelig kjempedårlig samvittighet nå, så setter pris på å spares for for mange "du burde ha passet på"-kommentarer. Selvfølgelig fatter jeg jo det nå, men jeg fulgte godt med på sønnen min hele tiden for at han ikke skulle gjøre noe truende/negativt/skremme hunden. Det gjorde han heller ikke, men hunden gikk rett på ansiktet hans likevel.
Når det først skjedde gikk alt veldig fort, og vi hastet til legevakten uten å snakke mer med hundeeier da vår sønn var vår prioritet. Han slapp heldigvis å sy, men har et godt kutt i leppa og merke etter hundetenner på kinnet.. Jeg føler meg ikke trygg! Barnet vårt er 1,5 år, og jeg føler at man skal kunne være ute i nabolaget uten at man skal frykte at en hund kommer gående på tur og angriper barnet selv om barnet ikke gjør noe mot hunden. Barn løper rundt, og det er jammen ikke lett å ALLTID være en halvmeter fra en unge som løper hit og dit og ikke vil holde i hånda men gjøre alt på egenhånd..
Uansett - jeg er usikker på hva vi gjør herfra. Hundeeier har ikke tatt kontakt med oss for å høre hvordan det går med han lille, og jeg har ikke gått bort til dem etter vi kom hjem fordi jeg ikke følte jeg kunne ha en fornuftig samtale med dem akkurat i dag. Jeg er enda helt skjelven i hele kroppen, så tenkte å roe meg ned først.
Hva ville dere gjort? Ville dere politianmeldt? Evt hvilke tiltak ville dere krevd av hundeeier for å ha et sikkert nabolag? Det er 90% barnefamilier med småbarn, og jeg orker ikke tenke på hva som kunne skjedd om hunden angriper min sønn (eller andre barn!) igjen!
Det hører med til historien at hundeeier etter angrepet sa at hunden "ikke liker" barn. Det hjalp meg svært lite der jeg stod med en unge med ansiktet fullt av blod
Hjelp meg å tenke fornuftig her, i stedet for panisk mor logikk?
Hilsen en stresset, redd og frustrert mamma.
Jeg har aldri laget noe innlegg på forumet her før, og er litt usikker på om jeg valgte riktig plass å opprette tråden, men prøver likevel for jeg trenger sart noen råd.
Min sønn på 1,5 år ble idag bitt i ansiktet av naboens hund. Hunden var i bånd, men sønnen min var på ingen måte truende eller kastet noe eller noe som helst, han var 1-1,5 meter fra hunden og var rolig. Jeg og samboer stod og pratet med hundeeier, slik at vi alle stod sammen, men jeg tenkte ikke over at hunden plutselig, uten advarsel, skulle hoppe på min sønn uprovosert
Når det først skjedde gikk alt veldig fort, og vi hastet til legevakten uten å snakke mer med hundeeier da vår sønn var vår prioritet. Han slapp heldigvis å sy, men har et godt kutt i leppa og merke etter hundetenner på kinnet.. Jeg føler meg ikke trygg! Barnet vårt er 1,5 år, og jeg føler at man skal kunne være ute i nabolaget uten at man skal frykte at en hund kommer gående på tur og angriper barnet selv om barnet ikke gjør noe mot hunden. Barn løper rundt, og det er jammen ikke lett å ALLTID være en halvmeter fra en unge som løper hit og dit og ikke vil holde i hånda men gjøre alt på egenhånd..
Uansett - jeg er usikker på hva vi gjør herfra. Hundeeier har ikke tatt kontakt med oss for å høre hvordan det går med han lille, og jeg har ikke gått bort til dem etter vi kom hjem fordi jeg ikke følte jeg kunne ha en fornuftig samtale med dem akkurat i dag. Jeg er enda helt skjelven i hele kroppen, så tenkte å roe meg ned først.
Hva ville dere gjort? Ville dere politianmeldt? Evt hvilke tiltak ville dere krevd av hundeeier for å ha et sikkert nabolag? Det er 90% barnefamilier med småbarn, og jeg orker ikke tenke på hva som kunne skjedd om hunden angriper min sønn (eller andre barn!) igjen!
Det hører med til historien at hundeeier etter angrepet sa at hunden "ikke liker" barn. Det hjalp meg svært lite der jeg stod med en unge med ansiktet fullt av blod
Hilsen en stresset, redd og frustrert mamma.