Psyken i graviditeten

jeg føler meg deg, jeg hadde det sånn i første svangerskap. Jeg hadde lenge ønsket meg barn, men svangerskapet var uplanlagt og jeg opplevde ikke den lykkerusen alle snakket om. Gledet meg over babyen i magen, men samtidig så klarte jeg ikke helt å glede meg. Var en merkelig greie.

denne gangen var svangerskapet planlagt, men kjenner likevel på at jeg ikke er så glad som alle er, men etter ultralyd så slapp det litt. Nå tillater jeg meg selv å tenke at vi skal få en til og begynner å planlegge litt rundt det.

jeg er i elendig form, denne gang og forrige, og det påvirker meg veldig. Samtidig kjenner jeg veldig på humøret, påvirkes veldig av andres negativitet og blir stresset av overpoisitivitet. Ikke lett med andre ord..

Regner med ting roer seg litt når magen kommer frem og jeg kjenner liv hver dag :)
Ja får håpe hormonene tillater at vi føler på litt mer glede snart :Heartred Ferien ble jo ikke akkurat som jeg hadde forestilt heller pga dette.
 
Ja får håpe hormonene tillater at vi føler på litt mer glede snart :Heartred Ferien ble jo ikke akkurat som jeg hadde forestilt heller pga dette.

ikke min heller. Har mer eller mindre ligget rett ut. Og jeg får så enormt dårlig samvittighet for lille som ønsker at mamma skal være med på ting. Heldigvis er pappaen helt super:Heartbigred
 
Sniker fra desember. :)

Jeg var på vei ut fra en depresjon i utgangspunktet, med oppfølging fra lege og psykolog. Jeg trodde at det å oppnå graviditet skulle lette for meg, men tvert i mot ble alt mye verre. Jeg valgte å ta kontakt med jordmortjenesten tidlig, og var hos jordmor første gang i uke 7. Det var veldig godt å føle seg ivaretatt både hos noen som er gode på psykisk helse OG noen som er gode på graviditet i tillegg til at legen min var godt oppdatert mtp ev behov for sykmelding av fysisk eller psykisk årsak.

Timen hos jordmor var veldig verdifull. Jeg uttrykte stor bekymring for å miste, mens jordmor var veldig opptatt av at «her tar vi utgangspunkt i at alt går bra». Alt har blitt tatt i mitt tempo.

Jeg har hatt fem turer til privat ultralyd før oul, og etter den jeg hadde 12+5 har jeg kunnet slappe mer av. På ultralyd 16+0 så den lille ut som et lite menneske, og nå begynner magen å komme. Veien har vært lang bare hit, og selv om alle bekymringene ikke har lagt seg er det ikke like psykisk belastende som for bare 6-7 uker siden. Jeg har vært lite fysisk plaget også, og selv om det er godt NÅ har det vært en belastning i seg selv de første 12 ukene.

Mitt avsluttende poeng blir vel at de første 12 ukene kan være beintøffe, men man bør jobbe med å la kroppen få kontrollen over svangerskapet. Søk gjerne hjelp hos jordmor eller lege ved behov for å snakke om det. For det ER faktisk ingen ting man får gjort. Så enkelt, men så himla vanskelig. ❤️
 
Sniker fra desember. :)

Jeg var på vei ut fra en depresjon i utgangspunktet, med oppfølging fra lege og psykolog. Jeg trodde at det å oppnå graviditet skulle lette for meg, men tvert i mot ble alt mye verre. Jeg valgte å ta kontakt med jordmortjenesten tidlig, og var hos jordmor første gang i uke 7. Det var veldig godt å føle seg ivaretatt både hos noen som er gode på psykisk helse OG noen som er gode på graviditet i tillegg til at legen min var godt oppdatert mtp ev behov for sykmelding av fysisk eller psykisk årsak.

Timen hos jordmor var veldig verdifull. Jeg uttrykte stor bekymring for å miste, mens jordmor var veldig opptatt av at «her tar vi utgangspunkt i at alt går bra». Alt har blitt tatt i mitt tempo.

Jeg har hatt fem turer til privat ultralyd før oul, og etter den jeg hadde 12+5 har jeg kunnet slappe mer av. På ultralyd 16+0 så den lille ut som et lite menneske, og nå begynner magen å komme. Veien har vært lang bare hit, og selv om alle bekymringene ikke har lagt seg er det ikke like psykisk belastende som for bare 6-7 uker siden. Jeg har vært lite fysisk plaget også, og selv om det er godt NÅ har det vært en belastning i seg selv de første 12 ukene.

Mitt avsluttende poeng blir vel at de første 12 ukene kan være beintøffe, men man bør jobbe med å la kroppen få kontrollen over svangerskapet. Søk gjerne hjelp hos jordmor eller lege ved behov for å snakke om det. For det ER faktisk ingen ting man får gjort. Så enkelt, men så himla vanskelig. ❤️
Takk for at du tok deg tid å svare. Av en eller annen grunn hjelper det på å se at vi er tallsterke med samme problemstilling.

Selvfølgelig ikke noe gøy å høre om din situasjon, men veldig flott at du er bedre og at du har fått mye oppfølging. Min fadtlege har gitt meg nr til helsestasjon/helsesøster som er et tilbud i min bygd. Det kan nok hende det er lurt å ta opp det tilbudet :)
 
Takk for at du tok deg tid å svare. Av en eller annen grunn hjelper det på å se at vi er tallsterke med samme problemstilling.

Selvfølgelig ikke noe gøy å høre om din situasjon, men veldig flott at du er bedre og at du har fått mye oppfølging. Min fadtlege har gitt meg nr til helsestasjon/helsesøster som er et tilbud i min bygd. Det kan nok hende det er lurt å ta opp det tilbudet :)
Ja, de fleste kommuner har vel et kommunalt lavterskeltilbud med for eksempel psykiatrisk sykepleier. Min jordmor tipset meg om det. Uansett greit å finne noen å snakke med, det er tøft å gå rundt og ha det tungt uansett årsak.
 
Du er ikke alene. Jeg har moderat depresjon. Og hverdagen er tung og vanskelig. Men unner du deg noen gleder innimellom? Sånn som jeg hadde bla. en super dag på spa sammen med ei venninne. Også en annen dag dro vi ut og spiste og koste oss ved strandpromenaden. Sånne ting gjør underverker for min del, for meg blir det en pause fra den depressive hverdagen. Men merker jo at når jeg er tilbake i hverdagen er den tung igjen, men den hadde kanskje vært tyngre hvis jeg ikke hadde hatt disse gledene innimellom.
 
Du er ikke alene. Jeg har moderat depresjon. Og hverdagen er tung og vanskelig. Men unner du deg noen gleder innimellom? Sånn som jeg hadde bla. en super dag på spa sammen med ei venninne. Også en annen dag dro vi ut og spiste og koste oss ved strandpromenaden. Sånne ting gjør underverker for min del, for meg blir det en pause fra den depressive hverdagen. Men merker jo at når jeg er tilbake i hverdagen er den tung igjen, men den hadde kanskje vært tyngre hvis jeg ikke hadde hatt disse gledene innimellom.
Jeg har i ferien kanskje ikke vært så flink til å unne meg noe, da vi har vært på hytte med 5 personer og 3 dyr å forholde seg til. Alle har meninger om når vi skal spise middag, og kommer med kommentarer om man sover lenge og ikke utnytter dagen osv. Nå er vi "heldigvis" hjemme fra ferie, og i dag skal jeg og mannen på stranden å kose oss. Det er første gang jeg har gledet meg over noe på 3 uker. Så det var et veldig godt tips, tusen takk. Jeg er en sånn som synes hverdagen er kjedelig, så det kan være lurt å ha noe å glede seg til.

Veldig kjedelig å høre om din depresjon, men allikevel fint at du kan finne glede i ting du liker :Heartred
 
Vondt, men likevell godt å lese hva dere skriver.
Jeg venter nummer 3, som ikke er planlagt, men veldig velkommen. Har kjent litt på dette med psyken i dette svangerskapet. I de to forrige har jeg igrunn svevd på en rosa sky..

Både frykten for at det skal gå galt (da mannen ikke vil ha flere så tenker jeg dette kan være min siste sjanse), men mest at alt bare er tungt og uvisst.

Har nok slitt meg litt ut med 100% stilling og mye ekstravakter i sommer. Ønsket å vise for meg selv at jeg fikk det til. Og så heller gå gradert etter ferien..

Vet heldigvis det blir bedre etterhvert. Men de siste 2 mnd har vært litt tunge. Bare det at det er uplanlagt, men og økonomiske tanker, hvordan skal jeg orke 3 små? osv. Men, så kommer den rasjonelle biten i meg og sier at jeg fikser det, og at jeg er heldig å har en superdeltagende barnefar, som elsker meg og barna kjempehøyt :Heartred Kommer vi gjennom dette så kommer vi gjennom alt.
 
Vondt, men likevell godt å lese hva dere skriver.
Jeg venter nummer 3, som ikke er planlagt, men veldig velkommen. Har kjent litt på dette med psyken i dette svangerskapet. I de to forrige har jeg igrunn svevd på en rosa sky..

Både frykten for at det skal gå galt (da mannen ikke vil ha flere så tenker jeg dette kan være min siste sjanse), men mest at alt bare er tungt og uvisst.

Har nok slitt meg litt ut med 100% stilling og mye ekstravakter i sommer. Ønsket å vise for meg selv at jeg fikk det til. Og så heller gå gradert etter ferien..

Vet heldigvis det blir bedre etterhvert. Men de siste 2 mnd har vært litt tunge. Bare det at det er uplanlagt, men og økonomiske tanker, hvordan skal jeg orke 3 små? osv. Men, så kommer den rasjonelle biten i meg og sier at jeg fikser det, og at jeg er heldig å har en superdeltagende barnefar, som elsker meg og barna kjempehøyt Kommer vi gjennom dette så kommer vi gjennom alt.
Takk for at du deler. Er det et sted man kan dele tankene sine så er det jo her. Jeg håper virkelig at det ordner seg for dere og at bekymringene blir mindre :Heartred
 
Jeg merker at det endelig er på vei til å snu!
Deilig å endelig være tilbake på jobb, og ikke minst, en lettelse og glede å kunne fortelle folk rundt oss om lille Knøttet.
 
Back
Topp