Problemer med mannen

N

nosse

Andre møte med forumet
hei. Jeg og min mann har to barn sammen,hvor den minste er 16 mnder. Min mann skal snart ut i pappapermisjon og barnet er fryktelig mammadalt, og jeg tenker barnet å faren må bli mer vant til å være sammen sån at barnet ikke får sjokk av forandringene som kommer. At han må ta mer ansvar for barnet, gi det mat, skifte bleier, bade barnet osv. Å det er her problemene kommer, for han er ikke interisert i det, blir sur når jeg spør, uffer å stønner oppgitt. Jeg kan telle på en hånd hvor ofte han har skiftet bleie å badet å matet barnet. Når jeg tar det opp så sier han altid, enten at hvis du har dålig dag gidder jeg ikke å komme hjem fra jobb før du har lagt deg eller så sier han: skal du være dritkjerring nå. Eller du er så sprengt osv. Detter er fryktelig sårende å for vær gang han sier sånt så trekker jeg meg lengere bort, han kan jo ikke være så veldig glad i meg tenker jeg, han respekterer meg i allefall ikke.
Jeg har vel ingen spørsmål her så vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, mulig dere har litt tips eller råd på hvordan jeg skal få snudd dette?
 
Jeg tenker det bra han skal i permisjon å får en mulighet til og se hvor mye jobb det er med et barn og hvor glad man er for at barnet har to foreldre.
 
Jeg vet ikke om det er til hjelp, men hadde det vært situasjonen her i huset så hadde jeg pakket mine å barna's saker. Jeg hadde dratt. Det er ikke sikkert mannen hadde merket forskjell engang.
Høres sikkert ut som en "lettvint" løsning, men en slik mann hadde i allefall ikke jeg taklet!
 
nosse skrev:
hei. Jeg og min mann har to barn sammen,hvor den minste er 16 mnder. Min mann skal snart ut i pappapermisjon og barnet er fryktelig mammadalt, og jeg tenker barnet å faren må bli mer vant til å være sammen sån at barnet ikke får sjokk av forandringene som kommer. At han må ta mer ansvar for barnet, gi det mat, skifte bleier, bade barnet osv. Å det er her problemene kommer, for han er ikke interisert i det, blir sur når jeg spør, uffer å stønner oppgitt. Jeg kan telle på en hånd hvor ofte han har skiftet bleie å badet å matet barnet. Når jeg tar det opp så sier han altid, enten at hvis du har dålig dag gidder jeg ikke å komme hjem fra jobb før du har lagt deg eller så sier han: skal du være dritkjerring nå. Eller du er så sprengt osv. Detter er fryktelig sårende å for vær gang han sier sånt så trekker jeg meg lengere bort, han kan jo ikke være så veldig glad i meg tenker jeg, han respekterer meg i allefall ikke.
Jeg har vel ingen spørsmål her så vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, mulig dere har litt tips eller råd på hvordan jeg skal få snudd dette?
Klikk for å utvide …
Eg kjenner et par venninner der far ikke gjør noe som helst men så pustelig når han skal ha pappa perm så endre det seg. Eg ville ha prata med han alene når det er bare dere to og prøve å ikke klage men fortell hva du føler på en fin måte :-)
 
Hadde dratt på dagen... Høres brutalt ut men det hadde jeg faktisk gjort... Sånne folk kan bo alene, enkelt og greit.
 
bessie skrev:
Eg kjenner et par venninner der far ikke gjør noe som helst men så pustelig når han skal ha pappa perm så endre det seg. Eg ville ha prata med han alene når det er bare dere to og prøve å ikke klage men fortell hva du føler på en fin måte :)
Klikk for å utvide …
Har prata med han mange ganger, men han vil ikke prate. På meg så virker det som om han synes det er slitsomt å ta ansvar for barnet. Han er flink til å leke med barnet da.
 
Huldra88 skrev:
Har du prøvd å snakke rolig med han rundt hans tanker om permisjon, og barnets behov?
Klikk for å utvide …
Ja han sier han gleder seg til permisjonen, gå turer på fjellet dra på aktiviteter med barnet osv. Jeg vet han kommer til å gjøre en god jobb når permisjonen kommer, men barnet må bli vant til at han steller å mater. Tenker det blir lettere overgang for barnet om han begynte å gjøre litt nå. Og av erfaring fra andre barnet så vet jeg at han kommer til å sende meg melding mens jeg er på jobb hvis ting ikke går som planlagt, at de bare griner eller vanskelige, han takler ikke den biten så godt. Å være på jobb å få sinte meldinger er utrolig tøft.
 
nosse skrev:
Ja han sier han gleder seg til permisjonen, gå turer på fjellet dra på aktiviteter med barnet osv. Jeg vet han kommer til å gjøre en god jobb når permisjonen kommer, men barnet må bli vant til at han steller å mater. Tenker det blir lettere overgang for barnet om han begynte å gjøre litt nå. Og av erfaring fra andre barnet så vet jeg at han kommer til å sende meg melding mens jeg er på jobb hvis ting ikke går som planlagt, at de bare griner eller vanskelige, han takler ikke den biten så godt. Å være på jobb å få sinte meldinger er utrolig tøft.
Klikk for å utvide …

Det skjønner jeg utrolig godt at er tøft. Blir jo til at man vil slippe alt man har i hendene å komme hjem til barnet da. Du har sikkert prøvd dette, men slenger det ut uansett;
Hvis du sier at du ønsker sånn og sånn fordi forrige permisjon opplevde du det sånn og sånn.. Og at du tror det vil bli en bedre tid for alle tre om han er mer deltagende allerede nå.
Jeg håper det løser seg for dere. Ser frustrasjonen din i dette!
 
Hadde min kjære oppført seg sånn så hadde jeg kasta han ut tvert! Hardt og brutalt, for høres ikke ut som han verken er interesert i barnet sitt eller respekterer deg når han oppfører seg sånn dessverre :( Her i huset skifter far på barnet både på morgenen før han drar på jobb, og han tar kveldstellet og gir grøt før jeg ammer og legger henne, hun er 6måneder.
 
nosse skrev:
Ja han sier han gleder seg til permisjonen, gå turer på fjellet dra på aktiviteter med barnet osv. Jeg vet han kommer til å gjøre en god jobb når permisjonen kommer, men barnet må bli vant til at han steller å mater. Tenker det blir lettere overgang for barnet om han begynte å gjøre litt nå. Og av erfaring fra andre barnet så vet jeg at han kommer til å sende meg melding mens jeg er på jobb hvis ting ikke går som planlagt, at de bare griner eller vanskelige, han takler ikke den biten så godt. Å være på jobb å få sinte meldinger er utrolig tøft.
Klikk for å utvide …
Jeg hadde prøvd å snakket med ham igjen, ikke per telefon eller når barna er til stedet, du må si at du prøver siste gangen for å forklarer deg og at du vil ikke leve på en son måte, at han er i fare for å miste dere hvis han ikke endrer seg
 
Jeg hadde det sånn da mini var liten og jeg enda bodde med faren. Det er vel opplagt hvordan det endte da, og det eneste jeg har angra på var at jeg ikke gikk fra han tidligere. Han var så lite interessert i gutten at han sa ifra seg permisjonen. Når gutten var 1 1/2 flyttet vi. Jeg er så kynisk at jeg har liten tro på at mennesker forandrer seg, men ønsker deg lykke til likevel :)
 
Allegodetingermange skrev:
Jeg vet ikke om det er til hjelp, men hadde det vært situasjonen her i huset så hadde jeg pakket mine å barna's saker. Jeg hadde dratt. Det er ikke sikkert mannen hadde merket forskjell engang.
Høres sikkert ut som en "lettvint" løsning, men en slik mann hadde i allefall ikke jeg taklet!
Klikk for å utvide …
Enig!!! Hadde jeg aldri godtatt for fem øre :o
 
Kommer an på hva mannen er vant til fra før av.er han ikke vant til å hjelpe til fra før ,så blir det vanskelig å få han til å begynne nå hvis det skal bli så mye mas ut av det.Så lenge det er en fin stemning hjemme og ikke mas og kjefting så blir man mere samarbeidbar.Ta en ting av gangen,og ikke bli sinna fordi han ikke orker å hjelpe til når han er i dårlig humør.For at en mann skal forandre seg og sin oppførsel må kvinnen vite hvordan hun skal snu dette.Er det noe menn ikke liker så er det mas og det å bli beordret!! Det vet jeg av erfaring.
Vis han respekt,så får du garantert respekt tilbake,med det så mener jeg ikke at du ikke respekterer han,men hvis du forandrer deg litt så skal du se at han også kommer til å forandre seg.Garantert!


Å gå fra mannen er en rask og brutal løsning,men vil det løse alle problemene?Jeg synes ikke det.Å bare gå fra et forhold er lettere sagt enn gjort,spesielt hvis man har barn.Et lite tips er å aldri ta beslutninger når du er forbanna og sur.
Synes dere heller skal sette dere ned og prøve å komme frem til en løsning som begge er enige i.Man kommer aldri til enighet når begge er sure .Og klarer dere ikke å løse det sammen,så få hjelp!
Jeg er sikker på at han er glad i deg til tross for det han har sagt.Han sier ikke det han sier fordi han mener det,men fordi han er lei av maset.

Og ikke glem at lite søvn går veldig utover humøret!!

Mange er kanskje uenig i det jeg skriver,men jeg velger å finne en løsning på problemet istedenfor å stikke av fra det. Først når det har låst seg fra alle kanter ,så vil jeg vurdere å gå videre.
 
Vett du mini her i huset godtar ofte kun meg hvis begge er hjemme men er jeg ikke der så er pappen mer enn god nok, så hadde ikke vært noen vits i å prøvd myk overgang her... Men det hadde gått strålende når det måtte:)
 
Så bra at han gleder
nosse skrev:
Ja han sier han gleder seg til permisjonen, gå turer på fjellet dra på aktiviteter med barnet osv. Jeg vet han kommer til å gjøre en god jobb når permisjonen kommer, men barnet må bli vant til at han steller å mater. Tenker det blir lettere overgang for barnet om han begynte å gjøre litt nå. Og av erfaring fra andre barnet så vet jeg at han kommer til å sende meg melding mens jeg er på jobb hvis ting ikke går som planlagt, at de bare griner eller vanskelige, han takler ikke den biten så godt. Å være på jobb å få sinte meldinger er utrolig tøft.
Klikk for å utvide …
Så bra at han gleder seg da!!Og så bra at han liker å leke med barnet.Da har han ikke bare negative sider.Se det positive i det!
 
:)Solsikke:) skrev:
Vett du mini her i huset godtar ofte kun meg hvis begge er hjemme men er jeg ikke der så er pappen mer enn god nok, så hadde ikke vært noen vits i å prøvd myk overgang her... Men det hadde gått strålende når det måtte:)
Klikk for å utvide …
Samme her, jeg stressa også med der der. Men gikk så bra når jeg først var i jobb igjen. Unødvendig bekymringer her. Også får de raskt et godt forhold :-D
 
Nei altså... Man er da to om å få barn er man ikke?? Å selv om du er i permisjon betyr vel ikke det at du har det hele og fulle ansvaret? Permisjon betyr at du får betalt for å passe barnet mellom 8 og 4, ikke hele døgnet! Blir så provosert over slike, unnskyld meg, bortskjemte drittsekker, som tar alt og alle for gitt og bare tenker på seg selv... Og å kalle sin livsledsager og mor til sine barn for sprengt? Og å true med ikke å komme hjem?? I alle dager... Fortjener knapt å ha noen i livet sitt spør du meg...
 
Hadde ikke blitt i et forhold med en som sa slike ting.

Dette er en av grunnene til at jeg er imot pappaperm. Det blir ikke nødvendigvis bedre etter han har blitt tvunget til å være i pappaperm. Hvorfor skal ungene bli tvunget til å være med folk som ikke vil være med de?:(

Jeg ville dratt ut innimellom, på ettermiddagene eller helgen. Dratt på butikken, trene, til venninne el.

Jeg har innimellom sagt "hører du ikke at ungen din griner?" og "ungen din trenger å skiftes på". Oppfølger av "like mye din unge, hvorfor skal jeg ta det?"

Jeg ville spurt han om han kom til å ha det fulle ansvaret hele døgnet når han kom i permisjon.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp