Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Har en stemor som kom inn i bildet når jeg var 15. Ønsker ingen kontakt med henne! Er 35 nå.
Barna mine har jo en stefar, min samboer. De behandler han som om han var faren, han behandler dem som om de var hans barn <3 Jeg er forsåvidt også stemor til min samboers sønn, men der har barnemor valgt å sabotere så det holder, så det forholdet er dessverre av en helt annen karakter enn det mine barn har til sin stefar.. trist..
Har en stefar, men var 13 da han kom inn i bildet. Jeg tok det greit, syns han var (og er) en ganske slitsom fyr... Men det viktigste er jo at mamma er lykkelig, så jeg er bare blid mot ham og gjør det beste ut av det. Småsøsknene mine gjorde derimot ikke det. De har kranglet med ham siden dag èn, og nå 11 år etterpå er de fortsatt ikke mer enn overflatisk hyggelige mot hverandre.
Han har vært veldig snill mot oss, og ikke prøvd å være noen far. Mer som en onkel. Han har hele tiden hevet seg over kranglingen, og innsett at de ikke hater ham som person. Uansett hvilken mann mamma hadde funnet, hadde ikke søsknene mine likt ham.
Samboeren min har steforeldre. Foreldrene hans skilte seg når han var 7 og begge har nye. De er virkelig det man kaller en "modern family". Alle er såå gode venner, stemammaen hans og mammaen er best friends, de drar til syden sammen hele gjengen og greier. Er så fantastisk se at det
Går for noen og at de klarer legge alt vondt til side !! Faren var til og med utro med stemammaen og likevel har mammaen hans sett forbi det![]()
En eks av meg hadde et barn da vi ble sammen, som var hos oss annenhver helg en gang i uken. Barnet var fantastisk, og vi hadde en god tone og var gode venner hele tiden. Problemet var vel heller foreldrene. Moren til barnet var fremdeles forelsket i han, og sendte mail om hvor mye hun ville ha han og likte hvertfall ikke meg. faren, min samboer var en lat j... Barnet var kun mitt ansvar når det var hos oss, jeg måtte tidlig opp, lagde frokost, skiftet bleier, dusjet barnet, lekte med det, tok det med ut, laget middag osv osv, men dersom jeg reagerte på feil måte i en situasjon så var det full baluba. Og da mener jeg ikke at jeg på noen som helst måte var stygg med barnet, men om h*n f.eks datt og jeg så at det gikk helt fint og bare ropte oppmuntrende, så eksploderte han og mente jeg var kald og reservert siden jeg ikke overrøste ungen med klem og blåsing på usynlige sår.. Hvis faren til barnet hadde vært annerledes hadde jeg ikke hatt noe problemer med stemor-rollen, for barnet og jeg hadde det riktig så trivelig sammen og jeg tenker på h*n titt og ofte og håper alt er braBedre kommunikasjon, klarere roller og bedre samarbeid hadde nok gjort susen for et godt forhold for alle involverte tror jeg.
Okei, så du og søskene dine mener ikke at hun burde avsluttet forholdet av hensyn til dere?