Problematikk med steforeldre?
- Trådstarter Hellzor
- Opprettet
En eks av meg hadde et barn da vi ble sammen, som var hos oss annenhver helg en gang i uken. Barnet var fantastisk, og vi hadde en god tone og var gode venner hele tiden. Problemet var vel heller foreldrene. Moren til barnet var fremdeles forelsket i han, og sendte mail om hvor mye hun ville ha han og likte hvertfall ikke meg. faren, min samboer var en lat j... Barnet var kun mitt ansvar når det var hos oss, jeg måtte tidlig opp, lagde frokost, skiftet bleier, dusjet barnet, lekte med det, tok det med ut, laget middag osv osv, men dersom jeg reagerte på feil måte i en situasjon så var det full baluba. Og da mener jeg ikke at jeg på noen som helst måte var stygg med barnet, men om h*n f.eks datt og jeg så at det gikk helt fint og bare ropte oppmuntrende, så eksploderte han og mente jeg var kald og reservert siden jeg ikke overrøste ungen med klem og blåsing på usynlige sår.. Hvis faren til barnet hadde vært annerledes hadde jeg ikke hatt noe problemer med stemor-rollen, for barnet og jeg hadde det riktig så trivelig sammen og jeg tenker på h*n titt og ofte og håper alt er bra 
Bedre kommunikasjon, klarere roller og bedre samarbeid hadde nok gjort susen for et godt forhold for alle involverte tror jeg.
Bedre kommunikasjon, klarere roller og bedre samarbeid hadde nok gjort susen for et godt forhold for alle involverte tror jeg.
Samboeren min har steforeldre. Foreldrene hans skilte seg når han var 7 og begge har nye. De er virkelig det man kaller en "modern family". Alle er såå gode venner, stemammaen hans og mammaen er best friends, de drar til syden sammen hele gjengen og greier. Er så fantastisk se at det
Går for noen og at de klarer legge alt vondt til side !! Faren var til og med utro med stemammaen og likevel har mammaen hans sett forbi det
Går for noen og at de klarer legge alt vondt til side !! Faren var til og med utro med stemammaen og likevel har mammaen hans sett forbi det
Mamma2013
Gift med forumet
Jeg er stemamma til en gutt som blir 5 år i juli. Vært sammen med pappan hans siden han var 1,5 år. Og vi er gode venner og jeg tenker på han som min egen og behandler han og lillesøstern likt når han er hos oss annenhver uke Jeg og mamman hans kommer også godt overens, og det syns jeg er så bra for hans del Har også skilte foreldre, dem flyttet fra hverandre når jeg var 16, kommer godt overens med stefaren min Pappan min er alene nå, men kom godt overens med eksen hans og ble veldig lei meg når dem flyttet fra hverandre i fjor sommer.
Jeg og mamman hans kommer også godt overens, og det syns jeg er så bra for hans del Har også skilte foreldre, dem flyttet fra hverandre når jeg var 16, kommer godt overens med stefaren min Pappan min er alene nå, men kom godt overens med eksen hans og ble veldig lei meg når dem flyttet fra hverandre i fjor sommer.
Har en stefar, men var 13 da han kom inn i bildet. Jeg tok det greit, syns han var (og er) en ganske slitsom fyr... Men det viktigste er jo at mamma er lykkelig, så jeg er bare blid mot ham og gjør det beste ut av det. Småsøsknene mine gjorde derimot ikke det. De har kranglet med ham siden dag èn, og nå 11 år etterpå er de fortsatt ikke mer enn overflatisk hyggelige mot hverandre.
Han har vært veldig snill mot oss, og ikke prøvd å være noen far. Mer som en onkel. Han har hele tiden hevet seg over kranglingen, og innsett at de ikke hater ham som person. Uansett hvilken mann mamma hadde funnet, hadde ikke søsknene mine likt ham.
Han har vært veldig snill mot oss, og ikke prøvd å være noen far. Mer som en onkel. Han har hele tiden hevet seg over kranglingen, og innsett at de ikke hater ham som person. Uansett hvilken mann mamma hadde funnet, hadde ikke søsknene mine likt ham.
Barna mine har jo en stefar, min samboer. De behandler han som om han var faren, han behandler dem som om de var hans barn <3 Jeg er forsåvidt også stemor til min samboers sønn, men der har barnemor valgt å sabotere så det holder, så det forholdet er dessverre av en helt annen karakter enn det mine barn har til sin stefar.. trist..
Hellzor
Glad i forumet
Okei, har du hatt tanker om at din far burde avsluttet forholdet for din skyld på noe tidspunkt?
Hellzor
Glad i forumet
Hellzor
Glad i forumet
Okei, så du og søskene dine mener ikke at hun burde avsluttet forholdet av hensyn til dere?
Hellzor
Glad i forumet
Samboeren min har steforeldre. Foreldrene hans skilte seg når han var 7 og begge har nye. De er virkelig det man kaller en "modern family". Alle er såå gode venner, stemammaen hans og mammaen er best friends, de drar til syden sammen hele gjengen og greier. Er så fantastisk se at det
Går for noen og at de klarer legge alt vondt til side !! Faren var til og med utro med stemammaen og likevel har mammaen hans sett forbi det
Hehe, jammen ikke verst
Hellzor
Glad i forumet
En eks av meg hadde et barn da vi ble sammen, som var hos oss annenhver helg en gang i uken. Barnet var fantastisk, og vi hadde en god tone og var gode venner hele tiden. Problemet var vel heller foreldrene. Moren til barnet var fremdeles forelsket i han, og sendte mail om hvor mye hun ville ha han og likte hvertfall ikke meg. faren, min samboer var en lat j... Barnet var kun mitt ansvar når det var hos oss, jeg måtte tidlig opp, lagde frokost, skiftet bleier, dusjet barnet, lekte med det, tok det med ut, laget middag osv osv, men dersom jeg reagerte på feil måte i en situasjon så var det full baluba. Og da mener jeg ikke at jeg på noen som helst måte var stygg med barnet, men om h*n f.eks datt og jeg så at det gikk helt fint og bare ropte oppmuntrende, så eksploderte han og mente jeg var kald og reservert siden jeg ikke overrøste ungen med klem og blåsing på usynlige sår.. Hvis faren til barnet hadde vært annerledes hadde jeg ikke hatt noe problemer med stemor-rollen, for barnet og jeg hadde det riktig så trivelig sammen og jeg tenker på h*n titt og ofte og håper alt er bra
Huff, det er tungt når de voksne ødelegger for barna. Og veldig urettferdig at du fikk alt ansvaret for hans barn. Kommunikasjon og samarbeid er tingen
Absolutt ikke. Men da må jo "de voksne" være forberedt på at det kan bli vanskelig. Man kan ikke forvente at barna skal forandre på det faktum at de ikke liker den nye parten. Man må respektere og akseptere, men man får nok aldri det tette båndet man kunne håpet på.
Det skal også nevnes at konflikten satte forholdet deres på prøve. Det ble ikke akkurat enklere da vi ble tenåringer.
Jeg har en stefar som kom inn i bildet når jeg var voksen. Er ikke veldig begeistret for han men har ikke det beste forholdet til mamma heller. Men det viktigste er jo at hun har det bra med han for det er hun som er gift med han ikke jeg.
Så har frøkna ei stemor, som har hvert sammen med faren hennes i 3 år om jeg husker riktig. De går godt overens og frøkna liker hun. Jeg har bare møtt henne 1 gang, har ikke noe i mot henne og så lenge hun behandler mitt barn bra er jeg fornøyd
Så har frøkna ei stemor, som har hvert sammen med faren hennes i 3 år om jeg husker riktig. De går godt overens og frøkna liker hun. Jeg har bare møtt henne 1 gang, har ikke noe i mot henne og så lenge hun behandler mitt barn bra er jeg fornøyd
Mannen er stefar til eldste, de har et veldig godt og solud forhold. Han behandler henne som det var sin egen datter faren derimot, takler ikke at stefaren har et godt forhold, så han gjør alt han kan for å sverte oss og han dessverre 
får håpe han slutter med dette!! Han er gift, jenta sier at hun er snill, så satser på det! (jeg kjenner henne ikke) eneste som er dumt der, er at hun ikke snakker så mye norsk.. Så blir mye engelsk eller fremmedspråklig mellom hun og faren, og jenta skjønner ikke hva de sier!
faren derimot, takler ikke at stefaren har et godt forhold, så han gjør alt han kan for å sverte oss og han dessverre får håpe han slutter med dette!! Han er gift, jenta sier at hun er snill, så satser på det! (jeg kjenner henne ikke) eneste som er dumt der, er at hun ikke snakker så mye norsk.. Så blir mye engelsk eller fremmedspråklig mellom hun og faren, og jenta skjønner ikke hva de sier!Men tror jenta og stefaren sin har et så nært forhold som de har, for han har alltid vært der, så lenge hun kan huske
Stefar har selv skilte foreldre, han var ni når de skilte seg. Han likte dårlig å se en annen mann klå og styre på med mora, så der ble det endel krangling og div. Han har ikke noe godt forhold til han den dag idag..
Stefar har selv skilte foreldre, han var ni når de skilte seg. Han likte dårlig å se en annen mann klå og styre på med mora, så der ble det endel krangling og div. Han har ikke noe godt forhold til han den dag idag..
Jeg har ikke noe imot mannen til mamma eller kjæresten til pappa. Stefaren min var ganske slitsom og irriterende når jeg var i tenårene, men har en følelse av at det blir sånn når en stefar skal sette regler osv. Men har ett greit forhold i dag. Når det gjelder kjæresten til pappa snakker jeg heller med hu, hu har mer peil på hva de skal fremover osv enn det pappa har. De har ikke vært sammen i så mange år men merker at pappa er lykkelig i forhold til når han var med ex kona. Alle 4 er så glad i datteren vår og er kjempe gode besteforeldre. Men mamma og pappa har vært dårlige på å samarbeide om ting og snakker kun sammen hvis de må.
Hadde en stemor da jeg vokste opp. Hun var helt grusom. De første årene var hun grei nok, men så snart hun og pappa var gift skiftet hun totalt personlighet. Først var det små, men ekkle ting hun gjorde, som å gi sitt barn dyre, flotte gaver foran meg, mens jeg ikke fikk noe. De tok med hennes barn på ferie (til og med i den uka jeg egentlig skulle være hos de), mens jeg måtte være hjemme. Det ene året var de to uker i Spania med hennes barn, da de kom hjem skulle jeg få en gave som plaster på såret- det var en genser med "I <3 Spain"........
Men det var greit i forhold til slik som det ble etter hvert. Hun sluttet helt å snakke med meg. Altså, jeg snakket til henne, men hun svarte ikke. Når hun hadde venner på besøk snakket hun stygt om meg til de, rett foran meg. En gang jeg kom til påske hadde hun gjemt unna alt som stod i dusjen bortsett fra pappas alt-i-en såpe (dusjen var på badet på loftet, det var kun jeg som sov på loftet, så bortsett fra når de andre dusjet var det liksom mitt bad. Min stemor tok med seg alt i en pose tilbake til deres bad hver gang hun dusjet.), så jeg måtte vaske både hår og kropp med pappas såpe, og null balsam. Med mitt brusete hår så jeg jo ut som et troll
Høres sikkert ikke så ille ut, men jeg så jo ikke ut, og luktet dessuten mann, så jeg turte ikke gå ut den påska, fram til butikkene endelig åpnet og pappa dro og kjøpte alt nytt til meg. Høres sikkert ikke så ille ut, men jeg husker den episoden godt. Mye fordi det rett og slett var så ondsinnet gjort. Etter det hadde jeg alltid meg egne dusjsaker hver uke.
Det var mye mer enn dette, men jeg kjenner det enda svir litt når jeg ramser opp dette, så jeg tror jeg gir meg nå for min egen sjelefred Pappa forsto etter hvert hvor ille hun var, men det tok han fortsatt et par år etter det før han gikk fra henne. Jeg kuttet flere ganger kontakten med pappa over lengre tid pga. henne. Eller, det er feil å si at det var hennes skyld, for det var han selv som valgte å være hos henne. Han så mye av det hun gjorde mot meg, men sa aldri noe, så jeg klandret han for alt i mange år. Jeg har på en måte tilgitt han, men jeg vil alltid huske at han velgte henne foran meg. Og forholdet vårt blir nok aldri slik det ville vært om hun aldri kom inn i bildet.
Kan også legge til at jeg har fått en stefar nå i voksen alder. Har et godt forhold til han.
Men det var greit i forhold til slik som det ble etter hvert. Hun sluttet helt å snakke med meg. Altså, jeg snakket til henne, men hun svarte ikke. Når hun hadde venner på besøk snakket hun stygt om meg til de, rett foran meg. En gang jeg kom til påske hadde hun gjemt unna alt som stod i dusjen bortsett fra pappas alt-i-en såpe (dusjen var på badet på loftet, det var kun jeg som sov på loftet, så bortsett fra når de andre dusjet var det liksom mitt bad. Min stemor tok med seg alt i en pose tilbake til deres bad hver gang hun dusjet.), så jeg måtte vaske både hår og kropp med pappas såpe, og null balsam. Med mitt brusete hår så jeg jo ut som et troll
Høres sikkert ikke så ille ut, men jeg så jo ikke ut, og luktet dessuten mann, så jeg turte ikke gå ut den påska, fram til butikkene endelig åpnet og pappa dro og kjøpte alt nytt til meg. Høres sikkert ikke så ille ut, men jeg husker den episoden godt. Mye fordi det rett og slett var så ondsinnet gjort. Etter det hadde jeg alltid meg egne dusjsaker hver uke. Det var mye mer enn dette, men jeg kjenner det enda svir litt når jeg ramser opp dette, så jeg tror jeg gir meg nå for min egen sjelefred
Pappa forsto etter hvert hvor ille hun var, men det tok han fortsatt et par år etter det før han gikk fra henne. Jeg kuttet flere ganger kontakten med pappa over lengre tid pga. henne. Eller, det er feil å si at det var hennes skyld, for det var han selv som valgte å være hos henne. Han så mye av det hun gjorde mot meg, men sa aldri noe, så jeg klandret han for alt i mange år. Jeg har på en måte tilgitt han, men jeg vil alltid huske at han velgte henne foran meg. Og forholdet vårt blir nok aldri slik det ville vært om hun aldri kom inn i bildet. Kan også legge til at jeg har fått en stefar nå i voksen alder. Har et godt forhold til han.
Her har barna ett supert forhold til stefaren sin 
han kom inn i bildet når eldtste var 6 å minsta 4 det er nå 1 år å noen mnd siden bare. Men de har utrolig god kjemi <3 barna forguder ham å omvendt <3
han kom inn i bildet når eldtste var 6 å minsta 4 det er nå 1 år å noen mnd siden bare. Men de har utrolig god kjemi <3 barna forguder ham å omvendt <3
litjpiå
Glad i forumet
Hadde en stefar en liten stund i ungdomsårene. Han viste seg å være psykopat. Likte han egentlig ganske godt, helt til jeg fikk vite hvor utspekulert han var. I dag er jeg enda livredd for å møte på han.
Mannen har en stemor som han egentlig ikke liker så veldig godt. Men de har et godt forhold fordet. Men tror nok forholdet mellom han og faren hadde vert mye bedre uten henne. Moren til mannen mista kjæresten sin pga kreft for et år siden. Han var dårlig likt av mannen og søsknene hans. Men mannen min prøvde å komme over ens med han da. Søsteren derimot møtte ikke opp i begravelsen hans en gang.
Mannen har en stemor som han egentlig ikke liker så veldig godt. Men de har et godt forhold fordet. Men tror nok forholdet mellom han og faren hadde vert mye bedre uten henne. Moren til mannen mista kjæresten sin pga kreft for et år siden. Han var dårlig likt av mannen og søsknene hans. Men mannen min prøvde å komme over ens med han da. Søsteren derimot møtte ikke opp i begravelsen hans en gang.