Pris på gaver

Cosacita

Forumet er livet
Augustbarna 2021
Inspirert av en annen tråd.

Forventer du at andre skal bruke like mye penger på dine barn som du gjør på andres? Bursdager, dåp, konfirmasjon osv. Har du krav om at folk skal bruke en viss sum?
Eller spiller det ikke noen rolle?
 
Jeg tenker sjelden på pris, men har skjedd en gang at jeg ble litt overrasket/skuffet. Når mellomste fikk dåpsgave av tante/onkel og hun fikk en liten ramme i noe som kunne ligne sølv. ( var ikke sølv altså) Og de har veldig god råd, så syns bare det var litt smålig :p
 
Har som regel avtale med alle hvilken prisklasse vi går for i de forskjellige tingene.
 
Både og.

Jeg strikket en del og kjøpte masse gaver til et nært familiemedlem da hun skulle få barn.

Da jeg fikk barn så fikk jeg et håndkle som hun hadde fått til sitt barn og ikle ville ha.

Det det synes jeg var merkelig.
 
Bryr meg ikke så mye om det, eneste kravet jeg har er at barna mine får omtrent likt:) hater forskjellsbehandling...
 
Nja jeg hadde vel blitt skuffet dersom barna mine ikke fekk for en viss sum som jeg og min familie har blitt enige om :) vi har blitt enige om pris på gaver, for at alle skal ha råd til og gi, samtidig som ingen skal få verken mer eller mindre.

Svigerfamilien derimot er det ingenting som overrasker meg lenger. Så der har jeg gitt opp og bli skuffet!
 
Jeg og bestis har sagt en sum, men hender jeg går over til hennes barn :) Hun er veldig flink til å handle på salg, så til sammen blir gavene verdt ca. det samme :)
 
Nei prisen bryr meg en viss plass, så lenge det ikke blir gjort stor forskjell på mine unger så er det greit. Det trenger ikke å ligge i lik prisklasse der heller så lenge det er noe som passer de/de ønsker seg :) frøkna har fått sovesofa av min mor og stefar, lillebror fikk spisestol fra ikea ikke lik pris men men det er ikke så nøye :)
 
Nei. Noen bruker mer på mine enn jeg på dems, andre mindre... Det er ingen som har likt økonomisk grunnlag, så kan ikke forvente det...
 
Bryr meg heller ikke om pris. Vet at folk kjøper etter evne. :)
Feks er ene søstra mi alenemor og 50% uføre. Andre søstra mi er gift med en millionær. Jeg kjøper for lik sum til deres unger, men alenemoren kjøper nok litt mindre, og millionæren "litt" mer. Kunne aldri falt meg inn at det var galt.
 
Nja jeg hadde vel blitt skuffet dersom barna mine ikke fekk for en viss sum som jeg og min familie har blitt enige om :) vi har blitt enige om pris på gaver, for at alle skal ha råd til og gi, samtidig som ingen skal få verken mer eller mindre.

Svigerfamilien derimot er det ingenting som overrasker meg lenger. Så der har jeg gitt opp og bli skuffet!
Ang svigers så kjenner jeg meg igjen :o
Eks i fjor så sa svigermor "jeg har brukt mye penger på gaven deres så jeg håper jeg får en like dyr gave av dere"
Så sa jeg at det er vel tanken som teller ikke prisverdien?

Så ble hun sjalu fordi svigerfar fikk en "finere" gave enn henne, selv om prisen var den samme :o
 
Tenker ikke pris, men har sagt at alle får en gave til ca samme sum.
Men blir skuffet hvis jeg sier at junior ønsker det og det, og ikke vil ha f.eks klær med knapper på, så får han en skjorte fra nær familie. Den skjorta blir aldri brukt!
Selv om klærne er fine/tøffe så er det til syvende og sist guttungen som skal bruke den. Og når han ikke vil ha den på pga knapper (han påstår han er allergisk mot knapper, og nekter å la meg bruke skjorte med knapper på hvis jeg skal pusse tennene hans) så blir det feil å kjøpe sånne klær.
 
Vi setter pris på det vi får uansett hva det koster:)
Jeg har stor forståelse for at folk har forskjellig økonomi eller prioriterer julegavesum på forskjellig måte enn meg! Har søstera mi lyst til å kjøpe for 100 eller 1000 til mine barn så gjør ho det så kjøper jeg for det jeg vil/kan:) Men på den andre siden av familien er økonomien annerledes så da respekterer vi deres ønske om at vi ligger på ca samme pris:)
 
Pris er ikke så viktig. Men at det er litt likeverdig er jo greit. Noen ganger blir det litt dyrt, noen ganger billigere. :)
 
For min del syns jeg hele gavestresset er noe tull - spesielt i julen.. Vi er blitt så materialistiske at det nesten er kvalmt.

Men utenom det så kjøper folk etter evne så lenge det er "kjøpt med hjertet" så bryr jeg meg lite om pris :)

Og jeg er også veldig for makspris når det kommer til barneselskap, men det er en annen diskusjon.
 
Prisen er ikke så nøye jeg synes d er Værre når d lyser lang vei at d er noe som bare har blitt kjøpt for å bli kjøpt å d virkelig ikke er noe mening med gaven i det heletatt. Da hjelper det lite om gaven koster 40kr ell 1400.
 
Ang svigers så kjenner jeg meg igjen :o
Eks i fjor så sa svigermor "jeg har brukt mye penger på gaven deres så jeg håper jeg får en like dyr gave av dere"
Så sa jeg at det er vel tanken som teller ikke prisverdien?

Så ble hun sjalu fordi svigerfar fikk en "finere" gave enn henne, selv om prisen var den samme :o
I alle dager!? Også voksne mennesker??
 
Back
Topp