Noen her med premature barn? Hva var isåfall grunnen til at de kom for tidlig? Og hvordan ble/blir oppfølging for dere i neste svangerskap?
Jeg fødte tvillinger i uke 26 i fjor, hvor de egentlig ikke vet grunnen. De går ut ifra at det var livmorhalssvikt da det ikke var noe som feilet verken meg eller barna. Var innom føden søndag fordi jeg følte at noe var galt. Da kunne de se at babyene hadde det fint, men at gutten lå langt nede i bekkenet. Dette var helt normalt sa legen. Mandagen gikk slimproppen og jeg kontaktet føden på nytt, da sa de at dette ikke var noen indikasjon på at fødselen var i gang og at jeg heller måtte kontakte de dersom jeg skulle få smerter i tak. Natten før de kom til verden(onsdag) var jeg på nytt inne på føden med smerter i magen(jeg klarte ikke kjenne om det kom i tak fordi det aldri ga seg ordentlig, men det var rier jeg hadde) og legen som undersøkte meg orket ikke utføre en grundig undersøkelse fordi han ikke kunne se på meg at jeg hadde vondt og jeg ikke hadde endring i avføringen(hans egne ord). Jeg følte ikke jeg fikk tilstrekkelig med oppfølging til tross for risikosvangerskap, livmorhalsen ble ikke målt en eneste gang.
Når jeg leser hva andre skriver så sier de som har født pga livmorhalssvikt at det har vært et gjentagende problem ved neste svangerskap og at de har fått god oppfølging. Når jeg snakket med lege(to forskjellige) på tidlig ultralyd så virket det ikke som om de mente det var nødvendig med ekstra oppfølging dette svangerskapet. De sa at så lenge alt forløp seg fint, så kom de ikke til å sette opp ekstra kontroller. Jeg har ei venninne som fødte i uke 21, og i neste svangerskap var det bare så vidt de fikk satt inn pessar før livmorhalsen på nytt i uke 21 var for kort. Da hadde hun måtte krangle seg til kontroll på sykehuset fordi hun selv kjente at noe var galt. Sist jeg kjente på meg at noe var galt, ble jeg ikke tatt på alvor og ble sendt hjem fra føden under 12 timer før begge ungene var ute.
Jeg er utrolig redd for at historien skal gjenta seg og at jeg plutselig blir nødt til å sitte på sykehuset i månedsvis med en baby som trenger medisinsk behandling, samtidig som jeg har ei lita hjemme som trenger mammaen sin. Vi mistet gutten vår i krybbedød da tvillingene var fire måneder, en måned etter at vi var reist hjem fra sykehuset. Jeg vet ikke hvor mye mer bekymring og frykt verken jeg eller samboer takler. Er dette noe jeg kan ta opp med fastlegen? Vil han kunne henvise meg til sykehuset for ekstra oppfølging pga historien vår?
Takker for alle svar
Jeg fødte tvillinger i uke 26 i fjor, hvor de egentlig ikke vet grunnen. De går ut ifra at det var livmorhalssvikt da det ikke var noe som feilet verken meg eller barna. Var innom føden søndag fordi jeg følte at noe var galt. Da kunne de se at babyene hadde det fint, men at gutten lå langt nede i bekkenet. Dette var helt normalt sa legen. Mandagen gikk slimproppen og jeg kontaktet føden på nytt, da sa de at dette ikke var noen indikasjon på at fødselen var i gang og at jeg heller måtte kontakte de dersom jeg skulle få smerter i tak. Natten før de kom til verden(onsdag) var jeg på nytt inne på føden med smerter i magen(jeg klarte ikke kjenne om det kom i tak fordi det aldri ga seg ordentlig, men det var rier jeg hadde) og legen som undersøkte meg orket ikke utføre en grundig undersøkelse fordi han ikke kunne se på meg at jeg hadde vondt og jeg ikke hadde endring i avføringen(hans egne ord). Jeg følte ikke jeg fikk tilstrekkelig med oppfølging til tross for risikosvangerskap, livmorhalsen ble ikke målt en eneste gang.
Når jeg leser hva andre skriver så sier de som har født pga livmorhalssvikt at det har vært et gjentagende problem ved neste svangerskap og at de har fått god oppfølging. Når jeg snakket med lege(to forskjellige) på tidlig ultralyd så virket det ikke som om de mente det var nødvendig med ekstra oppfølging dette svangerskapet. De sa at så lenge alt forløp seg fint, så kom de ikke til å sette opp ekstra kontroller. Jeg har ei venninne som fødte i uke 21, og i neste svangerskap var det bare så vidt de fikk satt inn pessar før livmorhalsen på nytt i uke 21 var for kort. Da hadde hun måtte krangle seg til kontroll på sykehuset fordi hun selv kjente at noe var galt. Sist jeg kjente på meg at noe var galt, ble jeg ikke tatt på alvor og ble sendt hjem fra føden under 12 timer før begge ungene var ute.
Jeg er utrolig redd for at historien skal gjenta seg og at jeg plutselig blir nødt til å sitte på sykehuset i månedsvis med en baby som trenger medisinsk behandling, samtidig som jeg har ei lita hjemme som trenger mammaen sin. Vi mistet gutten vår i krybbedød da tvillingene var fire måneder, en måned etter at vi var reist hjem fra sykehuset. Jeg vet ikke hvor mye mer bekymring og frykt verken jeg eller samboer takler. Er dette noe jeg kan ta opp med fastlegen? Vil han kunne henvise meg til sykehuset for ekstra oppfølging pga historien vår?
Takker for alle svar
