Prøver uten sykepengerettigheter

[*fingers crossed*]

Hei!

Jeg har et dilemma som stresser meg litt og som jeg vil ha flere synspunkter på... Kjenner jeg blir så usikker.

Jeg og samboer har et barn på 2 år og ble uplanlagt gravide igjen nå, men mistet 14. mai. Etter dette fant vi ut at vi har lyst til å prøve å få barn nr to.

Dilemmaet er at jeg har vært sykemeldt siden september i fjor. Jeg har en svært psykisk belastende jobb, og har derfor funnet meg ny jobb som skal være mindre krevende. Begynner der i juli. Jeg er 40% sykemeldt nå så jobber med å komme tilbake, men merker jo at nåværende arbeidsplass ikke er optimal.

Er jeg helt sprø som ønsker å bli gravid i en tid hvor jeg ikke har noen særlig mulighet for sykepenger? Vi har snakket om hvordan vi skulle løse det, da vi har mange alternativer for en periode med dårlig økonomi, men hodet mitt tenker på så mange sprø scenarioer... Som at jeg blir gravid med tvillinger, må sykemeldes 100% pga hypermesis eller ekstrem bekkenløsning, eller andre grusomme ting som KAN skje. For ikke å nevne å starte på ny arbeidsplass som mulig gravid...

Er jo helt tåpelig igrunn, for jeg var jo gravid og da måtte jo ting bare ha gått! Men nå som det planlegges så kicker alvoret inn...

So ladies, noen som har noen lure tanker eller gode ord?

 

[*RSB*]

Men tenker du å starte i den nye jobben uten å være sykmeldt? For jobber du 4 uker i den nye jobben har du rett på sykepenger igjen

 

[Stardust]

Men tenker du å starte i den nye jobben uten å være sykmeldt? For jobber du 4 uker i den nye jobben har du rett på sykepenger igjen

Ikke når man har brukt opp ett år med sykemelding. Da må man jobbe i 6 mnd først

 

[Stardust]

Hei!

Jeg har et dilemma som stresser meg litt og som jeg vil ha flere synspunkter på... Kjenner jeg blir så usikker.

Jeg og samboer har et barn på 2 år og ble uplanlagt gravide igjen nå, men mistet 14. mai. Etter dette fant vi ut at vi har lyst til å prøve å få barn nr to.

Dilemmaet er at jeg har vært sykemeldt siden september i fjor. Jeg har en svært psykisk belastende jobb, og har derfor funnet meg ny jobb som skal være mindre krevende. Begynner der i juli. Jeg er 40% sykemeldt nå så jobber med å komme tilbake, men merker jo at nåværende arbeidsplass ikke er optimal.

Er jeg helt sprø som ønsker å bli gravid i en tid hvor jeg ikke har noen særlig mulighet for sykepenger? Vi har snakket om hvordan vi skulle løse det, da vi har mange alternativer for en periode med dårlig økonomi, men hodet mitt tenker på så mange sprø scenarioer... Som at jeg blir gravid med tvillinger, må sykemeldes 100% pga hypermesis eller ekstrem bekkenløsning, eller andre grusomme ting som KAN skje. For ikke å nevne å starte på ny arbeidsplass som mulig gravid...

Er jo helt tåpelig igrunn, for jeg var jo gravid og da måtte jo ting bare ha gått! Men nå som det planlegges så kicker alvoret inn...

So ladies, noen som har noen lure tanker eller gode ord?

Har dere råd til at du går ulønnet eventuelt hwlw svangerskapet uren sykepenger, og så med engangsutbetaling i perm, så kjør på.

Ellers ville jeg definitivt ha jobbet meg opp retten igjen. Man vet jo aldri. Hvis du ikke skal sykemeldes noe i den nye jobben, kan dere jo begynne å prøve etter 5-6 mnd!

 

[*fingers crossed*]

Men tenker du å starte i den nye jobben uten å være sykmeldt? For jobber du 4 uker i den nye jobben har du rett på sykepenger igjen

Ja, jeg skal begynne i ny jobb uten å være sykemeldt og det tenker jeg skal gå helt fint det er mye med nåværende arbeidsplass som gjør at jeg fortsatt er delvis sykemeldt, og ting vil nok fungere mye bedre for meg i ny jobb. Utfordringen er at min maksdato er i september, så om jeg skulle få store utfordringer i svangerskapet så har jeg ikke nødvendigvis rett på så lang sykemelding som jeg kanskje er i behov av - hvis det var forståelig?

Merker at jeg stresser over mye "hva hvis" her nå, men jeg er en kontrollfreak uten like

 

[*fingers crossed*]

Ikke når man har brukt opp ett år med sykemelding. Da må man jobbe i 6 mnd først

Har ikke vært sykemeldt i ett år enda, maksdatoen er i september

 

[Stardust]

Har ikke vært sykemeldt i ett år enda, maksdatoen er i september

Nei, men tenkte at du er sykemeldt til juli, da har du kun 2 mnd igjen, ikke så mye ift mulig komplikasjpn svangerskap!

 

[*fingers crossed*]

Har dere råd til at du går ulønnet eventuelt hwlw svangerskapet uren sykepenger, og så med engangsutbetaling i perm, så kjør på.

Ellers ville jeg definitivt ha jobbet meg opp retten igjen. Man vet jo aldri. Hvis du ikke skal sykemeldes noe i den nye jobben, kan dere jo begynne å prøve etter 5-6 mnd!

Ja, der sa du noe. Jeg har ikke tenkt over at hvis jeg må gå ulønnet i svangerskapet, så vil det gå utover foreldrepenger...

Jeg hadde et ganske så problemfritt svangerskap med førstemann. Var noe sykemeldt etter hvert, men det var også pga arbeidssituasjonen jeg stod i og mangel på tilrettelegging. Bekkenet slo seg vrangt først når jeg gikk ut i permisjon.

Synes det er veldig vondt å skulle vente med noe vi har sett for oss og har lyst til nå på grunn av alle mulige "hva hvis" situasjoner, men vi må nok ta praten på nytt.

 

[*RSB*]

Ja, jeg skal begynne i ny jobb uten å være sykemeldt og det tenker jeg skal gå helt fint det er mye med nåværende arbeidsplass som gjør at jeg fortsatt er delvis sykemeldt, og ting vil nok fungere mye bedre for meg i ny jobb. Utfordringen er at min maksdato er i september, så om jeg skulle få store utfordringer i svangerskapet så har jeg ikke nødvendigvis rett på så lang sykemelding som jeg kanskje er i behov av - hvis det var forståelig?

Merker at jeg stresser over mye "hva hvis" her nå, men jeg er en kontrollfreak uten like

Skjønner Er samme type, overtenker alt dere må nok bare finne ut om dere har råd til det, hvis det skulle være behov for mer sykmelding en du har rett på. Eller om det er verdt å vente

 

[Stardust]

Ja, der sa du noe. Jeg har ikke tenkt over at hvis jeg må gå ulønnet i svangerskapet, så vil det gå utover foreldrepenger...

Jeg hadde et ganske så problemfritt svangerskap med førstemann. Var noe sykemeldt etter hvert, men det var også pga arbeidssituasjonen jeg stod i og mangel på tilrettelegging. Bekkenet slo seg vrangt først når jeg gikk ut i permisjon.

Synes det er veldig vondt å skulle vente med noe vi har sett for oss og har lyst til nå på grunn av alle mulige "hva hvis" situasjoner, men vi må nok ta praten på nytt.

Kjenner godt til behovet for å bli gravid "nå" når man først ønsker det. Mest sannsynlig vil jo nytt svangerskap da gå fint, og du ikke få noe problem ift sykemelding. Men jeg er kontrollfreak når det gjelder det der, og økonomi, så for min del hadde det gjort meg så stresset. Da hadde det vært verdt å vente den egentlig korte tiden på et halvt år. Bruke ekstra tid på seg selv, forhold og mini. Bli godt kjent med egen syklus ift EL. Også boom pregnant mdd en gang du har rett på sykemelding igjen
Men ja, dere får prate om det igjen, gå gjennom økonomien, regne litt på det og se hva dere tenker

 

[*fingers crossed*]

Skjønner Er samme type, overtenker alt dere må nok bare finne ut om dere har råd til det, hvis det skulle være behov for mer sykmelding en du har rett på. Eller om det er verdt å vente

Jaa, vi må nok snakke om dette en gang til. Blir bare litt rådvill kjenner jeg!

 

[Siadle]

Jeg hadde ikke turt. Særlig fordi jeg vet at jeg antagelig ender opp med å være sykmeldt minst 25 uker av svangerskapet, og kanskje mer.

 

[*fingers crossed*]

Kjenner godt til behovet for å bli gravid "nå" når man først ønsker det. Mest sannsynlig vil jo nytt svangerskap da gå fint, og du ikke få noe problem ift sykemelding. Men jeg er kontrollfreak når det gjelder det der, og økonomi, så for min del hadde det gjort meg så stresset. Da hadde det vært verdt å vente den egentlig korte tiden på et halvt år. Bruke ekstra tid på seg selv, forhold og mini. Bli godt kjent med egen syklus ift EL. Også boom pregnant mdd en gang du har rett på sykemelding igjen
Men ja, dere får prate om det igjen, gå gjennom økonomien, regne litt på det og se hva dere tenker

Jeg har ikke gått på hormonprevensjon siden 2016, så akkurat syklusen min er jeg godt kjent med men ja, vi får ta oss en ny prat!

Grunnen til at jeg også føler så på det nå er jo fordi vi nettopp har mistet og fordi jeg samtidig føler meg avslappet på å "ta det som det kommer". Jeg takler ikke å være i den modusen hvor jeg tester flere dager før IKM, og jeg er redd for at jeg bare kommer til å stresse med det om vi venter lenger... Men klart, økonomien må jo sikres.

 

[*fingers crossed*]

Jeg hadde ikke turt. Særlig fordi jeg vet at jeg antagelig ender opp med å være sykmeldt minst 25 uker av svangerskapet, og kanskje mer.

Jeg skjønner at folk forbereder seg på det verste, og det ideelle hadde jo helt klart vært å sikre seg! Samtidig så har jeg et fint svangerskap bak meg, så jeg vet jo også at ting kan gå fint.

 

[Siadle]

Jeg skjønner at folk forbereder seg på det verste, og det ideelle hadde jo helt klart vært å sikre seg! Samtidig så har jeg et fint svangerskap bak meg, så jeg vet jo også at ting kan gå fint.

Man har jo selvfølgelig forskjellige svangerskap, men jeg har hatt fem fine, og et der jeg endte på krykker, knapt kunne gå og måtte ha hjelp av mannen både på do og i dusjen.

Har man råd til å være uten penger i svangerskap, og da i verste fall i permisjon også, så må man jo for all del kjøre på.

 

[Kjøttmeis]

Du har ikke mulighet til å ta ferie eller ulønnet perm frem til ny jobbstart da? Da sparer du sykemeldingsuker.

 

[*fingers crossed*]

Du har ikke mulighet til å ta ferie eller ulønnet perm frem til ny jobbstart da? Da sparer du sykemeldingsuker.

Jeg kommer til å friskmeldes fra juni