Prøver på en tredjeskatt … Gravid. Bare kaos.

[ruccola]

Dårlig nytt her, dessverre..

Jeg var innom legekontoret mandag og onsdag og tok blodprøver og målte HCG. Viser seg at den har halvert seg, så det er en spontanabort. Jeg har fortsatt ikke hatt noen stor blødning eller blødd friskt blod, men har hatt veldig «av og på» spotting/brunlig blødning siden forrige uke. Mye smerter tirsdag og fram til i går. Vondt å gå, vondt å bøye meg, vondt å le og hoste osv... Så jeg har ligget mye på sofaen med varmeflaske. Har heldigvis en snill mann som har vartet meg opp, laget mat, luftet hunder, kjørt på butikken og handlet alt jeg har hatt lyst på og passet på meg hele tiden Heldigvis er jeg i mye bedre form i dag.

Jeg var innom legekontoret i dag for å snakke med en lege om smertene, og for å ta en ekstra blodprøve for sikkerhets skyld. Får svaret i løpet av helga om hun rekker å legge det ut på Helsenorge før hun tar ferie, ellers så skal jeg ringe dem mandag morgen.

Det er sårt og leit at det ikke gikk denne gangen heller, selv om jeg hverken hadde rukket å glede meg like mye eller helt å tørre å håpe på at det skulle gå bra. Har fortsatt forrige runde (MA) friskt i minnet også...
Akkurat nå føles det helt håpløst ut å skulle prøve på nytt igjen, gå gjennom hele karusellen med prøving og timing og forsiktig håp og kanskje skuffelse igjen. Men ser forhåpentligvis litt lysere på det om en stund.

 

[Luna94]

Dette var veldig trist å lese! var jo ikke sånn dette skulle gå.....
Skjønner veldig godt at alt føles håpløst, men lover deg at dusse dagene vil heldigvis gå over og nytt mot og styrke kommer fra steder du ikle trudde du kunne hente styrke!
Sender deg en stor klem❤❤ ta vare på deg selv!

 

[Vegasus]

Fy søren så urettferdig Denne gangen skulle det jo gå bra!! Nå ble jeg utrolig lei meg på dine vegne. Synes det er så trist at du må gå gjennom dette en gang til. Sender deg en klem og tenker på deg

 

[Majaflyfly]

Nå ble jeg utrolig lei meg på dine vegne. Sender deg en varm klem og mange varme tanker til deg

 

[ruccola]

Dette var veldig trist å lese! var jo ikke sånn dette skulle gå.....
Skjønner veldig godt at alt føles håpløst, men lover deg at dusse dagene vil heldigvis gå over og nytt mot og styrke kommer fra steder du ikle trudde du kunne hente styrke!
Sender deg en stor klem❤❤ ta vare på deg selv!

Takk! Det føles allerede litt bedre nå, heldigvis. Jeg og mannen har vært sammen med foreldrene mine i helgen, og bare slappet av og prøvd å tenke på noe annet. Så vi prøver videre etter hvert - en gang må det jo lykkes.

 

[ruccola]

Fy søren så urettferdig Denne gangen skulle det jo gå bra!! Nå ble jeg utrolig lei meg på dine vegne. Synes det er så trist at du må gå gjennom dette en gang til. Sender deg en klem og tenker på deg

Takk! Håpet så veldig på det samme! "Heldigvis" har jeg en venninne som har gått gjennom nesten det samme (to SA på rad før gutten endelig kom), så det er godt å kunne snakke med henne. Og forhåpentligvis lykkes vi på tredje forsøket vi også.

 

[ruccola]

Nå ble jeg utrolig lei meg på dine vegne. Sender deg en varm klem og mange varme tanker til deg

Takk skal du ha! Varme tanker og virtuelle klemmer er fint å få akkurat nå. Ser heldigvis litt lysere på ting i dag.

 

[Vegasus]

Takk! Håpet så veldig på det samme! "Heldigvis" har jeg en venninne som har gått gjennom nesten det samme (to SA på rad før gutten endelig kom), så det er godt å kunne snakke med henne. Og forhåpentligvis lykkes vi på tredje forsøket vi også.

Det er godt å ha noen å snakke med som har gått gjennom det samme, bare det å vite at man ikke er alene gjør det litt lettere å komme seg gjennom på en måte. Synd det skal være så tabu å snakke om at man har mistet, for det er gjerne fler enn man tror som har gått gjennom det samme.

Håper dere lykkes på tredje forsøket ja.
Det ser det jo veldig ut som at vi har gjort nå, men kjenner jeg er spent på å se om alt er bra på TUL om en uke.

 

[Kitty]

Varme klemmer sendes! Det var ikke slik det skulle gå! Håper spiren sitter som den skal når du er klar for det

 

[ruccola]

Da har det gått litt over en uke siden sist gang, på tide å komme med en liten oppdatering kanskje!

Jeg begynte ENDELIG å blø skikkelig sist søndag, etter 1,5 uke med brunlig utflod/spotting. Godt at det endelig kom i gang, etter 1,5 uker med smerter og venting på at noe skulle skje. Ventetiden har vært pyton.

Jeg fikk time til UL på sykehuset sist jeg var innom legekontoret, og var der i går. Alt så bra ut, de kunne ikke se annet enn små rester (jeg blør fortsatt bittelitt, men vil vel snart være ferdig med det også). Men jeg kjente at jeg var skikkelig "øm" innvendig fortsatt da hun som undersøkte meg presset litt med den ultralydstaven (eller hva det nå heter ) øverst og mot sidene. Og ettersom jeg har hatt mye smerter - og spesielt på én side av magen - så ville de jeg skulle ta en blodprøve etterpå og komme tilbake igjen neste torsdag for ny blodprøve. Dette for å utelukke svangerskap utenfor livmoren. De tror ikke det er/har vært det, men ville sjekke likevel. Skulle jeg få smerter igjen måtte jeg ikke nøle med å kontakte dem.

Vi skulle egentlig reise bort neste mandag og være borte nesten 2 uker på hytteferie, men det går nå i vasken... Mye av de tidligere ferieplanene har også gått mer eller mindre i vasken i og med at jeg har måttet holde meg for det meste i byen for 3x blodprøver + sykehustime, og har hatt såpass vondt enkelte dager at jeg ikke har greid annet enn å ligge på sofaen, så jeg sendte en e-konsultasjonsmelding til fastlegen i går og hørte om jeg kunne få sykemelding for noen av de dagene. Det var absolutt ikke noe problem, hun slo til med å sykemelde meg fra og med første dag jeg kom på legekontoret og til og med neste torsdag når jeg har siste blodprøven på sykehuset, altså 18 dager. Mye mer enn hva jeg ventet meg!

I tillegg syntes svigers det var så leit at vi skulle gå gjennom dette igjen (etter å ha mistet i april også), og at reiseplanene våre til hytta ble amputert siden jeg må på sykehuset neste torsdag, så de kontaktet meg og mannen i går og ville sponse to netter på hotell for oss så vi kunne komme oss litt bort og prøve å tenke på noe annet.
Så på søndag reiser vi til et annet sted her i Trøndelag og slapper av noen dager, vi to og hundene.

Ellers så ser jeg mer positivt på å begynne å prøve igjen nå etter hvert, nå som det har gått litt tid. Må bare bli ferdig med den siste resten av blødningen, så starter vi rett på igjen har vi tenkt.

 

[Vegasus]

Da har det gått litt over en uke siden sist gang, på tide å komme med en liten oppdatering kanskje!

Jeg begynte ENDELIG å blø skikkelig sist søndag, etter 1,5 uke med brunlig utflod/spotting. Godt at det endelig kom i gang, etter 1,5 uker med smerter og venting på at noe skulle skje. Ventetiden har vært pyton.

Jeg fikk time til UL på sykehuset sist jeg var innom legekontoret, og var der i går. Alt så bra ut, de kunne ikke se annet enn små rester (jeg blør fortsatt bittelitt, men vil vel snart være ferdig med det også). Men jeg kjente at jeg var skikkelig "øm" innvendig fortsatt da hun som undersøkte meg presset litt med den ultralydstaven (eller hva det nå heter ) øverst og mot sidene. Og ettersom jeg har hatt mye smerter - og spesielt på én side av magen - så ville de jeg skulle ta en blodprøve etterpå og komme tilbake igjen neste torsdag for ny blodprøve. Dette for å utelukke svangerskap utenfor livmoren. De tror ikke det er/har vært det, men ville sjekke likevel. Skulle jeg få smerter igjen måtte jeg ikke nøle med å kontakte dem.

Vi skulle egentlig reise bort neste mandag og være borte nesten 2 uker på hytteferie, men det går nå i vasken... Mye av de tidligere ferieplanene har også gått mer eller mindre i vasken i og med at jeg har måttet holde meg for det meste i byen for 3x blodprøver + sykehustime, og har hatt såpass vondt enkelte dager at jeg ikke har greid annet enn å ligge på sofaen, så jeg sendte en e-konsultasjonsmelding til fastlegen i går og hørte om jeg kunne få sykemelding for noen av de dagene. Det var absolutt ikke noe problem, hun slo til med å sykemelde meg fra og med første dag jeg kom på legekontoret og til og med neste torsdag når jeg har siste blodprøven på sykehuset, altså 18 dager. Mye mer enn hva jeg ventet meg!

I tillegg syntes svigers det var så leit at vi skulle gå gjennom dette igjen (etter å ha mistet i april også), og at reiseplanene våre til hytta ble amputert siden jeg må på sykehuset neste torsdag, så de kontaktet meg og mannen i går og ville sponse to netter på hotell for oss så vi kunne komme oss litt bort og prøve å tenke på noe annet.
Så på søndag reiser vi til et annet sted her i Trøndelag og slapper av noen dager, vi to og hundene.

Ellers så ser jeg mer positivt på å begynne å prøve igjen nå etter hvert, nå som det har gått litt tid. Må bare bli ferdig med den siste resten av blødningen, så starter vi rett på igjen har vi tenkt.

Så nydelige svigerforeldre du har
Utrolig kjedelig å få amputert ferien slik, så da er det jo fint at du har fått sykemelding og kan ta igjen ferien litt senere!
Er det HCG de skal sjekke i blodet? Eller er det noe annet man kan finne på blodprøver som kan antyde exu?
Uansett fint at alt så bra ut på ultralyden! Spurte du hvorfor du kunne være så øm da?

Kos dere masse på hotell! Og lykke til med videre prøving

 

[Vanillaflower]

Så trist at det ikke gikk veien sender mange klemmer, håper du får en fin sommer tiltross for nedturen

 

[Majaflyfly]

Hvordan går det med deg ?

 

[ruccola]

Nå har jeg ikke vært innom forumet siden juli(!) ser jeg, på tide med en liten oppdatering.

Kjente det var godt med en pause etter å ha hatt en MA og en SA så tett nå i vår/sommer.... Ikke fordi det ikke er fint å være her inne, for det er det absolutt - men for å prøve å få hodet over på litt andre tanker også. Det er lett å bli oppslukt kjenner jeg.

Har hatt mensen som vanlig 3 ganger etter spontanaborten i juli. Skuffet hver gang, men ikke noe å gjøre med det. Før forrige mens, helt i starten av oktober, tok jeg en graviditetstest rett før, med negativt resultat. Brydde meg ikke om å teste noe mer ettersom mensen kom rett etterpå og var helt normal (blødde som vanlig i 5 dager).

Forrige helg begynte jeg å spotte litt og kjente på murringer i magen. Brunlig blod, ikke friskt. Jeg tenkte først at syklusen plutselig hadde rotet seg til, etter det kroppen har vært igjennom de siste månedene. Og gikk og kjente på at "noe" var rart... Så bestemte meg for å ta en strimmeltest bare sånn likevel. Og jo da, to sterke streker lyste mot meg rett etterpå!

Skjønner ikke at det går an (jo da, jeg skjønner jo hvordan det har gått til ), hadde absolutt ingen anelse om det siden forrige mens var som normal. Så har ikke akkurat levd som om jeg var gravid, for å si det sånn. Men gjort er gjort.. det som bekymrer meg mer er de smertene jeg kjente + blødningen. Så jeg var innom legekontoret på mandag og målte hcg. Fikk i dag til svar at den var på 2400, og så skal jeg innom igjen kommende mandag for ny måling.

Krysser alt som krysses kan for at det går bra denne gangen. Har som sagt en dårlig følelse, for i tidlig i morges hadde jeg igjen smerter i magen + at jeg har blødd tynn, brunlig "væske" siste døgn, men kan jo ikke annet enn å håpe.. selv om håpet er litt tynnslitt nå. Det blir noen nervepirrende dager til jeg får svaret neste uke i alle fall.

Ble jeg gravid i forrige forrige PP, som jo må være det som har skjedd (det er for kort siden forrige mens 2. oktober) - med mindre jeg har hatt eggløsning utenom "normalen" et sted innimellom - så skal jeg være 6+3 i dag.

 

[Kitty]

Hurra! Krysser fingrene for terminspire!

 

[Vegasus]

Nå har jeg ikke vært innom forumet siden juli(!) ser jeg, på tide med en liten oppdatering.

Kjente det var godt med en pause etter å ha hatt en MA og en SA så tett nå i vår/sommer.... Ikke fordi det ikke er fint å være her inne, for det er det absolutt - men for å prøve å få hodet over på litt andre tanker også. Det er lett å bli oppslukt kjenner jeg.

Har hatt mensen som vanlig 3 ganger etter spontanaborten i juli. Skuffet hver gang, men ikke noe å gjøre med det. Før forrige mens, helt i starten av oktober, tok jeg en graviditetstest rett før, med negativt resultat. Brydde meg ikke om å teste noe mer ettersom mensen kom rett etterpå og var helt normal (blødde som vanlig i 5 dager).

Forrige helg begynte jeg å spotte litt og kjente på murringer i magen. Brunlig blod, ikke friskt. Jeg tenkte først at syklusen plutselig hadde rotet seg til, etter det kroppen har vært igjennom de siste månedene. Og gikk og kjente på at "noe" var rart... Så bestemte meg for å ta en strimmeltest bare sånn likevel. Og jo da, to sterke streker lyste mot meg rett etterpå!

Skjønner ikke at det går an (jo da, jeg skjønner jo hvordan det har gått til ), hadde absolutt ingen anelse om det siden forrige mens var som normal. Så har ikke akkurat levd som om jeg var gravid, for å si det sånn. Men gjort er gjort.. det som bekymrer meg mer er de smertene jeg kjente + blødningen. Så jeg var innom legekontoret på mandag og målte hcg. Fikk i dag til svar at den var på 2400, og så skal jeg innom igjen kommende mandag for ny måling.

Krysser alt som krysses kan for at det går bra denne gangen. Har som sagt en dårlig følelse, for i tidlig i morges hadde jeg igjen smerter i magen + at jeg har blødd tynn, brunlig "væske" siste døgn, men kan jo ikke annet enn å håpe.. selv om håpet er litt tynnslitt nå. Det blir noen nervepirrende dager til jeg får svaret neste uke i alle fall.

Ble jeg gravid i forrige forrige PP, som jo må være det som har skjedd (det er for kort siden forrige mens 2. oktober) - med mindre jeg har hatt eggløsning utenom "normalen" et sted innimellom - så skal jeg være 6+3 i dag.

Ååå! Krysser fingrene for at det går bra denne gangen! Heier på dere

 

[Majaflyfly]

Krysser fingrene mine for at det skal gå bra denne gangen

 

[Mamma.lykke]

Krysser fingrene for at dette går veien for deg denne gangen! Og gratulerer !!

 

[Trallefrøken]

Gratulerer og masse lykke til! Jeg håper alt går som det skal

 

[Luna94]

Så godt å høre fra deg igjen, og med så gode nyheter da!! Gratulerer ❤❤ måtte denne sitte hele veien!