poff


Rekekreke skrev:

hissigproppen skrev:
Kutte internetten hans?

Sist gang det ble gjort så klikka det for han og han lyyyyste i sinne, gikk mot pappa og trua med å grisebanke han om han ikke tok den på igjen....

Og så ble den satt på igjen? Sorry å si det, men det virker som han er syk, og ved å koble på internetten igjen når han truer med grisebank "vinner" han. Det er jo fader som å oppdra en 4-åring!
Jeg hadde heller ringt politi eller lege/psykiater for hjelp. Han kan jo ikke få viljen sin i alt og alle fordi at ellers "grisebanker han dere".
Skjønner det er forferdelig for dere alle da, og håper dere finner på noe lurt.
 

*lykkeligst* skrev:

Rekekreke skrev:

hissigproppen skrev:
Kutte internetten hans?

Sist gang det ble gjort så klikka det for han og han lyyyyste i sinne, gikk mot pappa og trua med å grisebanke han om han ikke tok den på igjen....

Og så ble den satt på igjen? Sorry å si det, men det virker som han er syk, og ved å koble på internetten igjen når han truer med grisebank "vinner" han. Det er jo fader som å oppdra en 4-åring!
Jeg hadde heller ringt politi eller lege/psykiater for hjelp. Han kan jo ikke få viljen sin i alt og alle fordi at ellers "grisebanker han dere".
Skjønner det er forferdelig for dere alle da, og håper dere finner på noe lurt.

Dette er lenge siden da... ett par år sikkert, men det sitter jo friskt i minne til pappa, jeg bodde ikke her på det tidspunktet så jeg vet ikke...
Jeg tror det er en blanding av mange ting, at pappa er glad i han og vet at internett betyr mye, at vi ikke vil bli slengt dritt om i alle hjørner rundt oss, men det blir vi jo tydeligvis alikevell... 
Jeg er usikker på om jeg skal snakke med pappa om krangelen i dag eller ikke...

Jeg er liksom storesøster, det er min jobb å beskytte han på en måte, ikke "sladre" til pappa.... Så jeg føler liksom ikke jeg kan si noe for da kan det være han får kjeft(jeg vet det er barnslig osv, men instinkter og gamle vaner er sterke)...

Lurer på om jeg bare skal ringe noen fagpersoner og forklare, vil liksom ikke snu ryggen til en gutt som faktisk trenger en masse hjelp heller på en måte...
 
Det høres ut som (ut i fra det du skriver) at han har et psykisk problem. Når du kombinerer vekten med temperamentet og den manglende evne til å ta vare på seg selv(som mangler når du er 20 år og oppfører deg slik!)så vil jeg tro at han har et virkelig problem.
Har han alltid vært "annerledes"? Eller er det noe som har blitt gradvis mer synlig?
 

Rekekreke skrev:

*lykkeligst* skrev:

Rekekreke skrev:

hissigproppen skrev:
Kutte internetten hans?

Sist gang det ble gjort så klikka det for han og han lyyyyste i sinne, gikk mot pappa og trua med å grisebanke han om han ikke tok den på igjen....

Og så ble den satt på igjen? Sorry å si det, men det virker som han er syk, og ved å koble på internetten igjen når han truer med grisebank "vinner" han. Det er jo fader som å oppdra en 4-åring!
Jeg hadde heller ringt politi eller lege/psykiater for hjelp. Han kan jo ikke få viljen sin i alt og alle fordi at ellers "grisebanker han dere".
Skjønner det er forferdelig for dere alle da, og håper dere finner på noe lurt.

Dette er lenge siden da... ett par år sikkert, men det sitter jo friskt i minne til pappa, jeg bodde ikke her på det tidspunktet så jeg vet ikke...
Jeg tror det er en blanding av mange ting, at pappa er glad i han og vet at internett betyr mye, at vi ikke vil bli slengt dritt om i alle hjørner rundt oss, men det blir vi jo tydeligvis alikevell... 
Jeg er usikker på om jeg skal snakke med pappa om krangelen i dag eller ikke...

Jeg er liksom storesøster, det er min jobb å beskytte han på en måte, ikke "sladre" til pappa.... Så jeg føler liksom ikke jeg kan si noe for da kan det være han får kjeft(jeg vet det er barnslig osv, men instinkter og gamle vaner er sterke)...

Lurer på om jeg bare skal ringe noen fagpersoner og forklare, vil liksom ikke snu ryggen til en gutt som faktisk trenger en masse hjelp heller på en måte...

Gjør det! Han trenger nok mer hjelp enn dere kan klare på det nåværende tidspunkt...
 

MICAmor skrev:
Det høres ut som (ut i fra det du skriver) at han har et psykisk problem. Når du kombinerer vekten med temperamentet og den manglende evne til å ta vare på seg selv(som mangler når du er 20 år og oppfører deg slik!)så vil jeg tro at han har et virkelig problem.
Har han alltid vært "annerledes"? Eller er det noe som har blitt gradvis mer synlig?

Han har altid vært litt anderledes, men det har gradevis blitt værre... Han har ad/hd da, men nekter medisiner...
 

Rekekreke skrev:

MICAmor skrev:
Det høres ut som (ut i fra det du skriver) at han har et psykisk problem. Når du kombinerer vekten med temperamentet og den manglende evne til å ta vare på seg selv(som mangler når du er 20 år og oppfører deg slik!)så vil jeg tro at han har et virkelig problem.
Har han alltid vært "annerledes"? Eller er det noe som har blitt gradvis mer synlig?

Han har altid vært litt anderledes, men det har gradevis blitt værre... Han har ad/hd da, men nekter medisiner...
Hmm..Det vitner jo også om en manglende innsikt i virkeligheten. Jeg kjenner flere med adhd som er "normale" så lenge de går på medisinene sine ,men temperamentsproblemer kommer fort når medisinene ikke blir tatt.
Har noen noen gang nevnt noe om at han kan ha adferdsforstyrrelser?
Uten å blande det med adhd altså,men at han kan ha to separate diagnoser på en måte? En form for Asperger kanskje? Det er IKKE bra at han får fortsette slik han gjør nå ,og det er viktig at haeg ville tatt kontakt med fastlege eller familieværn kontor - for å få vite hva man kan gjøre for å hjelpe! Han er jo en tikkende bombe desverre. Normale tenåringer/unge voksne går ikke fysisk til angrep på søster/nær familie på den måten der.
Vekten er jo også ett stort problem,som antagelig henger sammen med den manglende impulskontroll som han utviser..
( Huff ,dette er ingen lett sak for dere! Skal jeg komme å snakke alvor med din far? Han er antagelig ikke så mye eldre enn meg.... )
 

MICAmor skrev:

Rekekreke skrev:

MICAmor skrev:
Det høres ut som (ut i fra det du skriver) at han har et psykisk problem. Når du kombinerer vekten med temperamentet og den manglende evne til å ta vare på seg selv(som mangler når du er 20 år og oppfører deg slik!)så vil jeg tro at han har et virkelig problem.
Har han alltid vært "annerledes"? Eller er det noe som har blitt gradvis mer synlig?

Han har altid vært litt anderledes, men det har gradevis blitt værre... Han har ad/hd da, men nekter medisiner...
Hmm..Det vitner jo også om en manglende innsikt i virkeligheten. Jeg kjenner flere med adhd som er "normale" så lenge de går på medisinene sine ,men temperamentsproblemer kommer fort når medisinene ikke blir tatt.
Har noen noen gang nevnt noe om at han kan ha adferdsforstyrrelser?
Uten å blande det med adhd altså,men at han kan ha to separate diagnoser på en måte? En form for Asperger kanskje? Det er IKKE bra at han får fortsette slik han gjør nå ,og det er viktig at haeg ville tatt kontakt med fastlege eller familieværn kontor - for å få vite hva man kan gjøre for å hjelpe! Han er jo en tikkende bombe desverre. Normale tenåringer/unge voksne går ikke fysisk til angrep på søster/nær familie på den måten der.
Vekten er jo også ett stort problem,som antagelig henger sammen med den manglende impulskontroll som han utviser..
( Huff ,dette er ingen lett sak for dere! Skal jeg komme å snakke alvor med din far? Han er antagelig ikke så mye eldre enn meg.... )
Snakke med min far ja, det er meget håpløst :P

Men ja, jeg må nok rett og slett bare ta kontakt med noen... 
Jeg blir nok hata i noen år, men det får bare være rett og slett...


 
Huff.. For det første vi jeg bare si at det er en frustrerende situasjon å være i, som familie og se at en person sliter sånn med å ha det bra i livet..

Men.. (Nå "snakker" jeg bare av arbeidserfaring, da jeg jobber en del med ungdommer, og spesielt gutter i alderen 16-25.)..
Mange av disse dataavhengige gutta, som ofte er overvektige og sliter med overspising/lite trening eller stimuli har en depresjon/angst lidelse i bånn.
Personer med angst/depresjonlidelse trenger for all del å bli sett/hørt og forstått.. Men de trenger også å bli stilt krav til, og forlange at man tar ansvar for sitt eget liv.. Ingen andre enn din bror kan ta ansvar for sitt liv, og i utgangspunktet burde han virkelig klare å vaske sine egne klær, holde rommet sitt ok ryddig, handle mat etc..(Det ender bare i en god mestringsfølelse for han når han endelig får gjort ting) 
Ofte når man har det kjipt, er det så lett å legge skylden på "alle andre".. Og som familie har man en vond samvittighet for dem som sliter, og man lar seg lettere "påvirke" av dem som sliter..

Mitt råd til deg er at du søker veiledning for din "rolle" som søster, og hvordan du kan hjelpe din bror til å få det bedre..
Og så oppfordrer jeg deg til å ikke sy "3-setere" under armene på han, men be han ta ansvar for små ting i hverdagen og skryt av han når han fikser det..

Det er ikke lett for oss rundt å komme med så mange konkrete råd når man ikke kjenner personen som sliter.. Men i boligen der jeg jobber har vi en del praktiske oppgaver som skal løses i løpet av en uke (vasking av rom, fellesareal, handling etc) samt at Internett taes av på natta for å unngå forvrengt døgnrytme.. Dessuten er dagtilbud alfa og omega.. Det er vanskelig med en endringsprosess dersom man ikke har "oppgaver eller jobb" å stå i..

Fastlegen er kanskje ikke et dumt sted å begynne for både deg og broren din..Og kanskje din far også kunne hatt godt av litt "veiledning" for å finne gode måter å håndtere sånne dagligdagse krangler som går lengre enn vanlig.. Er ikke godt for noen å ha det sånn!

Lykke lykke til! Han er heldig som har en søster og en far som bryr seg så mye om han!
 
for en utrolig vanskelig situasjon å være i =( har ingen råd =(
 

¤Sunshine¤ skrev:
hadde iallefall sluttet å gjøre rent etter ham, sluttet å vaske klær for ham ol.

hvorfor skal han gjøre noe , når det blir gjort for ham?

har han ikke rett på mer enn 2000 kr mnd?

 
Jeg syns det høres ut som han er avhengig av den spillingen, og at dette kan være roten til flere problemer. Min bror sliter med angst og depresjon(han har blitt bedre nå da), men han pleide å sitte å spille heeele dagen og hans måte å være sosial var å spille å prate med disse nettvennene sine, hans liv var inne i denne boblen. Det gjorde at han trakk seg mer bort fra oss i familien, og ble veldig deprimert. Det høres litt ut som din bror kan slite med noe av det samme, hvis han sliter med depresjon så ville jeg ha ordnet time hos psykolog for han. For hvis det er slike problemer som ligger i grunn, så hjelper det ikke å kaste han ut, eller slutte å vaske klær og sånne ting, da må jo de psykiske problemene løses først. Er sikkert sårt for dere alle, håper det løser seg!
 
Dere høres veldig inkonsekvente ut. Dere gjør alt for ham, samtidig klager dere og stiller krav (verbalt, men er motsatt i handling). Jeg kunne sagt mer, men jeg vet ikke....må innrømme jeg ikke liker at du legger ut så mye info om broren din på et åpent forum. Du har ikke akkurat vært anonym her. Sorry....
 

Juliette skrev:
Dere høres veldig inkonsekvente ut. Dere gjør alt for ham, samtidig klager dere og stiller krav (verbalt, men er motsatt i handling). Jeg kunne sagt mer, men jeg vet ikke....må innrømme jeg ikke liker at du legger ut så mye info om broren din på et åpent forum. Du har ikke akkurat vært anonym her. Sorry....

Jeg er forsåvidt enig med deg... Det var ikke særlig pent gjort av meg og skrive alt jeg skrev her nå....
 

Rekekreke skrev:

Juliette skrev:
Dere høres veldig inkonsekvente ut. Dere gjør alt for ham, samtidig klager dere og stiller krav (verbalt, men er motsatt i handling). Jeg kunne sagt mer, men jeg vet ikke....må innrømme jeg ikke liker at du legger ut så mye info om broren din på et åpent forum. Du har ikke akkurat vært anonym her. Sorry....

Jeg er forsåvidt enig med deg... Det var ikke særlig pent gjort av meg og skrive alt jeg skrev her nå....


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp