M-40327541
Flørter med forumet
Jeg har vært et grusomt menneske i dag. Jeg har vært på randen til sammenbrudd. Barnet er syk og mannen min er syk. Jeg har vært hjemme. Den siste uken har jeg vært unormalt hissig. Det skal minimalt til får at det bikker over som at garasjedøren går i vranglås. I dag meldte mannen seg fullstendig ut, for han var syk. Jeg vartet han opp fra morgenen med kaffe og frokost på sengen. Deretter begynner kjøret med bleieskift, frokost, lekk bleie, bæsj på pysjen. Så sklir mini på vannsøl i stuen og hylgriner mens jeg er i telefonkø for å avbestille en time. Hadde ventet i 10 minutter og Mini sklir selvsagt når de svarer. Sinnet bygget seg opp fordi jeg var sliten, og da mannen tok bilen til nærmeste senter for å kjøpe seg lunsj på bakeriet og gjøre et par andre ærender, ble jeg egentlig veldig irritert. Å ikke kunne delta hjemme eller på jobb, men å dusje og kjøre bil for å shoppe er greit, det gikk fint. Jeg visste allerede i går at han kom til å være hjemme i dag fordi han hadde litt sår hals. Jeg vet at hans terskel for å være syk er meget lav. Han tar igjen en tredagers dersom han blir syk en helg, så forskyver han det bare så han får fri selv om han er frisk igen. For meg var det litt sjokkerende. Uansett, i dag var han sår i halsen, ingen feber vel å merke, men « sengeliggende».
Jeg er hjemme fra jobb, spiste paracet og ibux på grunn av migrene, også shopper han. Vi sliter med på dagsovingen for tiden, og dagen var et sant helvete. Mannen slappet av bak en lukket dør og jeg er pms-trett med et intenst søvnbehov selv. Oppvask og mer oppvask som ikke lar seg gjøre uten nøye planlegging for å kunne i det hele tatt åpne døren til oppvaskmaskinen, støy fra naboen som pusser opp, dokø når Mini trenger ny bleie. Så jeg taklet det ikke. Jeg ble utrolig kjip mot min syke mann. Jeg forlangte middag på en frekk måte og sa tydelig fra at Mini måtte få en egen rett tilpasset dårlig mage. Jeg var pissed hele dagen og en skikkelig bitch.
Jeg stod for alt og da det var legging i kveld, var Mini totalt overtrett og tannpussen måtte droppes. Det var hylskrik uten stopp. Det er sikkert mye på grunn av mitt elendige humør. Jeg ropte etter min mann for litt bistand, men han var borte. Han hadde gått på butikken igjen for å kjøpe seg is og smågodt.
Jeg har ikke behandlet han med snev av empati etter første butikktur fordi jeg selv er så sliten at det suser i hodet på meg. På en normal dag, klarer jeg alt av stimuli i form av høye frekvenser, flere som snakker samtidig, planer som går i vasken etc. men med mensen rett rundt hjørnet er jeg bare trett og sliten og irriterer meg for det minste.
Mannen min og jeg har hatt en fin periode, men i dag ødela jeg alt.
Er det andre enn meg som blir grusomme med pms? En ting er at det er provoserende at han farter rundt «syk», men vet at han hadde behandlet meg veldig bra dersom jeg sa jeg var syk. Han mente PMS praten min var for å konkurrere.
Jeg er hjemme fra jobb, spiste paracet og ibux på grunn av migrene, også shopper han. Vi sliter med på dagsovingen for tiden, og dagen var et sant helvete. Mannen slappet av bak en lukket dør og jeg er pms-trett med et intenst søvnbehov selv. Oppvask og mer oppvask som ikke lar seg gjøre uten nøye planlegging for å kunne i det hele tatt åpne døren til oppvaskmaskinen, støy fra naboen som pusser opp, dokø når Mini trenger ny bleie. Så jeg taklet det ikke. Jeg ble utrolig kjip mot min syke mann. Jeg forlangte middag på en frekk måte og sa tydelig fra at Mini måtte få en egen rett tilpasset dårlig mage. Jeg var pissed hele dagen og en skikkelig bitch.
Jeg stod for alt og da det var legging i kveld, var Mini totalt overtrett og tannpussen måtte droppes. Det var hylskrik uten stopp. Det er sikkert mye på grunn av mitt elendige humør. Jeg ropte etter min mann for litt bistand, men han var borte. Han hadde gått på butikken igjen for å kjøpe seg is og smågodt.
Jeg har ikke behandlet han med snev av empati etter første butikktur fordi jeg selv er så sliten at det suser i hodet på meg. På en normal dag, klarer jeg alt av stimuli i form av høye frekvenser, flere som snakker samtidig, planer som går i vasken etc. men med mensen rett rundt hjørnet er jeg bare trett og sliten og irriterer meg for det minste.
Mannen min og jeg har hatt en fin periode, men i dag ødela jeg alt.
Er det andre enn meg som blir grusomme med pms? En ting er at det er provoserende at han farter rundt «syk», men vet at han hadde behandlet meg veldig bra dersom jeg sa jeg var syk. Han mente PMS praten min var for å konkurrere.