PMS, skrik og sykdom

[M-40327541]

Jeg har vært et grusomt menneske i dag. Jeg har vært på randen til sammenbrudd. Barnet er syk og mannen min er syk. Jeg har vært hjemme. Den siste uken har jeg vært unormalt hissig. Det skal minimalt til får at det bikker over som at garasjedøren går i vranglås. I dag meldte mannen seg fullstendig ut, for han var syk. Jeg vartet han opp fra morgenen med kaffe og frokost på sengen. Deretter begynner kjøret med bleieskift, frokost, lekk bleie, bæsj på pysjen. Så sklir mini på vannsøl i stuen og hylgriner mens jeg er i telefonkø for å avbestille en time. Hadde ventet i 10 minutter og Mini sklir selvsagt når de svarer. Sinnet bygget seg opp fordi jeg var sliten, og da mannen tok bilen til nærmeste senter for å kjøpe seg lunsj på bakeriet og gjøre et par andre ærender, ble jeg egentlig veldig irritert. Å ikke kunne delta hjemme eller på jobb, men å dusje og kjøre bil for å shoppe er greit, det gikk fint. Jeg visste allerede i går at han kom til å være hjemme i dag fordi han hadde litt sår hals. Jeg vet at hans terskel for å være syk er meget lav. Han tar igjen en tredagers dersom han blir syk en helg, så forskyver han det bare så han får fri selv om han er frisk igen. For meg var det litt sjokkerende. Uansett, i dag var han sår i halsen, ingen feber vel å merke, men « sengeliggende».

Jeg er hjemme fra jobb, spiste paracet og ibux på grunn av migrene, også shopper han. Vi sliter med på dagsovingen for tiden, og dagen var et sant helvete. Mannen slappet av bak en lukket dør og jeg er pms-trett med et intenst søvnbehov selv. Oppvask og mer oppvask som ikke lar seg gjøre uten nøye planlegging for å kunne i det hele tatt åpne døren til oppvaskmaskinen, støy fra naboen som pusser opp, dokø når Mini trenger ny bleie. Så jeg taklet det ikke. Jeg ble utrolig kjip mot min syke mann. Jeg forlangte middag på en frekk måte og sa tydelig fra at Mini måtte få en egen rett tilpasset dårlig mage. Jeg var pissed hele dagen og en skikkelig bitch.

Jeg stod for alt og da det var legging i kveld, var Mini totalt overtrett og tannpussen måtte droppes. Det var hylskrik uten stopp. Det er sikkert mye på grunn av mitt elendige humør. Jeg ropte etter min mann for litt bistand, men han var borte. Han hadde gått på butikken igjen for å kjøpe seg is og smågodt.

Jeg har ikke behandlet han med snev av empati etter første butikktur fordi jeg selv er så sliten at det suser i hodet på meg. På en normal dag, klarer jeg alt av stimuli i form av høye frekvenser, flere som snakker samtidig, planer som går i vasken etc. men med mensen rett rundt hjørnet er jeg bare trett og sliten og irriterer meg for det minste.

Mannen min og jeg har hatt en fin periode, men i dag ødela jeg alt.

Er det andre enn meg som blir grusomme med pms? En ting er at det er provoserende at han farter rundt «syk», men vet at han hadde behandlet meg veldig bra dersom jeg sa jeg var syk. Han mente PMS praten min var for å konkurrere.

 

[Licath]

Men… altså, jeg skjønner ikke hvorfor du skylder på deg selv?
Syns absolutt mannen din burde ha hjulpet mye mer når han er såpass frisk og ikke latt deg ta alt?

Eller er det noe jeg misforstår?

 

[Lillafrosk]

Jeg må spørre, er det mannen din som sier at "du ødelegger alt" og "din feil fordi du er i dårlig humør"..?
Jeg har lest de andre innleggene dine, og lurer helt oppriktig på om du tuller, eller om mannen din er en skikkelig løk

 

[Kine_M]

Jeg må spørre, er det mannen din som sier at "du ødelegger alt" og "din feil fordi du er i dårlig humør"..?
Jeg har lest de andre innleggene dine, og lurer helt oppriktig på om du tuller, eller om mannen din er en skikkelig løk

Gjetter løk, men mannfolk er ikke mine favoritter om dagen
Håper TS får slappet av imellom slaga av en slitsom mann og barn i trassalder, men altså på et punkt må det jo serriøst være enklere å bare droppe mannen?

 

[Miss_30]

Sliter med ekstrem pms som ødelegger for meg hver måned, men han mannen din virker som en skikkelig dust, så hadde klikka på han uten pms.

 

[Lillafrosk]

Gjetter løk, men mannfolk er ikke mine favoritter om dagen
Håper TS får slappet av imellom slaga av en slitsom mann og barn i trassalder, men altså på et punkt må det jo serriøst være enklere å bare droppe mannen?

Ja, min tanke og...

 

[Kine_M]

Ja, min tanke og...

Ikke for å ta ifra TS valgmuligheter altså.. men hvis min mann hadde vært så direkte inkompetent i barneoppdragelse og parforhold så hadde det kjapt blitt over og ut..
Er en ting hva man selv takler men å la barn vokse opp i det er ikke greit syntes jeg
Evt om man bare flytter fra hverandre. Trenger ikke å bety man er singel, ikke alle er skapt for å bo isammen

 

[M-40327541]

Takker så mye for svar. Før jeg leste svarene skrev jeg kort og sa unnskyld til han. Jeg kan være grusom å bo med. Har gått i meg selv og vet jeg mistet en venninne på grunn av kjip oppførsel fordi hun irriterte meg perioden vi bodde sammen. Det skulle vi aldri gjort.

Men, greit å høre andre sier at han høres ut som en løk. Ikke for det han er en løk, men fordi jeg kanskje ikke har mistet vettet helt allikevel. Startet dagen i dag med å ha barnet i bæremeis innendørs for å komme i mål. Det har vært skrikiking i hele dag, så ille at mannen min kom for å hjelpe til da det meste allerede var gjort. Jeg som hadde gjort alt med vår lille på slep, hylskrikende ble den slemme mens pappa som kom slentrende da han ikke orket flere timer med skrik, ble den snille som løftet han opp og serverte maten jeg hadde laget. Jeg ba han gå med søppel dersom han var frisk nok til å bære Mini, så jeg kunne få gi maten.

Han er potte sur, men tror han så hvor ille dagen min også var. Det er sjelden jeg gråter, men i dag var jeg på nippet.

 

[Nei helsike heller]

Høres ut som en jævlig fyr. Har også lest tidligere innlegg og lurer på om han har fødselsdepresjon eller bare er en egoistisk idiot. Om han ikke vil gjøre noe med det, enten det er depresjon eller ego, så drar du din vei. Kort sagt.

 

[Kine_M]

Takker så mye for svar. Før jeg leste svarene skrev jeg kort og sa unnskyld til han. Jeg kan være grusom å bo med. Har gått i meg selv og vet jeg mistet en venninne på grunn av kjip oppførsel fordi hun irriterte meg perioden vi bodde sammen. Det skulle vi aldri gjort.

Men, greit å høre andre sier at han høres ut som en løk. Ikke for det han er en løk, men fordi jeg kanskje ikke har mistet vettet helt allikevel. Startet dagen i dag med å ha barnet i bæremeis innendørs for å komme i mål. Det har vært skrikiking i hele dag, så ille at mannen min kom for å hjelpe til da det meste allerede var gjort. Jeg som hadde gjort alt med vår lille på slep, hylskrikende ble den slemme mens pappa som kom slentrende da han ikke orket flere timer med skrik, ble den snille som løftet han opp og serverte maten jeg hadde laget. Jeg ba han gå med søppel dersom han var frisk nok til å bære Mini, så jeg kunne få gi maten.

Han er potte sur, men tror han så hvor ille dagen min også var. Det er sjelden jeg gråter, men i dag var jeg på nippet.

Synes oppriktig talt ikke du har noenting å si unnskyld for. Han er et vandrende red flag. Ærlig talt, så syntes jeg du burde gå ifra han, for deg og for barnet

 

[Licath]

Jeg syns det er trist og ikke minst skummelt at du tar på deg ansvaret og føler det er din oppførsel som må unnskyldes..
Det føler jeg er det største tegnet på at det har gått for langt.

Hva hadde skjedd hvis du oppførte deg som han?
Håper du tar kontakt med familievernkontoret så dere kan få litt hjelp

 

[Sandwich]

Må bare si det kort og brutalt, det høres ut som forholdet deres trenger hjelp, hvis du ser for deg å fortsette livet sammen med han. Det er grenser for hvor lenge du kan unnskylde han med at DU er vrang.... Uansett om det ikke funket å bo med en venninne så er hans oppførsel i deres forhold uakseptabel og slem. Han er slem med deg.

 

[HCS]

Ja, jeg har jo også lest alt, og jeg lurer veldig på hvor langt du vil la det gå før du tar grep. Å hele tiden måtte gå på eggeskall hjemme er ikke normalt.