Syns dette er typisk menn (neida skal ikke fra alle under samme kam, men har møtt flere som dette). Kan nesten love deg at det ikke kommer til å fungere om du gir han alt av deg, samtidig som han får utforske. Jeg er ganske sikker her på at du kun finner ut av dette her om du kutter han ut, og gir faen. Si du har fått nok, og at dere kan avtale tider der han er med barnet alene. I mens kan du prøve slappe av, finne på ting med venninner, trene eller hva du liker. OM han virkelig vil bli i forholdet, så finner han raskt ut av det, når du gir blanke. Og om han kommer krypende tilbake etter en SKIKKELIG pause, da kan dere begynne å snakke. På sånne områder må en bare være hard.
Jeg har vært gjennom det samme i to forhold der mannen var usikker mtp forpliktelse osv. Og vi hadde barn sammen vi også.
Etter jeg fant ut at jeg ikke kunne godta å ha det slik (tok tid her også), kuttet jeg helt. Jeg lot han ta barnet annenhver helg, men kuttet så mye kontakt som mulig. Svarte om han lurte på noe bare. Etter han var ferdig å kjøre fra seg, tok han kontakt med meg, og sa han angret veldig, og at han visste hva han hadde mistet osv. Ironisk nok hadde jeg hatt det helt greit uten han, og klarte se ting fra et nytt perspektiv. Vi ble ikke sammen igjen for å si det slik, for etterhvert fant jeg ut hvor godtroende og dum jeg hadde vært.
Virker tydelig at du er mer interessert i å redde dette enn han. Flytt inn eller flytt ut! Ikke sånn vinglete mellomting!