Pappakvoten

2725020070603

Glad i forumet
Nå står det skrevet flere steder at regjeringen har bestemt at det skal bli 14 uker med pappakvote igjen. Men jeg finner ikke noen om tidspunkt for når dette inntrer? Noen som vet ??
Og hva tenker dere om at pappakvoten skal økes, muligens så mye som opp til 20 uker ifølge enkelte forslag!?
 
20 uker?! Må nesten komme innom mors jobb for å amme da [emoji38][emoji28]
 
Vil gjelde for far når barnet er født etter 1. Juli 2018
 
Strålende med 20 uker vel, mor har rett på ammefri[emoji6]

Jeg ammet første flere ganger på natta, hadde kraftig redusert søvn og måtte amme hver 3 time for å beholde melka da barnet var 8 mnd, så for oss blir det krise om jeg skal klare å ivareta barnet mitt på samme måte som med første. Ammefri er langt ifra det Samme, og barnet har stort behov for mor i denne alderen, det viser all ny forskning innen spedbarnets utvikling og tilknytning... men likestilling fremfor barnets beste! :p
 
Så flott at noen ser viktigheten av en far også. Og jeg ammet også lenge flere ganger om natten, barnet vårt spiste ikke fastføde før barnet var 16 måneder og sov ikke en natt før barnet var over 2 år.
Likevel, på tross av utfordringene er far viktig del av våre barnsliv, like viktig som mor :)
 
Jeg gikk ut i jobb da trollungen var 6.5 måneder. Vil ikke gjøre det igjen. Fungerer sikkert for noen, men for meg ble det en skikkelig knekk så med neste skal jeg være hjemme lenger i begynnelsen. Mannen hadde stort utbytte av tiden hjemme så vi kommer nok til å ta ulønnet perm slik at mer perm på meg ikke betyr mindre på ham.
 
Jeg synes det er hårreisende og et steg i feil retning.
Alle familier bør selv få velge hvordan de vil at det skal være. Ikke alle familier hvor det passer at mannen er hjemme. Ikke alle familier hvor mannen ønsker å være hjemme. Det vil rett og slett skape problemer i noen familier. Og for mange mødre vil det nok også være svært vanskelig.
Jeg er veldig for at fedre skal få tilbringe tid med barna sine, men det må være på familiens prinsipper og ikke et misforstått prinsipp om påtvunget "likestilling".
 
Jeg ammet første flere ganger på natta, hadde kraftig redusert søvn og måtte amme hver 3 time for å beholde melka da barnet var 8 mnd, så for oss blir det krise om jeg skal klare å ivareta barnet mitt på samme måte som med første. Ammefri er langt ifra det Samme, og barnet har stort behov for mor i denne alderen, det viser all ny forskning innen spedbarnets utvikling og tilknytning... men likestilling fremfor barnets beste! :p

Slapp av og pust nå, tilknytningen til far er viktig og går på ingen måte ut over barnets beste, blir så oppgitt når mødre tar hele permisjonen og skylder på amming, javel, så ammer du, men da må du tilpasse deg barnet når du skal tilbake i jobb, mange ammer til barnet er 2, skal de få perm i 2 år da mener du? Kjenner flere der barnet våkner for mat om natten til 2-3 års alderen, man kan ikke ha 3 år med perm av den grunn. Om man vektlegger barnets beste i den graden du mener så må man da også klare å vektlegge det i forbindelse med jobb. Dette er ikke likestilling, da hadde får fått enda mer permisjon[emoji6]
 
Jeg synes det er hårreisende og et steg i feil retning.
Alle familier bør selv få velge hvordan de vil at det skal være. Ikke alle familier hvor det passer at mannen er hjemme. Ikke alle familier hvor mannen ønsker å være hjemme. Det vil rett og slett skape problemer i noen familier. Og for mange mødre vil det nok også være svært vanskelig.
Jeg er veldig for at fedre skal få tilbringe tid med barna sine, men det må være på familiens prinsipper og ikke et misforstått prinsipp om påtvunget "likestilling".

Hadde norske mødre vist mer vilje til å dele permisjonstiden med far så hadde ikke dette vært nødvendig, alle undersøkelser viser at far er mindre hjemme uten fedrekvoten, tror du det er fordi far ikke vil eller fordi mor vil ha hele permisjonen?
 
Jeg synes det er hårreisende og et steg i feil retning.
Alle familier bør selv få velge hvordan de vil at det skal være. Ikke alle familier hvor det passer at mannen er hjemme. Ikke alle familier hvor mannen ønsker å være hjemme. Det vil rett og slett skape problemer i noen familier. Og for mange mødre vil det nok også være svært vanskelig.
Jeg er veldig for at fedre skal få tilbringe tid med barna sine, men det må være på familiens prinsipper og ikke et misforstått prinsipp om påtvunget "likestilling".
Så enig. Mannen hadde 14 uker med eldste. Han jubla når de korta inn tiden. Hehe. Og enda mer at jeg fikk engangsstønad med nr 2 og han ikke måtte være hjemme. De 14 ukene var forferdelige. Min mann er ikke beregnet til å være hjemme fra jobb. Han jobber 06-14 og bruker 2 min til jobben så han har en del tid hjemme uansett.
 
Slapp av og pust nå, tilknytningen til far er viktig og går på ingen måte ut over barnets beste, blir så oppgitt når mødre tar hele permisjonen og skylder på amming, javel, så ammer du, men da må du tilpasse deg barnet når du skal tilbake i jobb, mange ammer til barnet er 2, skal de få perm i 2 år da mener du? Kjenner flere der barnet våkner for mat om natten til 2-3 års alderen, man kan ikke ha 3 år med perm av den grunn. Om man vektlegger barnets beste i den graden du mener så må man da også klare å vektlegge det i forbindelse med jobb. Dette er ikke likestilling, da hadde får fått enda mer permisjon[emoji6]


Amming er bare en praktisk årsak og absolutt ikke hovedårsak til permisjonen. Jeg argumenterte med dette pga ditt argument med ammefri fra jobb. Tilknytning til far er viktig Ja, men i barnets første leveår er det særdeles viktig med én trygg og fast Tilknytning, og for alle som kjenner moderne tilknytningspsykologi vet man at det beste for barnet er mors tilstedeværelse første året. Dette handler først og fremst om den tryggheten hun bringer gjennom samme rekasjonsmønster i alle situasjoner, nærheten fysisk (f.eks. amming ++), lukten, stemmen, rutinene osv. Det er maaaange argumenter. Jeg er for likestilling, men mener samfunnet/media ofte har totalt feil fokus på hca likestilling egentlig er! Og det at man må tilbake i jobb er selvsagt en stor kjerne her, men om man velger å få barn så er det noe med å alltid prioritere barnet sitt fremfor jobben sin. Om man har valgt et yrke som selvstendig næringsdrivende eller annen karriere hvor en ikke kan være vekk fra jobb mer noen få dager, så går heller de selv stå for valget de har som mor . Men de aller fleste har en jobb der de fint kan bli erstattes av en flink vikar det viktigste året i barnets utvikling ;)

Og jeg puster helt fint. Jeg setter pris på at folk ikke kommer med nedlatende tone i kommentarene sine og holder seg fokusert på egne meninger og argumenter. Men engasjert er jeg absolutt, og ser mener jeg en skal være for ikke å tilpasse seg alle samfunnets nye forslag ukritisk :)
 
Jeg synes det er hårreisende og et steg i feil retning.
Alle familier bør selv få velge hvordan de vil at det skal være. Ikke alle familier hvor det passer at mannen er hjemme. Ikke alle familier hvor mannen ønsker å være hjemme. Det vil rett og slett skape problemer i noen familier. Og for mange mødre vil det nok også være svært vanskelig.
Jeg er veldig for at fedre skal få tilbringe tid med barna sine, men det må være på familiens prinsipper og ikke et misforstått prinsipp om påtvunget "likestilling".


Helt enig!! Far her i huset elsker å være hjemme i permisjon og vil gjerne ha så mange uker som mulig. Vi er absolutt likestilt på alle måter, begge vasker, begge lager mat, pusser opp og tar oss av barna. Og har lik lønn. MEN Far et helt enig med meg i at barnet vårt trengte mor mest i første leveår. Han gikk ut i permisjon da første var ett år, og han sier jo selv at dette var en tid der barnet i mye større grad fikk glede av ham også. Jeg er for likestilling, men biologisk og psykologisk er vi forskjellige uansett hva politikere mener. Og det å bruke permisjonen som en brikke i å fronte likestillingen er for meg totalt bak mål!
 
Amming er bare en praktisk årsak og absolutt ikke hovedårsak til permisjonen. Jeg argumenterte med dette pga ditt argument med ammefri fra jobb. Tilknytning til far er viktig Ja, men i barnets første leveår er det særdeles viktig med én trygg og fast Tilknytning, og for alle som kjenner moderne tilknytningspsykologi vet man at det beste for barnet er mors tilstedeværelse første året. Dette handler først og fremst om den tryggheten hun bringer gjennom samme rekasjonsmønster i alle situasjoner, nærheten fysisk (f.eks. amming ++), lukten, stemmen, rutinene osv. Det er maaaange argumenter. Jeg er for likestilling, men mener samfunnet/media ofte har totalt feil fokus på hca likestilling egentlig er! Og det at man må tilbake i jobb er selvsagt en stor kjerne her, men om man velger å få barn så er det noe med å alltid prioritere barnet sitt fremfor jobben sin. Om man har valgt et yrke som selvstendig næringsdrivende eller annen karriere hvor en ikke kan være vekk fra jobb mer noen få dager, så går heller de selv stå for valget de har som mor . Men de aller fleste har en jobb der de fint kan bli erstattes av en flink vikar det viktigste året i barnets utvikling ;)

Og jeg puster helt fint. Jeg setter pris på at folk ikke kommer med nedlatende tone i kommentarene sine og holder seg fokusert på egne meninger og argumenter. Men engasjert er jeg absolutt, og ser mener jeg en skal være for ikke å tilpasse seg alle samfunnets nye forslag ukritisk :)

Men som du skriver så må man da peioritere barnet, alle i norge har rett på 12mnd ulønnet permisjon etter endt foreldreperm. Da mener jeg man må benytte den og heller være hjemme sammen med pappan[emoji5]

Jeg er ikke nedlatende, bare litt sjokkert over oppramsingen din som et svar til meg[emoji51]
 
Jeg synes det er helt forferdelig at staten skal inn og mikrostyre dette. Blir så fortvilet av likestillingens alter, hvor alle biologiske forskjeller mellom kjønnene skal ofres.

Ja, jeg forstår at fellesperioden ofte går til mor. Tror de virkelig at det er fordi alle fedre er dørmatter? Eller, kan det være fordi kvinner og menn faktisk er forskjellige??

Uansett hvor mye man ønsker å viske ut kjønnsforskjellene så er der kvinnen som går gravid i 9mnd. De første 6 ukene etter en graviditet må kvinnekroppen tilbakestille seg, det er ikke unormalt at dette tar opp mot ett år.
Så er det amming, noe samtlige helseorganisasjoner anbefaler både mtp næring og nærhet. Dette er også av fysiologiske årsaker forbeholdt kvinnen.
Videre er det en grunn til at flere kvinner enn menn velger omsorgsyrker, og interessen for å ivareta og å gi omsorg antas å være basert på biologi..

Både jeg og barnefar vet at vi er like viktige personer i baby sitt liv [emoji177] Dette vet vi altså til tross for at vi begge anser meg for å være hovedomsorgsperson i startfasen. Jeg var også hovedansvarlig for baby de 9mnd hun bodde inni kroppen min, uten at mannen min følte seg diskriminert (av universet) av den grunn.

Nå vil regjeringen tvinge mannen min til å være hjemme mer enn han ønsker (han synes ikke spedbarnsfasen er så spennende). I tillegg vil de tvinge meg ut i jobb så snart jeg er fysisk tilbake til grei nok form. Psykisk er det heller ikke naturlig for meg å forlate barnet mitt mens hun enda har behov for puppen min og er 100% avhengig av omsorg.

Som mamma har jeg tatt vare på barnet i magen, gått gjennom fødsel, utsatt kropp og psyke for belastning. Jeg er tilstede på døgndrift for å dekke barnets behov mens det er for lite til å uttrykke seg. Som ammende mor etablerer jeg rutiner etter beste evne, og gråter sammen med barnet når vi ikke får det helt til. Vi har delt kropp i 9mnd, og det har blitt knyttet bånd i den perioden - bånd som skaper sterke morsinstinkter for å ville ivareta nurket.

MIN opplevelse av påtvungen fedrekvote er at staten sørger for at jeg etter alt grunnarbeidet ikke skal få nyte noe permisjon når barnet har utviklet seg fra spebarn til baby? Den kjekke tiden, hvor forelderen oppnår skikkelig kontakt og respons, den trenger liksom ikke jeg.
 
Last edited:
Back
Topp