Pappakvoten

Men som du skriver så må man da peioritere barnet, alle i norge har rett på 12mnd ulønnet permisjon etter endt foreldreperm. Da mener jeg man må benytte den og heller være hjemme sammen med pappan[emoji5]

Jeg er ikke nedlatende, bare litt sjokkert over oppramsingen din som et svar til meg[emoji51]


Men ulønnet permisjon er jo ikke mulig for alle... selv om man ønsker å være sammen med barna sine, må de ha tak over hodet og mat på bordet...
 
Jeg har forresten bevisst valgt en mann/barnefar som jeg deler verdisyn med, så vi er heldigvis enige om rollefordelingen i hjemmet vårt :)

Jeg respekterer absolutt at andre par velger andre løsninger enn oss, vi mennesker er tross alt veldig forskjellig skrudd sammen. Ja til valgfrihet!

Hvis to personer skal klare å dele foreldreansvar (som er betydelig mye mer enn barseltiden) bør de nesten evne å finne utav permisjonsfordelingen og - også hvis de har laget barn med en de må inngå kompromisser med pga forskjellige holdninger/verdier/prioriteringer.. "Velkommen til virkeligheten" tenker jeg da [emoji1]
 
Last edited:
Hadde norske mødre vist mer vilje til å dele permisjonstiden med far så hadde ikke dette vært nødvendig, alle undersøkelser viser at far er mindre hjemme uten fedrekvoten, tror du det er fordi far ikke vil eller fordi mor vil ha hele permisjonen?

Så fordi noen ikke vil dele så skal alle tvinges eller miste permisjonen? Hvem går det utover da, foreldrene eller barna?
De barna hvor får tvinges til å vøre hjemme mot sin vilje, hvor mye får de ut av det? Eller omnde må i bhg ved 6-7 mnd eksem er fordi far ikke vil?
Det er nok av fedre der ute som ikke klarer psykisk å vøre hjemme med et spedbarn. Det betyr ikke at de ikke er glade i barnet sitt eller ikke vil det beste for barnet sitt.
Ja det er synd at noen mødre ikke deler kvoten. Men det viktigste er uansett st barnet får omsorgen det trenger.
 
Men ulønnet permisjon er jo ikke mulig for alle... selv om man ønsker å være sammen med barna sine, må de ha tak over hodet og mat på bordet...

Så da skal staten ta regningen? Da syns jeg heller foreldre bør planlegge bedre og ta høyde for en mulig ulønnet periode så kam staten heller bruke pengene på barnehagedekningen[emoji5][emoji23]
 
Så fordi noen ikke vil dele så skal alle tvinges eller miste permisjonen? Hvem går det utover da, foreldrene eller barna?
De barna hvor får tvinges til å vøre hjemme mot sin vilje, hvor mye får de ut av det? Eller omnde må i bhg ved 6-7 mnd eksem er fordi far ikke vil?
Det er nok av fedre der ute som ikke klarer psykisk å vøre hjemme med et spedbarn. Det betyr ikke at de ikke er glade i barnet sitt eller ikke vil det beste for barnet sitt.
Ja det er synd at noen mødre ikke deler kvoten. Men det viktigste er uansett st barnet får omsorgen det trenger.

Om far må tvinges til å være med barna sine så sier vel det sitt[emoji20]
 
Så da skal staten ta regningen? Da syns jeg heller foreldre bør planlegge bedre og ta høyde for en mulig ulønnet periode så kam staten heller bruke pengene på barnehagedekningen[emoji5][emoji23]
Tror heller hun mener at valgfrihet til å fordele kvoten vil gjøre at mor blir hjemme i de familiene hvor far ønsker å slippe.
Samme lengde permisjon, fritt fordelt, koster ikke mer enn tvangsfordeling :)
 
Om far må tvinges til å være med barna sine så sier vel det sitt[emoji20]
Det går vel an å respektere at forskjellige fedre har forskjellige behov, uten å påstå at en far som klarer å få dekket spedbarnsbehovet etter arbeidstid ikke bryr seg?
 
Tror heller hun mener at valgfrihet til å fordele kvoten vil gjøre at mor blir hjemme i de familiene hvor far ønsker å slippe.
Samme lengde permisjon, fritt fordelt, koster ikke mer enn tvangsfordeling :)

Valgfrihet fungerer ikke, det er nok av mødre som bruker graviditet, fødsel og pupp som ett argument at han ikke kan bli hjemme, hva skal far argumentere mot der? Så lenge staten er så generøs å gir oss permisjon i 12 måneder med lønn så må vi også godta at de legger betingelsene. Er man uenig så får man gjøre det på sin måte, men da ta kostnaden selv.
Jeg er ikke villig til å betale andre mødre penger for at de mener de er mye mer viktigere enn far og til og med mener barnet tar skade av at far har omsorg. Jeg betaler skatt med glede og det går til alle og det håper jeg vi fortsetter med. Bare å lese i denne tråden så ser man at Norge er ikke klar for å velge selv.
Når de satt pappakvoten ned til 10 uker, så gikk andelen av fedre som ble hjemme lenger ned. Det sier litt.
 
Så da skal staten ta regningen? Da syns jeg heller foreldre bør planlegge bedre og ta høyde for en mulig ulønnet periode så kam staten heller bruke pengene på barnehagedekningen[emoji5][emoji23]

Staten betaler jo regningen uansett hvordan kvoten fordeles. Jeg mener hver familie bør ha mer fellesperiode så en kan tilpasse eget ønske og behov. Og i det lange løp vil det ikke være mest lønnsomt for staten å betale et par måneder mer permisjon enn å sette inn langvarige forebyggende tiltak for barn som strever psykisk eller foreldre som er langtidssykemeldte pga utbrenthet.
Her blir valget redusert arbeidsstilling i en periode, fordi vi har økonomisk mulighet til det. Men jeg tenker på alle dem som ikke har det... hva som er mest økonomisk for samfunnet er ikke nødvendigvis de kortsiktige løsningene. Barnehagene er igrunn en stor utgift for samfunnet det også!
 
Valgfrihet fungerer ikke, det er nok av mødre som bruker graviditet, fødsel og pupp som ett argument at han ikke kan bli hjemme, hva skal far argumentere mot der? Så lenge staten er så generøs å gir oss permisjon i 12 måneder med lønn så må vi også godta at de legger betingelsene. Er man uenig så får man gjøre det på sin måte, men da ta kostnaden selv.
Jeg er ikke villig til å betale andre mødre penger for at de mener de er mye mer viktigere enn far og til og med mener barnet tar skade av at far har omsorg. Jeg betaler skatt med glede og det går til alle og det håper jeg vi fortsetter med. Bare å lese i denne tråden så ser man at Norge er ikke klar for å velge selv.
Når de satt pappakvoten ned til 10 uker, så gikk andelen av fedre som ble hjemme lenger ned. Det sier litt.
Synes det er utrolig interessant at det for noen sier så "mye" at fedre er mer hjemme dess mer staten pålegger dem å være det..

For meg sier det ikke så mye mer enn at ønsket om likedelt permisjon kanskje ikke er så stort i familier flest. Slik som i min familie.

Det koster ikke mer av dine skattepenger om foreldre får avtale fordelingen seg i mellom (ift hva som passer de enkeltes situasjon), enn om staten styrer det.

Jeg er overrasket over hvor svake menn fremstilles å være i denne debatten. Det er tydeligvis mange som tror at mødrene frarøver fedre all bestemmelsesrett, og at fedrene bare tar en "rull rundt og spill dø".
Min mann er hvertfall ikke så enkel å overkjøre i uenigheter [emoji28]
 
Om far må tvinges til å være med barna sine så sier vel det sitt[emoji20]

Nei det gjør det ikke.
Det finnes forskjellige psykiske lidelser. Det finnes dem som ikke takler småbarnstiden så godt. Det finnes dem som ikke klarer så godt hjemnetilværelsen.

Det er mange forskjellige personligheter og behov der ute. Å dømme dem sier mer om dem som dømmer dem enn noe annet.
 
Bare å lese i denne tråden så ser man at Norge er ikke klar for å velge selv.

Når du skriver slikt så tolker jeg det dit at du oppriktig mener at mannen min og jeg ikke evner å ta riktig valg for vår familie når det gjelder fordeling av permisjon. Det er i såfall en drøy påstand, men mulig jeg mistolker fordi jeg engasjerer meg nå [emoji1]
Håper ikke du sitter og mener at alle som ville valgt annerledes fra deg ikke er i stand til å ta gode valg..

Jeg har uansett tillitt til at du og din mann klarer å velge det som er riktig for dere og deres familie, uten statens innblanding (og uten at dere velger som meg)[emoji106]

Men, nå tror ikke jeg noe på at det eksisterer en fasit som gir en absolutt rettferdig fordeling, som alltid er til det beste for alle familier.

Min oppfatning er likevel at regjeringens innblanding og påtvungne fedrekvote vil overkjøre ønskene og behovene til langt flere foreldre enn hva dagens valgfrihet gjør.
 
Når du skriver slikt så tolker jeg det dit at du oppriktig mener at mannen min og jeg ikke evner å ta riktig valg for vår familie når det gjelder fordeling av permisjon. Det er i såfall en drøy påstand, men mulig jeg mistolker fordi jeg engasjerer meg nå [emoji1]
Håper ikke du sitter og mener at alle som ville valgt annerledes fra deg ikke er i stand til å ta gode valg..

Jeg har uansett tillitt til at du og din mann klarer å velge det som er riktig for dere og deres familie, uten statens innblanding (og uten at dere velger som meg)[emoji106]

Men, nå tror ikke jeg noe på at det eksisterer en fasit som gir en absolutt rettferdig fordeling, som alltid er til det beste for alle familier.

Min oppfatning er likevel at regjeringens innblanding og påtvungne fedrekvote vil overkjøre ønskene og behovene til langt flere foreldre enn hva dagens valgfrihet gjør.

Jeg mener helt ærlig ja at foreldre i dag klarer ikke fordelingen mellom mor og far, og er utrolig glad at våre politikere tar å legger premissene for hvordan en permisjon skal fordeles mellom mor og far, for så lenge det er så få fedre som tar permisjon så er vi ikke klare. Forandring gjør vondt, likevel kan vi se tilbake i dag at de forandringene som ble gjort var bra :)
Jeg har ikke skrevet spesifisert deg, men det skrives i denne tråden at babyene blir skadet av at far går hjemme. Det viser meg at politikerene har rett :)
Heldigvis er det stortingsflertall for dette, og jeg stemmer også på de partiene som likestiller far. Viktig sak for meg.
 
Tror heller hun mener at valgfrihet til å fordele kvoten vil gjøre at mor blir hjemme i de familiene hvor far ønsker å slippe.
Samme lengde permisjon, fritt fordelt, koster ikke mer enn tvangsfordeling :)

Da tror keg desverre og det viser også statistikken at svært få menn velger å bli hjemme.
 
Det går vel an å respektere at forskjellige fedre har forskjellige behov, uten å påstå at en far som klarer å få dekket spedbarnsbehovet etter arbeidstid ikke bryr seg?

Nå motbevises sikkert dette av utallige artikler men jeg mener nå at barnet ikke er spedbarn når far får ta over permisjonen jeg da, da er jo ungen over 6mnd om ikke foreldrene velger noe annet og far som mor bør jo ta ansvar og gi omsorg, kjærlighet og alt det barnet måtte trenge [emoji5]
 
Staten betaler jo regningen uansett hvordan kvoten fordeles. Jeg mener hver familie bør ha mer fellesperiode så en kan tilpasse eget ønske og behov. Og i det lange løp vil det ikke være mest lønnsomt for staten å betale et par måneder mer permisjon enn å sette inn langvarige forebyggende tiltak for barn som strever psykisk eller foreldre som er langtidssykemeldte pga utbrenthet.
Her blir valget redusert arbeidsstilling i en periode, fordi vi har økonomisk mulighet til det. Men jeg tenker på alle dem som ikke har det... hva som er mest økonomisk for samfunnet er ikke nødvendigvis de kortsiktige løsningene. Barnehagene er igrunn en stor utgift for samfunnet det også!

Men handler det om behovene til babyen eller moren? Når hver familie kunne velge selv var det nesten ingen menn som var hjemme, hvorfor? Min mann digger permisjon med lille og jeg er helt sikker på at han ikke er alene og unik som gjør det. Så da må det jo være mor som veiver med puppen for å få hele «kaka» selv, jeg ser jo den, skulle gjerne vært hjemme med barna mine i evigheter jeg men jeg skjønner at de trenger oss begge og har veldig godt av de ukene med far, jeg valgte ulønnet perm med nr2 gor da hadde jeg behov for å være med henne lenger, da tok jeg regninga for at jeg ville være med henne lenger, kunne ikke falt meg inn å være hjemme på bekostningav hverken far eller statem utover det som allerede var bestemt.

Og barn som er hjemme med far er ikke dømt til å slite psykisk, så den regninga er jeg ikke redd for[emoji5] blir man utbrendt av å ha barn bør man revurdere en del i livet sitt, endre noen ting og bremse opp
 
Jeg fullammet enda ved seks måneder, holdt på med det i nesten to måneder til, mat var totalt uinteressant. Så her hadde barnet mitt rett og slett gått sultent når jeg var på jobb, om jeg hadde startet på så tidlig.

Jeg tror en todeling av permisjon vil føre til at enda flere kvinner vil velge ulønnet permisjon, og dermed stille enda svakere i dette "karrierejaget" vi er ment å skulle ønske alle sammen. Jeg driter i å "gjøre karriere". Jeg har en god jobb, trives med den og tjener nok til livets opphold. Har absolutt ingen ambisjoner utover det.
 
Nei det gjør det ikke.
Det finnes forskjellige psykiske lidelser. Det finnes dem som ikke takler småbarnstiden så godt. Det finnes dem som ikke klarer så godt hjemnetilværelsen.

Det er mange forskjellige personligheter og behov der ute. Å dømme dem sier mer om dem som dømmer dem enn noe annet.

Kvinner sliter mer enn menn psykisk, er det ikke da naturlig at flere kvinner vil slite med dette framfor menn? Og derfor blr vel også flere menn være hjemme? Bare en tanke for om man skal bruke det argumentet bør det gå begge veier.
 
Nå motbevises sikkert dette av utallige artikler men jeg mener nå at barnet ikke er spedbarn når far får ta over permisjonen jeg da, da er jo ungen over 6mnd om ikke foreldrene velger noe annet og far som mor bør jo ta ansvar og gi omsorg, kjærlighet og alt det barnet måtte trenge [emoji5]
Jeg vet ikke når "spedbarn" går over til baby/barn altså [emoji85]

Men hvorfor skal far ha den siste delen av permisjonen hvis foreldrene er så likestilte ift barnet?

Uansett, bytt gjerne ut spedbarn med baby i kommentaren min og jeg står for den fortsatt:
"Det går vel an å respektere at forskjellige fedre har forskjellige behov, uten å påstå at en far som klarer å få dekket babybehovet etter arbeidstid ikke bryr seg?"
[emoji4]
 
Jeg mener helt ærlig ja at foreldre i dag klarer ikke fordelingen mellom mor og far, og er utrolig glad at våre politikere tar å legger premissene for hvordan en permisjon skal fordeles mellom mor og far, for så lenge det er så få fedre som tar permisjon så er vi ikke klare. Forandring gjør vondt, likevel kan vi se tilbake i dag at de forandringene som ble gjort var bra :)
Jeg har ikke skrevet spesifisert deg, men det skrives i denne tråden at babyene blir skadet av at far går hjemme. Det viser meg at politikerene har rett :)
Heldigvis er det stortingsflertall for dette, og jeg stemmer også på de partiene som likestiller far. Viktig sak for meg.
[emoji106] Jeg tror ikke babyene blir skadet uansett hvem som går hjemme.
Hverken psykisk eller fysisk.
Jeg tror mødre fra naturens side er best egnet til å ta vare på spedbarna de har knyttet seg til gjennom graviditeten, men å trekke slutninger derfra til at faren er skadelig blir noe drøyt for min del.

Jeg kan fint være bedre egnet enn mannen min til noe uten at det gjør ham uegnet.. Male vegger/rom for eksempel, der er jeg best fordi jeg er perfeksjonistisk anlagt [emoji6] Men han får det jo til han også på ett vis!

Dette er noe av grunnen til at jeg mener såkalte voksne bør kunne velge hva som er riktig for sine egne familier :) For jeg påstår ikke at det alltid blir riktig at mødrene tar hele kvoten heller.

Jeg bare tenker at det er mange naturlige årsaker som spiller inn på hvorfor mor ofte er hjemme lengst, og at diskriminering absolutt ikke er hovedgrunnen til skjevdelt fellesperiode.
 
Back
Topp