Pappaen min

namba

Forumet er livet
.
 
Først vil jeg rose deg for at du sa i fra til faren din!!! Det var saklig og bra sagt!! Det skal du være stolt av!!![:D]
 
...og når det kommer til faren din....[:'(]... Barnslig og lite reflektert person!!!![&:]
 
Fort gjort å komme med et sånt sleivete utsagn, men når du er saklig og forteller at du ikke liker det, og har en god grunn, synes jeg han burde vise seg voksen nok til å ta til seg den kritikken. At han ikke gjør det er bare dumt. Husk at du kan gå inn i sånne situasjoner og si at bestefar bare tuller, du er der hver dag og kan gi henne den selvtilliten hun trenger, og en sånn kommentar bør ikke velte det
 
En liten stund etter at jeg skrev dette kom pappa og ba om unnskyldning!! Jeg er helt sjokkert. han mente ikke unnskyldningen oppriktig, i alle fall ikke til å begynne med, men at han gjorde det var veldig uvant. Det spørs om han gjorde det for å imponere dama si, så fra nå av skal jeg aldri krangle mer med pappa uten at hun er der. Men han kom altså da og ba om unnskyldning, men han smilte overlegent mens han sa det.

Det ble så jeg dro opp fortiden for å forklare nåtiden, og fortiden blir vi aldri enig om. Jeg begynte å gråte og Frida var vitne til alt sammen.[:(] Hun ble lei seg, så jeg ba pappa om å gå sin vei for å trøste henne og prate med henne om at voksne også krangler, men at morfar ba om unnskyldning og at det gikk bra nå. Etter en liten stund og litt kos så slo hun seg til ro med det og vi fortsatte dagen som om ingenting hadde skjedd. Faktisk fikk Frida lov til å sminke han etterpå. Da følte jeg at jeg fikk litt hevn, for det ble mildt sagt ille.[8D]
 
ORIGINAL: namba

En liten stund etter at jeg skrev dette kom pappa og ba om unnskyldning!! Jeg er helt sjokkert. han mente ikke unnskyldningen oppriktig, i alle fall ikke til å begynne med, men at han gjorde det var veldig uvant. Det spørs om han gjorde det for å imponere dama si, så fra nå av skal jeg aldri krangle mer med pappa uten at hun er der. Men han kom altså da og ba om unnskyldning, men han smilte overlegent mens han sa det.

Det ble så jeg dro opp fortiden for å forklare nåtiden, og fortiden blir vi aldri enig om. Jeg begynte å gråte og Frida var vitne til alt sammen.[:(] Hun ble lei seg, så jeg ba pappa om å gå sin vei for å trøste henne og prate med henne om at voksne også krangler, men at morfar ba om unnskyldning og at det gikk bra nå. Etter en liten stund og litt kos så slo hun seg til ro med det og vi fortsatte dagen som om ingenting hadde skjedd. Faktisk fikk Frida lov til å sminke han etterpå. Da følte jeg at jeg fikk litt hevn, for det ble mildt sagt ille.[8D]

 
må smile litt av ditt eget svar her.. godt at det "ordnet" seg.. tror det er litt typisk menn i foreldregenerasjonen vår.. for jeg kjente igjen litt av min egen pappa, men mest av alt mine onkler.. [&:] de kunne fort kommet med slike sleivete utsagn...[&:]
 
Back
Topp