Jeg har alltid snakket om hvor mye jeg gleder meg til å få barn. Jeg har i løpet av mitt 31 år lange liv til nå endt opp med en god utdannelse og fantastiske erfaringer og opplevelser her i livet. Likevel har ingenting kunnet måle seg opp med at jeg hele tiden har drømt om familie og barn, selv om jeg på samme tid ikke har stresset mot å nå dette målet. Det var hardt å være singel i 7 år, men det tæret mer på egen selvfølelsen, enn at jeg mistet troen på å en gang oppnå drømmen om å stifte egen familie.
Plutselig en dag falt noen av puslespillbitene på plass, og singeltilværelsen endte med at jeg møtte mannen i mitt liv! Det må sies at han er en god del år eldre enn meg, men når vi etter 6 års bekjentskap endelig fikk øynene opp for hverandre var det full match <3
Vi Begge har de samme drømmene og venter på å flytte inn i en helt ny enebolig. Når vi kjøpte eneboligen for et år siden, så jeg for meg at jeg ville ha en nyfødt liten skatt i armene på overtagelsesdatoen. Jeg lo også av venninnen min som ba oss om å vente med med å prøve til sommeren 2021 slik at hun kunne få nummer 2 samtidig som min nummer 1 - for aldri i livet om det skulle ta så lang tid før vi skulle få barn. Så feil kunne man ta! Vi startet i god tro med å prøve april 2020. Vi var hodestups forelsket den gangen, elsker hverandre enda høyere nå og nyter virkelig hverandre til det fulle, men ikke et eneste tegn på at vi kan bli gravid dukker opp.
Ved samme tid som vi begynner å prøve fikk jeg svært uregelmessige blødninger. Hele livet har jeg hatt regelmessige blødninger, gynekologen sier at jeg har «perfekt» skjede og hintet ved sist undersøkelse at hun var sikker på at jeg kom til å bli gravid den aktuelle periode .. det skjedde ikke..
vi har nå prøvd i over et år, og jeg blir mindre og mindre klok på syklusen min. Jeg blør minst 18 dager i en syklus, og dette tærer i tillegg på hele lysten til å prøve å få barn. Legene mente at jeg kunne ha celleforandring, men dette ble avkreftet.
I dag var vi på vinkveld, noe jeg elsker, men med bare jenter som allerede har 1, 2 og 3 barn, mens jeg selv er barnløs, slet jeg med å holde tårene inne. Når jeg uttrykte at vi hadde vansker, begynte alle(med omsorg og medfølelse) å fortelle om hvordan eggeløsning føles ut for dem, hvordan brystene blir ømme, magen blir oppblåst og hvor vanskelig det var å prøve i 1 syklus osv osv... Jeg slev har ingen kjennetegn på eggeløsning... Jeg ha fått noen positive eggeløsningstester, men kjenner meg aldri igjen i hvordan andre beskriver opplevelse av eggeløsning... Det gir meg så mye fortvilelse... kjenner alle når eggeløsning er? Hvorfor har jeg aldri fått noe tegn på å være gravid? Vet jo at mange spontantaborterer, men hvordan finner man ut av det? Hos meg har det aldri vært noe mistanke, vi får det bare rett og slett ikke til. Hva gjør vi galt??? Hvorfor har jeg så mye blødninger å hver syklus???
Hvorfor klarer vi ikke bli gravide? Hvorfor har ingen av legen svar??
Vi er på pp14 og er så fortvilet... Mannen min nærmer seg snart 45 i år og jeg er så redd for at jeg ikke kan gi han det han drømmer om mest her i livet. synes deg er så vanskelig å ikke ha løsningen eller noe hjelp til å finne de gode svarene... i løpet av de neste ukene skal vi nå få vår første ivf-konsultasjon! Spent på hva dette fører til
Har ikke lest mye av andre dagbøker her inne, men tenker å oppdatere her hvordan hele situasjonen foreløper seg for oss
Og håper sterkt på at jeg etter hvert kan berette om en spire om ikke alt for lang tid!
Plutselig en dag falt noen av puslespillbitene på plass, og singeltilværelsen endte med at jeg møtte mannen i mitt liv! Det må sies at han er en god del år eldre enn meg, men når vi etter 6 års bekjentskap endelig fikk øynene opp for hverandre var det full match <3
Vi Begge har de samme drømmene og venter på å flytte inn i en helt ny enebolig. Når vi kjøpte eneboligen for et år siden, så jeg for meg at jeg ville ha en nyfødt liten skatt i armene på overtagelsesdatoen. Jeg lo også av venninnen min som ba oss om å vente med med å prøve til sommeren 2021 slik at hun kunne få nummer 2 samtidig som min nummer 1 - for aldri i livet om det skulle ta så lang tid før vi skulle få barn. Så feil kunne man ta! Vi startet i god tro med å prøve april 2020. Vi var hodestups forelsket den gangen, elsker hverandre enda høyere nå og nyter virkelig hverandre til det fulle, men ikke et eneste tegn på at vi kan bli gravid dukker opp.
Ved samme tid som vi begynner å prøve fikk jeg svært uregelmessige blødninger. Hele livet har jeg hatt regelmessige blødninger, gynekologen sier at jeg har «perfekt» skjede og hintet ved sist undersøkelse at hun var sikker på at jeg kom til å bli gravid den aktuelle periode .. det skjedde ikke..
vi har nå prøvd i over et år, og jeg blir mindre og mindre klok på syklusen min. Jeg blør minst 18 dager i en syklus, og dette tærer i tillegg på hele lysten til å prøve å få barn. Legene mente at jeg kunne ha celleforandring, men dette ble avkreftet.
I dag var vi på vinkveld, noe jeg elsker, men med bare jenter som allerede har 1, 2 og 3 barn, mens jeg selv er barnløs, slet jeg med å holde tårene inne. Når jeg uttrykte at vi hadde vansker, begynte alle(med omsorg og medfølelse) å fortelle om hvordan eggeløsning føles ut for dem, hvordan brystene blir ømme, magen blir oppblåst og hvor vanskelig det var å prøve i 1 syklus osv osv... Jeg slev har ingen kjennetegn på eggeløsning... Jeg ha fått noen positive eggeløsningstester, men kjenner meg aldri igjen i hvordan andre beskriver opplevelse av eggeløsning... Det gir meg så mye fortvilelse... kjenner alle når eggeløsning er? Hvorfor har jeg aldri fått noe tegn på å være gravid? Vet jo at mange spontantaborterer, men hvordan finner man ut av det? Hos meg har det aldri vært noe mistanke, vi får det bare rett og slett ikke til. Hva gjør vi galt??? Hvorfor har jeg så mye blødninger å hver syklus???
Hvorfor klarer vi ikke bli gravide? Hvorfor har ingen av legen svar??
Vi er på pp14 og er så fortvilet... Mannen min nærmer seg snart 45 i år og jeg er så redd for at jeg ikke kan gi han det han drømmer om mest her i livet. synes deg er så vanskelig å ikke ha løsningen eller noe hjelp til å finne de gode svarene... i løpet av de neste ukene skal vi nå få vår første ivf-konsultasjon! Spent på hva dette fører til
Har ikke lest mye av andre dagbøker her inne, men tenker å oppdatere her hvordan hele situasjonen foreløper seg for oss
Og håper sterkt på at jeg etter hvert kan berette om en spire om ikke alt for lang tid!
Man kan jo bli helt surrete. 
Enig med KHelg, synes gynekologen din burde funnet ut av noe. Håper virkelig dere får den hjelpen som trengs nå!
Skikkelig vondt å lese samboeren din sin reaksjon også. Sender dere begge masse gode tanker!! 
