Overvekt..

[Soulchild]

Jeg leser nå om dagen mange mange innlegg om vektoppgang i svangerskapet. Og føler at "alle" er slanke og normale..for det er vel ingen andre som skriver om det, enn de.
Men jeg lurer.. Er det noen andre, som er overvektig, og var det før svangerskapskiloene kom på?
Og da tenker jeg ikke på de 3-5 kiloene ekstra du skulle ønske du ikke hadde.. Men faktisk litt større? Over 100 kg, før svangerskapet.

Svangerskapet blir vi undersøkt mer enn vi vanligvis gjør.
Jeg moter meg opp til hver eneste kontroll, fordi frykten for at jordmor skal gjøre en stor greie av at jeg er overvektig.
Hun er kjempesnill, og det går stortsett bra.
Og fokuset mot overvekt og svangerskap er jo fryktelig høyt. Ikke sier jeg at det er feil, misforstå meg rett.. Men det er lett å glemme at folk er forskjellig. Ja, faktisk på innsiden av kroppen også.
Alt fra muskelmasse, forbrenning, etc.

Jeg ble foret med overvektdetaljer før jeg skulle prøve å bli gravid. Det er vel og bra at fokuset er det, men klart kan det bli for mye.

Jeg ble gravid på aller første forsøk jeg.

Aldri i mitt liv har en blodprøve slått ut feil. Og jordmor skryter heller av hvor flink jeg er. Og hvor fantastisk prøvene mine er.

Jeg er IKKE glad for å være overvektig altså, og jeg er klar til å svi av kilo etter svangerskapet.

Men akkurat nå, har jeg bekkenløsning fra helvete, så du ser meg ikke på en tredemølle på en stund.
Hvordan er helsen til dere andre gravide vakre plus size damer?

Jeg er frisk som en fisk og fornøyd med det!:-D

 

[Ønskerbaby]

Sniker fra sept jeg er også overvektig, får litt ekstra oppfølging, bla en glukosebelastningstest.. Nå var ikke jeg over 100 før graviditeten, men rett i nærheten. Jeg er på -8kg fra startvekt pga kvalme, så her er det faktisk det det er fokus på.. Føler meg godt ivaretatt, og syns det er helt greit at det er fokus på det, da det faktisk er flere risikoer forbundet med å være overvektig..

 

[Soulchild]

Ja, og det skrev jeg også,at det er bra med fokus.

Men dersom man har opplevd helsepersonell som ikke ser ut til å bry seg om at mennesker, og da spesielt gravide, har følelser, det er da det blir kjipt.

Kan ikke fortelle hvor mange ganger jeg har fått beskjed om å slanke meg, og det aller siste er at en lege har prøvd å prakke på meg en slankeoperasjon. Uten at jeg nevnte noe om det. Det er frekt.
For jeg tviler ikke på min egen evne til å kunne gå ned, men som ved alt annet, har jeg ikke vært på det psykisk rette stedet. Until now

Det er mange som får beskjed om å ta glukosebelastning. Ingenting feil med det.
Men nå mener jeg jo den følelsen enkelte ganske store damer får, å bli uglesett av jordmor/leger. Slikt som skaper de vonde følelsene. At positive resultater blir ignorert fordi man er stor. Og det er jo det jeg mener er unødvendig. Jeg kan umulig være den eneste som har slike erfaringer.



Hvis noe tror at jeg klager på utredningen, tar de feil. Absolutt ikke.


Er sikkert en grunn til at man nesten aldri finner større B-Belly's på bildeforumer i Norge.

 

[Belissima]

Jeg er stor, sikkert 40 kg mer enn jeg burde, og langt unna den vekten jeg en gang hadde og følte meg fin med..

Det er en del fokus på det i svangerskapet, men jeg opplever ikke det som negativt. Jeg føler at jeg og lege/jordmor har en dialog om dette og det er på ingen måte noen ovenfra og ned-holdning på de og det er godt.

Jeg synes ikke det er stas å vise frem babymagen osv, rett og slett fordi jeg ikke føler at den er nett og søt men stort som alt annet. Det er flaut å være "tjukk", fordi jeg innerst inne vet hvorfor jeg er det og jeg føler jeg blir sett på (av andre, ikke helsepersonell) som svak fordi jeg ikke greier å slanke meg for "det er jo bare å...." :-/

 

[Belissima]

Jeg har heldigvis verdens beste lege som følger meg opp, hun er så positiv og lite dømmende.. Jeg var hos henne for litt slankehjelp siden vi skulle på utredning for IVF, og da er det jo noen som har BMI-krav, men ble jo gravid samme måned som henvisninger ble sendt og det var i 2011, men jeg synes hun er positiv uansett. Har ikke gått opp - supert. Har gått opp, men spist sunt - supert. Vært flink og gått en halvtime hver dag - supert...

Så samme hvor lite fremskritt jeg føler det er så gjør hun det til noe positivt

 

[Rossinbolla]

Jeg syns det er flott at du lager en tråd om dette!

Jeg har aldri vært tynn, alltid kraftig. På grunn av en kneskade måtte jeg slutte med håndball for noen år siden, og kiloene strømmet på! Dette resulterte i at jeg ble overvektig, ikke over hundre, men så er jeg bare 158 høy..
Jeg trener regelmessig på treningssenter, og syns selv jeg er flink med kostholdet. Likevel syns jeg det er veldig vanskelig å gå ned i vekt! Jeg er spesielt urolig for vekten nå som jeg er gravid. Livredd for å legge på meg for mye, med tanke på svangerskapsdiabetes, forgiftning, blodtrykk osv.. Heldigvis har jeg en lege og jordmor som er veldig hyggelige, og som jeg føler jeg kan snakke med det om, uten at det blir ubehagelig.
På min første ultralyd derimot (kun ca 5 uker på vei), møtte jeg på ei voksen dame som ikke var snau om å fortelle meg at jeg virkelig burde passe på hva jeg spiser og drikker, og at jeg for all del ikke må legge på meg mye under svangerskapet. Da jeg kom hjem gråt jeg, og tvilte sterkt på om jeg burde fortsette svangerskapet!

Jeg har virkelig ingenting å klage på i forhold til svangerskapet, føler meg i god form! Det eneste er at blodtrykket mitt svinger litt - og jeg er derfor 20% sykmeldt. Har gått litt opp og ned i vekt så langt i svangerskapet, men prøver så godt jeg kan å ikke legge på meg mer enn nødvendig.

Jeg har tatt glukosebelastningstest hos legen i dag, og håper på positivt svar.

 

[Sunfrid]

Er på samme stadiet som deg, men har en super lege som ikke har masa om vekt i det hele tatt. Har kun gått opp en halv kilo og er ikke på startvekten enda. Men har bekkenløsning så det blir lite trening og lite gåturer.... i tillegg har jeg begynt å få sting i høyre sida bare jeg går en tur på ti min.... har ikke vært i super form før heller altså, men sting??? Det er jo minst 15 år siden sist.... er til fysio to ganger i uka så jeg får heldigvis rørt på meg da. Jobber 50% nå men kjenner at det begynner å bli nok... spyr i tillegg hver morgen og sover dårlig på natta pga bekkenet...

Er litt skeptisk til å kontakte jordmor men må vell prøve det og snart.
Skal ta glukosebelastningstest neste kontroll så den bør jeg ta til legen

 

[Cindrella]

Så bra du tar dette opp! Men mitt første svangerskap var jeg litt under 100kg, altså 20-30 kg for mye, er 176 cm høy da. Fikk glukosebelastningstest og litt skjenn fra JM på kontroller. Gikk også opp en del i svangerskapet. Det var grusomt!!! men når det er sagt så var jeg "frisk som en fisk" som du sier selv.. BT og alt var perfekt under hele tiden.. Bekkenløsningen som kom var nok ja for jeg ble for tung for kroppen å bære.. Så ikke ut, ingen visste jeg var gravid før jeg var 8 månder på vei, da vistes det at det var babymage og ikke bare en tjukk en... gikk opp en 20 kg i svangerskapet også... Etter det bestemte jeg meg for ALDRI mer!! så var en liten milepærle i mitt liv.. Gikk ned 30 kg etterpå og nå er det faktisk litt grusomt å gå opp i vekt igjen. Koser meg ikke for tenker 24/7 på hva jeg putter i munnen og hvor det vil legge seg.. Vi er alle forskjellige! ikke glem det og alt til sin tid. Nå er det slik at overvektige gravide kvinner kan gå ned i vekt selv om de er gravide, da man ikke trenger å være i den "farlige " ketosen for å miste vekt.. Lykke til i alle fall. Vet hvordan det er....

 

[Soulchild]

Det var akkurat dette jeg mente.. at man skal komme helt motløs og deprimert hjem fra legekontoret, er IKKE ok.
Det er helt fint å ha fokus på vekten,at den ikke går ut av kontroll. For ja, klart er det ikke bra.
Men enkelte mennesker, tror nok at dersom noen er større, er det fordi de er late og bare eter hele tiden. Og at man ikke VIL gå ned i vekt.

Det er faktisk verdens vanskeligste ting det, å miste kiloene. Men det gjør det ikke greit at du "Rosinbolla", skulle gå hjem å tenke at du måtte ende svangerskapet. Da har noen gått for langt.. og det er akkurat slike ting som bør unngås. Det kan virke som om noen mennesker tenker at man kan si hva som helst til overvektige.
Ikke nok med det, er alle klesbutikker på alle sentre, skapt for dem som er mindre enn størrelse 46. Da er det kjedelig å bli "minnet på" av legene at "du er unormal".

Det er så utrolig viktig å være tilstede, og ha fokus på dette. Men det er også så utrolig viktig at man faktisk får anerkjennelse for at man FAKTISK har gjort noe for å bedre situasjonen.

Jeg har heldigvis vært heldig med jordmor i denne omgang, og legen min har sluttet å mase da jeg satte ham på plass etter at han tok opp operasjonstemaet. Dette fordi han automatisk trodde at jeg ikke ville/kunne/orket å gå ned i vekt.

Jeg ELSKER å trene, når jeg først er kommet i gang. Men akkurat er ikke det i fokus for meg. Men gleder meg, og har tro på at jeg kan klare det når jeg er ferdig med svangerskapet.

Jeg er veldig glad for å lese om dere som er fornøyd med oppfølgingen dere har fått, ingenting er bedre!
Men husk, selv om legen har rett i det han sier, så trenger du ikke alltid å finne deg i ALT. Det finnes mange fine måter å kommunisere på.

 

[1rosa+spire?]

Jeg er overvektig med 30 kg for mye :/ her har jeg blitt sett ned på av flere leger og spes på tidlig ul med begge ungene :/

Men fastlegen jeg har nå r så god og snill <3 men nå har jeg gått ned litt føre svk og har fått ned 8 kg i begynnelsen av svk....

 

[Myshelle]

Huff så trist at dere har opplevd slike opplevelser med leger og jordmødre :-/ Selv er jeg litt overvektig, veier vel en 20 kg for mye hvertfall. Men ikke opplevd noe slikt dere har.
Eneste er at jordmor sier ofte at "ja så har du jo litt ekstra på magen... " og ja jeg veit jo det. Men ikke noe mer enn det heldigvis..
Har lagt på meg 4kg til nå som jeg syns er helt greit, og jordmor syns ikke det er mye. Og alt er bra med meg, frisk og spiser nogenlunde sunt.
Nei sender dere en klem jeg <3 altfor mye fokus på vekt og størrelse.

 

[Soulchild]

Det er dessverre altfor mange som får bli leger og slikt, uten å ha videre sosiale antenner. Man snakker ikke annerledes og respektløst til noen, selv om de er større.
Nei, du 4 kg så langt er ikke ille
Så flink atte;-)

 

[Myshelle]

Huff ja dessverre :-/

Ja jeg er da fornøyd med å ikke ha gått opp mere, men er jo absolutt naturlig å gå opp i et svangerskap. Så får man heller ta tak i det etterpå da.

Vi er den vi er! <3

 

[Marianne*82]

Hei alle jenter i samme båt!
Jeg er med i "klubben" av overvektige som er gravide her i gruppa. Kjente dette var en utrolig god tråd å lese, så vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men må bare skrive litt jeg også

Jeg er i klubben 100+, og er nå i mitt andre svangerskap. Formen er veldig bra og alt med formen er veldig bra etter min mening. Jeg er 20% sykmeldt, og har vært det siden uke 12. Dette for at jeg skal få ha samme energinivå som normalt, og beholde et best mulig familieliv med mann og en gutt på snart 2 år. Jeg ble også fort gravid med begge barna (4.-5. forsøk), og er superfornøyd med dette da vi trodde det skulle bli vanskeligere ved at vi er overvektige, både jeg og mannen.

Mitt møte med leger og jordmødre har vært langt bedre enn jeg fryktet. Jeg tenkte da jeg ble gravid med førstemann at jeg kom til å få sjennepreken og masse formaninger om kosthold pga vekta mi. Jeg trente gjennom hele første svangerskap, og prøver så godt jeg kan nå også. Når jeg sier dette på kontroller, samt at jeg prøver å spise sundt og variert kommer det aldri noen kommentarer om det tema. Det er så godt!

Jeg har samme jordmor nå som ved forrige svangerskap, og var spent på hva hun ville si når jeg har gått opp ca 6 kg dette svangerskapet allerede. Hun skrev det bare på helsekortet som en hvilken som helst annen opplysning. Har utrolig god tillit og forhold til henne. Sist hun tok blodtrykkket mitt smilte hun bare, det er perfekt, og hun gir meg oppturen med det. Det betyr så utrolig mye for meg å bli tatt vare på, på en profesjonell måte. Hun tar tak i det som betyr noe, og ikke alt mulig annet rundt, og hun har good tid når jeg kommer.

Veldig fint å lese om at legen ikke har nevnt noe mer etter du satte vedkommende på plass "Soulchild". Jeg jobber på sykehus, og jobber med leger rundt meg hele dagen. Er det noe en er uenig med de i så syntes jeg en skal si ifra rett til dem. De er ikke "guder" som skal ha rett til å si det de mener og forlange at vi svelger det. Blir du irritert eller såret så si ifra! Det er også muligheten du har til å unngå at du eller andre blir såret senere. En kan være så "heldig" at en treffer et sårt punkt hos legen, og igjen får dem til å søke litt mer informasjon om emnet.
Vet dette kan være vanskelig, men syntes de skal ikke få drive som de vil bare for at de er leger.

Håper dere som gadd å lese fikk noe ut av dette.. Ser det ble langt, men måtte bare skrive et innlegg

God 17. mai jenter, og spis is uten dårlig samvittighet i morra!!

 

[Rossinbolla]

Godt å kunne dele erfaringer med andre som er i noenlunde samme situasjon!
Kanskje vi kunne lagd oss en motivasjonsgruppe?
Jeg klarte i løpet av 2012 å gå ned ca 7 kg, og er virkelig glad for at jeg greide det før svangerskapet!
Prøver å være flink nå også, men nå er det jo naturlig å gå opp i vekt, og jeg blir mye fortere sliten så klarer ikke trene like mye som før. Jeg føler meg supermotivert for å starte et "nytt og bedre liv" sammen med min nybakte familie til høsten Ser der er flere her som ønsker å gjøre noe med vekten etter svangerskapet, kanskje vi kan motivere og hjelpe hverandre?

 

[Marianne*82]

Gjerne det "Rosinbolla"!
Jeg har tatt det rolig mellom to svangerskap, men skal bare ha to barn, og er som deg supermotivert til å endre en del når barnet er kommet til verden

 

[Rossinbolla]

Gjerne det "Rosinbolla"!
Jeg har tatt det rolig mellom to svangerskap, men skal bare ha to barn, og er som deg supermotivert til å endre en del når barnet er kommet til verden

Så bra! Vi har snakket om at vi ønsker et barn til, men når det blir har vi ikke planlagt enda. Jeg ønsker uansett å få skikk på meg selv så fort som mulig. Vil gjerne være en sprek mor som kan følge barna høyt og lavt

 

[Marianne*82]

Så bra! Vi har snakket om at vi ønsker et barn til, men når det blir har vi ikke planlagt enda. Jeg ønsker uansett å få skikk på meg selv så fort som mulig. Vil gjerne være en sprek mor som kan følge barna høyt og lavt

Er godt å komme seg igang igjen etter fødselen, og litt ekstra motivasjon oss mellom er jo bare supert Har noen mil med trilleturer foran oss uansett

 

[Rossinbolla]

Er godt å komme seg igang igjen etter fødselen, og litt ekstra motivasjon oss mellom er jo bare supert Har noen mil med trilleturer foran oss uansett

Ja, det er jommen sant. Trening for hele kroppen å trille. Der vi bor er det mange fine turmuligheter, så har ingen unnskyldning for ikke å komme meg ut!

 

[Cindrella]

Alt ligger i kostholdet, det har jeg erfart. 80% kost og 20 % trening. i alle fall når man skal ned i vekt så jevner det seg ut...Skal så tilbake i form etter fødsel og kan ikke vente med å ta vektene fatt og laaaange trilleturer Gleder meg til jul hihi :=) da skla alt være på plass igjen