Njæ. Du har litt rett, men trening utløser masse dopamin, som har en effekt på apetittreguleringen i hjernen. Men dette virker positivt, så til tross for at man forbrenner mer, regulerer hjernen apetitten annerledes, slik at man ikke nødvendigvis blir mer sulten. I tillegg har magesekken en størrelse utifra hvor mye du er vant med å spise.
Om du spiser mindre, er sjangsen mye større for at du "aldri" vil føle deg mett og gå sulten, enn om du øker aktivitetsnivået. Da blir man sliten, grinete og sitter mer stille -og forbrenner mindre. Enn om man øker aktiviteten og spiser det samme, hvor man får økt energi, masse mestringsfølse og en sterkere kropp.
Man kan trene intensivt uten risiko for belastningsskader. Å gå raskt opp bratte bakker er hard trening, men med liten skaderisiko. Så jeg synes ikke det er et godt argument.
Mjo men nå kan det faktisk hende at slanke har den bakteriefloraen de har, FORDI de har den livstilen de har. Og at overvektige, over tid, ville fått den samme bakteriefloraen om de hadde lagt om livsstilen?
Som jeg skrev tidligere i tråden, så har vi nok forskjellig utgangspunkt, både for å gå opp og ned i vekt og for å legge om vaner og livsstil. Og for noen er nok dette vanskeligere enn for andre.
MEN regnestykket er å forbrenne mer enn du tar inn, forenklet.
Og det er mange som ikke kommer seg opp av sofaen "fordi atte"
[QUOTE="
Mjo men nå kan det faktisk hende at slanke har den bakteriefloraen de har, FORDI de har den livstilen de har. Og at overvektige, over tid, ville fått den samme bakteriefloraen om de hadde lagt om livsstilen?
Som jeg skrev tidligere i tråden, så har vi nok forskjellig utgangspunkt, både for å gå opp og ned i vekt og for å legge om vaner og livsstil. Og for noen er nok dette vanskeligere enn for andre.
MEN regnestykket er å forbrenne mer enn du tar inn, forenklet.
Og det er mange som ikke kommer seg opp av sofaen "fordi atte"[/QUOTE]
Igjen, det blir for enkelt. Man kan anta at de kan få denne bakteriefloraen som du sier men så kan man like mye anta at det også er nettopp pga at deres kropp ikke har denne balansen, at kroppen både jobber imot dem (greier ikke gå ned i vekt fordi de ytre endringene alene ikke holder og de må ha mer skreddersydde løsninger) og at de ikke greier å "holde på vekten" når de først har gått ned og det er "hardere" å gå ned i vekt pga ubalansen i kroppen motarbeider behovene til kroppen.
Mjo men nå kan det faktisk hende at slanke har den bakteriefloraen de har, FORDI de har den livstilen de har. Og at overvektige, over tid, ville fått den samme bakteriefloraen om de hadde lagt om livsstilen?
Som jeg skrev tidligere i tråden, så har vi nok forskjellig utgangspunkt, både for å gå opp og ned i vekt og for å legge om vaner og livsstil. Og for noen er nok dette vanskeligere enn for andre.
MEN regnestykket er å forbrenne mer enn du tar inn, forenklet.
Og det er mange som ikke kommer seg opp av sofaen "fordi atte"[/QUOTE]
Igjen, det blir for enkelt. Man kan anta at de kan få denne bakteriefloraen som du sier men så kan man like mye anta at det også er nettopp pga at deres kropp ikke har denne balansen, at kroppen både jobber imot dem (greier ikke gå ned i vekt fordi de ytre endringene alene ikke holder og de må ha mer skreddersydde løsninger) og at de ikke greier å "holde på vekten" når de først har gått ned og det er "hardere" å gå ned i vekt pga ubalansen i kroppen motarbeider behovene til kroppen.
Poenget mitt er vel at de som sitter hjemme og klager på at de "har prøvd alt" har sjeldent prøvd å trene...
Vært her før
Elsker forumet
Det er garantert IKKE så lett som å BARE gå ned i vekt, uansett grunnen for at man må det eller gjør det.
Og det å slite med å bli gravid gjelder langt fra alle som er overvektige. Mine unger kom som perler på en snor i første prøveperiode, knapt uten at vi rakk å begynne å prøve. Jeg er overvektig med ekstrem høy bmi. Hadde heller ikke en eneste gravid-plage bortsett fra vann i bena i andre graviditet. Så kan avkrefte at ikke alle får alt av symptomer og har en ræva graviditet.
Og det å slite med å bli gravid gjelder langt fra alle som er overvektige. Mine unger kom som perler på en snor i første prøveperiode, knapt uten at vi rakk å begynne å prøve. Jeg er overvektig med ekstrem høy bmi. Hadde heller ikke en eneste gravid-plage bortsett fra vann i bena i andre graviditet. Så kan avkrefte at ikke alle får alt av symptomer og har en ræva graviditet.
Følte meg litt truffet, ihvertfall tidligere meg. Jeg klarte faktisk å gå ned fordi barneønsket var så stort, men det tok meg flere år med fornektelse og "jeg har prøvd alt" osv. Trøstespising var jeg veldig flink på, spesielt når mensen kom gang på gang.
Men en dag bestemte jeg meg bare for at nå må jeg klare det, jeg ønsket så sterkt å bli mamma og jeg måtte gå ned i vekt pga bmi-grensen for prøverør. Klarte det og ble gravid så i ettertid angrer jeg på at jeg ikke gjorde det tidligere, er ganske sikker på at å gå ned i vekt hjalp meg.
Så jeg forstår absolutt hva du mener, men det tar ofte litt tid og mye trøstespising før man virkelig innser det, er min erfaring.
Men en dag bestemte jeg meg bare for at nå må jeg klare det, jeg ønsket så sterkt å bli mamma og jeg måtte gå ned i vekt pga bmi-grensen for prøverør. Klarte det og ble gravid så i ettertid angrer jeg på at jeg ikke gjorde det tidligere, er ganske sikker på at å gå ned i vekt hjalp meg.
Så jeg forstår absolutt hva du mener, men det tar ofte litt tid og mye trøstespising før man virkelig innser det, er min erfaring.
Hvis bare vektnedgang var en garanti for at man ble gravid, for slanke mennesker har jo aldrig et fertilitetsproblem... Eller hva? 
Ingen garanti, men det er ikke en stor nyhet at man oftere sliter med fertilitetsproblemer når man er veldig overvektigHvis bare vektnedgang var en garanti for at man ble gravid, for slanke mennesker har jo aldrig et fertilitetsproblem... Eller hva?
Det er heller ingen hemmelighet at man kanskje lever lengre og med færre sykdommer hvis man spiser sunt, trener, ikke drikker for mye og hverken snuser eller røyker. Det betyr jo ikke at det så plutselig er lett å etterleve alle de offisielle rådene.
Mnei men det er ikke så fryktelig vanskelig heller....
Høres nesten ut som noen mener det men nei spnn er det joikkeHvis bare vektnedgang var en garanti for at man ble gravid, for slanke mennesker har jo aldrig et fertilitetsproblem... Eller hva?