Overtidskontrollen ble en stor nedtur

De estimerte min lille til ca 3700, Men hun sa det var vanlig å estimere de større enn de var pga det er mye skygger og sånn. Det viser seg at min gutt sitt hode er festet litt for høyt opp, Så det ligger ikke å "presser" mot mormunn. Derfor jeg ikke modner som jeg skal. For meg er det viktigste at kroppen vet hva den skal gjøre i fødsel. Føler ikke så mye på at jeg ikke modner som jeg skal. Jeg tenker bare jeg er stolt over at kroppen min er i stand til å være frem et barn og at selv på 8 dager overtid tar den vare på lillegutt så han trives! Prøver å være positiv og tenke at jeg skal få ha han i armene mine denne uken! (Også hjalp det at meny hadde tilbud på donuts på vei hjem fra sykehuset) ;)

Sender deg mange klemmer og positive tanker! Lillegutt er heldig som får en så dedikert og engasjert mor som deg! Håper vi føder snart begge to! Kanskje vi deler rom på barsel ;) <3

Tusen takk Madde [emoji1]. Jeg fikk ingen teori på hvorfor jeg ikke var moden [emoji848] bare at det var umodent. Men han hadde masse fostervann og var sprek der inne. Trøster meg med at han tilsynelatende har der kjempebra selvom jeg er over tiden. Ta tar jo kroppen min vare på han, selvom den ikke er fødeklar [emoji4].

Ååh så bra meny hadde gode donuts [emoji4] her ble det trøste toast på groovy på kilden kino før jeg kjørte hjem [emoji7]

Får håpe begge gutta våre er trygt ute og klar til kos før helga er omme [emoji1405]. Ja og pluselig ses vi, verden er liten [emoji4] (
Tror faktisk du må ha vært den etter meg i dag, fordi de sa de hadde en ny kontroll 09.30 så de hadde litt tidspress)
 
Stor klem til deg! Jeg syns det er viktig å lytte til magefølelsen, hvis du virkelig er redd for at dette skal gå dårlig må du kreve igangsettelse.
Skjønner ikke hvorfor de er så tilbakeholdne. Jeg ble jo satt i gang i uke 37, men var moden så det var bare å ta vannet. Masse, masse lykke til! [emoji173]️
 
Hvordan har det vært for din mor og eventuelle søstre vært da? kvinner har biologisk ulik svangerskapslengde, noen har kortere og noen har lengre.
Jeg forstår redselen din, virkelig, men det er virkelig bedre for kroppen om den klarer komme igang av seg selv fremfor å bli satt igang. Kunne jo tatt deg inn tidligere enn fredag liksom, kanskje latt deg starte med ballongkateter for å prøve modne. Har du prøvd akupunktur?
Håper kroppen din plutselig skjønner at det er på tide å føde og modnes ila natten så du snart får møte babyen din
 
Uff, føler med deg [emoji173]️ jeg gikk en uke på overtid med nr 2 nå, og det føltes som en evighet.. skikkelig slitsomt mentalt. Jeg fikk også estimert at babyen var over gjennomsnittet stor, så jeg var livredd for at dette skulle gjøre fødselen vanskelig.. Stor var han, veide 4885 gram da han ble født, men fødselen gikk veldig fint, tok 1t og 15 min fra 3 cm til han var ute. Så hvis det er noen trøst trenger det ikke å være noe problem at han er litt stor. Skjønner godt hvor skremmende det er likevel da! Jeg synes det var kjempeskummelt.. I tillegg hender de bommer en del med de målingene også, så er ikke sikkert at han er så stor.

Men må si jeg synes det er rart at de ikke lytter mer til følelsene dine nå som du er såpass langt på overtid..
 
Hvordan har det vært for din mor og eventuelle søstre vært da? kvinner har biologisk ulik svangerskapslengde, noen har kortere og noen har lengre.
Jeg forstår redselen din, virkelig, men det er virkelig bedre for kroppen om den klarer komme igang av seg selv fremfor å bli satt igang. Kunne jo tatt deg inn tidligere enn fredag liksom, kanskje latt deg starte med ballongkateter for å prøve modne. Har du prøvd akupunktur?
Håper kroppen din plutselig skjønner at det er på tide å føde og modnes ila natten så du snart får møte babyen din

Jeg er yngst av 6, men har bare brødre så kan ikke sammenligne med dem [emoji51]. Selv ble jeg tatt med katastrofe keisersnitt i uke 28, men alle brødrene mine kom til termin +/- 2-3 dager. Alle normale fødselen, og de var mellom 3200 og 3600g

Jeg vet at det beste for kroppen er å bli klar uten inngrep, men når jeg er over en uke over og uten at noe er modnet virker det for meg so at kroppen min ikke blir å gjøre det. Ja jeg synes også de kunne starter litt før fredag siden ting har stoppet helt opp, men kom ingen vei med det ønsket.

Nå får jeg bare prøve å slappe av og gjøre noe gøy ut av de siste dagene, og prøver å muntre meg opp med at før helgen er omme er han her. Men engste meg for at han skal sette seg fast i forløpet siden han er så stor, og kanskje bli skadet eller enda værre... Men men, jeg har gjort det jeg kan i saken. Nå får jeg bare vente [emoji1405]
 
Jeg er yngst av 6, men har bare brødre så kan ikke sammenligne med dem [emoji51]. Selv ble jeg tatt med katastrofe keisersnitt i uke 28, men alle brødrene mine kom til termin +/- 2-3 dager. Alle normale fødselen, og de var mellom 3200 og 3600g

Jeg vet at det beste for kroppen er å bli klar uten inngrep, men når jeg er over en uke over og uten at noe er modnet virker det for meg so at kroppen min ikke blir å gjøre det. Ja jeg synes også de kunne starter litt før fredag siden ting har stoppet helt opp, men kom ingen vei med det ønsket.

Nå får jeg bare prøve å slappe av og gjøre noe gøy ut av de siste dagene, og prøver å muntre meg opp med at før helgen er omme er han her. Men engste meg for at han skal sette seg fast i forløpet siden han er så stor, og kanskje bli skadet eller enda værre... Men men, jeg har gjort det jeg kan i saken. Nå får jeg bare vente [emoji1405]
Nei, det er liksom begrenset hva man får gjort utover å få sagt klart ifra hvor psykisk tøft en har det samt helsehistorikken din. prøv å nyt de siste dagene sammen, snart er du mamma.
Håper det ikke blir så skummelt som det føles nå og ha lav terskel for å ringe inn igjen
 
Får håpe de har funnet tilfredstillende tegn til liv når du har vært inne på sjekk grunnet lite liv. Hadde 10 dager med redsel før de tok meg alvorlig med nr 2. Men da fant han ut han ville komme selv 6 dager over termin.
 
Håper du klarer å finne litt ro før fredag [emoji173] Sender deg masse gode klemmer og masse lykke til [emoji173]
 
Skjønner godt frustrasjonen og de tankene du sitter med nå! Håper det snart blir din tur, og sender deg uendelig mange styrkeklemmer! :Heartred
 
Hvordan går det med deg?

Takk som spør :) jeg har forsatt dårlig magefølelse med at de skal ha meg til å gå til max overtid når han er så stor, med stor baby er det større komplikasjon risiko. Jeg blir aldri å tilgi meg selv om noe skjer han.

jeg forstår argumentet deres med at det beste for meg og barnet er om det går i gang naturlig. Men de kommenterte selv at de skjelden ser så mye forstervann så sent som de så hos meg, livmorhalsen var helt umoden, men ungen ferdig og stor. Det peker jo mot at modningen de leter etter ikke blir å skje

Ellers har jo tristheten over at jeg trolig ikke får oppleve en fødsel som starter av seg selv satt inn. Å oppleve at slimproppen eller vannet går, eller at man plutselig får rier hjemme var del av opplevelsepakken man gledet set til som gravid :( det blir nok ikke å skje for meg. Nå blir alt kunstig, fordi kroppen min av uante grunner ikke forstår at den skal sette i gang fødselen. Det føles ikke bra, men har hørt fra fler som opplever det samm at de sliter med samme skuffelsen. Så er i det minste ikke alene.

Nå som onsdag straks er over gleder jeg meg litt over at det nå ikke er lenge til fredag og at da får jeg endelig kommet i gang :) men med min uflaks finner de vel ut at de vil vente enda lengre siden livmorhalsen er superumoden og jeg har masse forstervann. Sukk,
 
Last edited:
Jeg tenker at det at du er umoden og har en større mengde fostervann enn de pleier se på denne tiden kan være tegn på at kroppen din har litt lenger biologisk svangerskap enn det tillates å gå med nå.

Forstår du er lei deg for ikke å få den type fødselsstart som du har tenkt på alle disse månedene og som "alle" andre får. det er lov å sørge over det også.
forstår veldig godt frykten din for at noe skal skje og for å føde når han er så stor.
Har du snakket med jordmor som har fulgt deg i svangerskapet? Lest retningslinjene sykehusene har å forholde seg til? Tenker at om du er redd for at de kanskje skal la deg gå enda lenger er det greit å ha noe sånt faglig å slå i bordet med. Uttalelse fra legen din som kjenner deg ift din grunnsykdom etc?
Jeg vet ikke om noe av det kan være til hjelp, var bare tanker ift det siste du sier...

Masse lykke til!
 
Jeg tenker at det at du er umoden og har en større mengde fostervann enn de pleier se på denne tiden kan være tegn på at kroppen din har litt lenger biologisk svangerskap enn det tillates å gå med nå.

Forstår du er lei deg for ikke å få den type fødselsstart som du har tenkt på alle disse månedene og som "alle" andre får. det er lov å sørge over det også.
forstår veldig godt frykten din for at noe skal skje og for å føde når han er så stor.
Har du snakket med jordmor som har fulgt deg i svangerskapet? Lest retningslinjene sykehusene har å forholde seg til? Tenker at om du er redd for at de kanskje skal la deg gå enda lenger er det greit å ha noe sånt faglig å slå i bordet med. Uttalelse fra legen din som kjenner deg ift din grunnsykdom etc?
Jeg vet ikke om noe av det kan være til hjelp, var bare tanker ift det siste du sier...

Masse lykke til!

Var hos min egen jormor i dag faktisk :) jeg er heldigvis mer moden nå, tidligere denne uken var jeg ikke moden i det hele tatt. Helt hardt, Men nå sa hun det var mykere. Så hun trodde at kroppen ble å reagere bra på igangsettingen i morgen. Det var opptur :D også var gutten i magen veldig aktiv og sosial, reagerte bra på stimuli så virker som han stortrivdes, og det betyr mye for redselen min.

Når det kommer til epilepsien min er jeg «frisk» fra den, det vil si jeg verken har anfall eller tar medisiner mer. Men nye store påkjenninger som fødsel og å bli helt utslitt kan likevel trigge anfall. Da er det tryggest å være på sykehus både for meg og baby OM noe skulle skje. Men fødeavdelingen har vist rutiner på det.

Så lettere til sins i dag og mer optimistisk. Men at han er godt over 4 kg og jeg førstegangsfødene er fortsatt en bekymring. For håpentligvis tar de keisersnitt lenge før han setter seg fast, enn å ta noe sjangse
 
Så utrolig bra at du var litt moden idag.
Lover godt for morgendagen.
Snakk med dem igjen imorgen om frykten din og spør om de evt kan ha lav terskel for å gjøre snitt om det blir komplikasjoner.
Lykke til. Håper du får en flott fødselsopplevelse
 
Så utrolig bra at du var litt moden idag.
Lover godt for morgendagen.
Snakk med dem igjen imorgen om frykten din og spør om de evt kan ha lav terskel for å gjøre snitt om det blir komplikasjoner.
Lykke til. Håper du får en flott fødselsopplevelse
Takk skal du ha :) det blir spennende. Skal være tydelig på hva jeg er redd for, og har også skrevet det i fødebrevet:D
 
Var hos min egen jormor i dag faktisk :) jeg er heldigvis mer moden nå, tidligere denne uken var jeg ikke moden i det hele tatt. Helt hardt, Men nå sa hun det var mykere. Så hun trodde at kroppen ble å reagere bra på igangsettingen i morgen. Det var opptur :D også var gutten i magen veldig aktiv og sosial, reagerte bra på stimuli så virker som han stortrivdes, og det betyr mye for redselen min.

Når det kommer til epilepsien min er jeg «frisk» fra den, det vil si jeg verken har anfall eller tar medisiner mer. Men nye store påkjenninger som fødsel og å bli helt utslitt kan likevel trigge anfall. Da er det tryggest å være på sykehus både for meg og baby OM noe skulle skje. Men fødeavdelingen har vist rutiner på det.

Så lettere til sins i dag og mer optimistisk. Men at han er godt over 4 kg og jeg førstegangsfødene er fortsatt en bekymring. For håpentligvis tar de keisersnitt lenge før han setter seg fast, enn å ta noe sjangse

Masse lykke til i morgen! Her kom lillegutt i natt i full fart så noen igangsetting ble det ikke på meg! Vannet gikk så fort jeg ble undersøkt. Han var ute 4,5 timer etter Det! Han er helt perfekt
 
Masse lykke til i dag! [emoji4][emoji254]
 
Back
Topp