Onsdag denne uka fikk jeg påvist MA og ble henvist videre for behandling. Var inne i går for undersøkelse som bekreftet det samme, fikk første tablett før jeg skulle tilbake i dag. Pga morkake tilsvarte svangerskapslengden på 11 uker fikk jeg (heldigvis) innleggelse for selve behandlingen. Var selvsagt knust over og ha mistet, men aksepterer at det ikke var meningen. Har grått konstant siden onsdag. Følte meg mest frustrert over at kroppen ikke ordnet opp i dette selv. Heldigvis ble jeg ivaretatt av hyggelige og forståelsesfulle leger og sykepleiere. Selve behandlingen begynte med smertestillende, kvalmestillende og fire cytotec oppi "ho-ha". Etter seks timer (og flere tabletter), hvor krampene på slutten var svært intense og ubehagelige, ble jeg kvitt morkaka. De mistenkte BO først fordi de ikke kunne se noe fosteranlegg, men da jeg nevnte at vi hadde sett embryo med hjerteslag i uke 8, sjekket de igjen. Embryoet hadde nok ikke levd lenge etter TUL den gangen, og hadde nå skrumpet inn. Fikk ikke dra hjem før de hadde konstatert at blødningene hadde roet seg ned. Etter 10 timer var jeg veldig klar for å kunne reise hjem.
Selv forventet jeg at dagen skulle bli full av tårer og at jeg skulle føle meg tom etterpå. Overraskende nok gikk det hele ganske så bra, fikk en reaksjon når morkaka++ kom ut, men føler meg bedre nå enn jeg har gjort de tre siste dagene. Det var jo ikke noe noen kunne gjort med det uansett, så jeg var bare klar for å få det ut så vi kan få prøve igjen. Nå vet vi i det minste at vi er i stand til å bli gravid
*puh* Så utrolig godt det er å bare få ut alle tankene og opplevelsene fra tre tunge dager, nå ser jeg bare framover!
Selv forventet jeg at dagen skulle bli full av tårer og at jeg skulle føle meg tom etterpå. Overraskende nok gikk det hele ganske så bra, fikk en reaksjon når morkaka++ kom ut, men føler meg bedre nå enn jeg har gjort de tre siste dagene. Det var jo ikke noe noen kunne gjort med det uansett, så jeg var bare klar for å få det ut så vi kan få prøve igjen. Nå vet vi i det minste at vi er i stand til å bli gravid
*puh* Så utrolig godt det er å bare få ut alle tankene og opplevelsene fra tre tunge dager, nå ser jeg bare framover!