Overreagerer jeg?danset med en annen

[87'modell]

Ja sjalusien er bedre. Men det kan vell være litt andre ting.. Som at jeg føler at han ikke elsker meg like mye, ikke synes jeg er fin osv... Han klikker for alt..

Bare det at han runker gjør meg "deppa". Han orker ikke å ha sex eller ta initiativ til det.. Men å gjør det selv orker han... Arh..

Kanskje du kan bruke onani som en vei "inn?"
Ikke bruke det som forspill, men som selve "akten?"
Det kan faktisk være veldig opphissende og erotisk å bruke lang tid på å ta på hverandre, og hvis man vet at det er det eneste formålet med det man gjør, blir det litt lettere å slappe av også, hvis man ikke har så lyst på samleie, av diverse årsaker.

Hvis han liker oralsex, kan du jo overraske ham med det i det han er på vei ut av dusjen kanskje?
Det bruker jo å være en suksess.

Pass på å vise at du ikke tar ham for gitt, og ikke lag diskusjoner eller krangler unødvendig,
Velg dine kamper, og be om hjelp fra noen som kan dette. <3

 

[Ersjalu]

Kanskje du kan bruke onani som en vei "inn?"
Ikke bruke det som forspill, men som selve "akten?"
Det kan faktisk være veldig opphissende og erotisk å bruke lang tid på å ta på hverandre, og hvis man vet at det er det eneste formålet med det man gjør, blir det litt lettere å slappe av også, hvis man ikke har så lyst på samleie, av diverse årsaker.

Hvis han liker oralsex, kan du jo overraske ham med det i det han er på vei ut av dusjen kanskje?
Det bruker jo å være en suksess.

Pass på å vise at du ikke tar ham for gitt, og ikke lag diskusjoner eller krangler unødvendig,
Velg dine kamper, og be om hjelp fra noen som kan dette. <3

Hadde det vært så enkelt.. Jeg kan aldri bare overraske han med å suge han. For det skal passe for han.. Er sånne ting jeg savner også.. Jeg tar han jo ikke egentlig for gitt.. Er vell kanskje han så begynner å gjør det med meg. Ja vi får hjelp fra familievernkontoret.. Men han vil helst at det skal bli bedre etter en gang. Han har jo ikke tålmodighet.

 

[dun-dun]

Trenger litt tips/hjelp nå.. Jeg tror det snart blir slutt mellom oss.. Han sier i hver eneste diskusjon at det er slutt og at han ikke vil ha meg. Han aner ikke hva det er, han klarer ikke vise følelser og er deprimert sier han.. Jeg får helt panikk når han sier det er slutt, og gjør alt jeg kan for å få han tilbake. Når han blir glad igjen så sier han at han ikke mente der. Men det skal svært lite til før han er dritt lei meg. Og må gå for han ikke klarer å se på meg. Da har vi hatt en liiiiten diskusjon.han sier hver gang at det er slutt... Nå klarer jeg nesten ikke å tro på at han elsker meg. Føler jeg tvinger han til å være sammen med meg... Der gjør så vondt, jeg vet ikke hvor jeg skal gjør av meg.. Skal jeg vare gå fra han? Han er jo drømmemannen. Alle er så glad i han og han er fantastisk.. Men jeg har tydeligvis klart å ødelagt han

Er han virkelig drømmemannen? Hva er kriteriet ditt for at han skal være det?

Jeg tror, som jeg har nevnt tidligere, at du har trygghetsproblemer som du må fikse opp i. Det er ikke det samme som at du har all skyld i at dette forholdet er dårlig. Sånn som du beskriver det nå, synes jeg han oppfører seg dårlig mot deg. Selv om du har trygghetsproblemer burde dere ikke hatt det sånn. Jeg tror hans væremåte gjør det mye værre for deg. Mulig han faktisk er en drittsekk som ikke bryr seg om andre enn seg selv. Og det er ihvertfall dårlig kombo med deg og dine problemer.

Har ikke dere barn? Veldig dårlig oppvekstmiljø dere lager her.. Ikke godt for et barn å leve i sånn stemning hjemme. Og de merker det, selv om du tror de ikke gjør det.

Jeg vil faktisk råde deg til å vurdere å bryte ut av forholdet. Jeg tror du vil ha det mye bedre alene enn i det samspillet du lever i nå. Du må fortsatt få profesjonell hjelp for dine problemer, men det forholdet du er i nå gjør bare vondt værre. Jeg tror også du hadde hatt godt av å være singel en god stund, mens du ordner opp i dine ting. Du må ha det fint med deg selv før du er istand til å ha en sunt og godt forhold til noen.

 

[Ersjalu]

Er han virkelig drømmemannen? Hva er kriteriet ditt for at han skal være det?

Jeg tror, som jeg har nevnt tidligere, at du har trygghetsproblemer som du må fikse opp i. Det er ikke det samme som at du har all skyld i at dette forholdet er dårlig. Sånn som du beskriver det nå, synes jeg han oppfører seg dårlig mot deg. Selv om du har trygghetsproblemer burde dere ikke hatt det sånn. Jeg tror hans væremåte gjør det mye værre for deg. Mulig han faktisk er en drittsekk som ikke bryr seg om andre enn seg selv. Og det er ihvertfall dårlig kombo med deg og dine problemer.

Har ikke dere barn? Veldig dårlig oppvekstmiljø dere lager her.. Ikke godt for et barn å leve i sånn stemning hjemme. Og de merker det, selv om du tror de ikke gjør det.

Jeg vil faktisk råde deg til å vurdere å bryte ut av forholdet. Jeg tror du vil ha det mye bedre alene enn i det samspillet du lever i nå. Du må fortsatt få profesjonell hjelp for dine problemer, men det forholdet du er i nå gjør bare vondt værre. Jeg tror også du hadde hatt godt av å være singel en god stund, mens du ordner opp i dine ting. Du må ha det fint med deg selv før du er istand til å ha en sunt og godt forhold til noen.

Ja han er egentlig det.. Han er faktisk utrolig snill, og bryr seg ofte. Men det er bare en liten ting som gjør at jeg ikke føler han bryr seg mer. Når vi har det bra så er han fantastisk. Det går an å ha han med over alt til venner og familie og alle elsker han. Han er utrolig morsom. Og vi har det veldig kjekt sammen når vi har det bra Og når jeg ikke maser Men kanskje han er litt sånn så bryr seg mest om seg selv.. Men ja. Akkurat nå synes jeg selv han oppfører seg dårlig.
Er kanskje derfor jeg ikke helt stoler på han? Tenker ofte at han egentlig er en drittsekk som lurer meg.. Off nei jeg vet ikke. Nei vi har ikke barn. Vi har lyst på. Jeg tørr heller ikke å gjør det slutt.. Vil ikke flytte hjem eller bo alene igjen..

 

[Netta-Mor]

Ja han er egentlig det.. Han er faktisk utrolig snill, og bryr seg ofte. Men det er bare en liten ting som gjør at jeg ikke føler han bryr seg mer. Når vi har det bra så er han fantastisk. Det går an å ha han med over alt til venner og familie og alle elsker han. Han er utrolig morsom. Og vi har det veldig kjekt sammen når vi har det bra Og når jeg ikke maser Men kanskje han er litt sånn så bryr seg mest om seg selv.. Men ja. Akkurat nå synes jeg selv han oppfører seg dårlig.
Er kanskje derfor jeg ikke helt stoler på han? Tenker ofte at han egentlig er en drittsekk som lurer meg.. Off nei jeg vet ikke. Nei vi har ikke barn. Vi har lyst på. Jeg tørr heller ikke å gjør det slutt.. Vil ikke flytte hjem eller bo alene igjen..

Ser dere har et ønske om barn, vil bare råde deg til å vente med dette når forholdet er som det er. Å plassere et barn oppi noe så rotete er katastrofe. Aldri har et barn "reddet" et forhold. Det kan til og med teste det sterkeste av forhold.

 

[Solsikke2016]

Synes du skal la han gå. Hvis han oppriktig er interessert i deg så kommer han tilbake. Du kan ikke "tvinge" han til å bli ved å gråte eller love ting du ikke holder.
Det er en frivillig sak å være i ett forhold. Hvis han er lei må du akseptere det - selvom det ikke er det DU vil.

 

[dun-dun]

Ja han er egentlig det.. Han er faktisk utrolig snill, og bryr seg ofte. Men det er bare en liten ting som gjør at jeg ikke føler han bryr seg mer. Når vi har det bra så er han fantastisk. Det går an å ha han med over alt til venner og familie og alle elsker han. Han er utrolig morsom. Og vi har det veldig kjekt sammen når vi har det bra Og når jeg ikke maser Men kanskje han er litt sånn så bryr seg mest om seg selv.. Men ja. Akkurat nå synes jeg selv han oppfører seg dårlig.
Er kanskje derfor jeg ikke helt stoler på han? Tenker ofte at han egentlig er en drittsekk som lurer meg.. Off nei jeg vet ikke. Nei vi har ikke barn. Vi har lyst på. Jeg tørr heller ikke å gjør det slutt.. Vil ikke flytte hjem eller bo alene igjen..

Vet du, det kan godt hende jeg tar feil. Men jeg klarer ikke helt å bli overbevist om at han er drømmemannen din på måten du beskriver det. Det høres mest ut som om du prøver å overbevise deg selv. Det intrykket blir bare forsterket av at du skriver at du ikke vil bo hjemme eller alene. Som sagt, det kan hende jeg tar feil. Men om det faktisk er slik at du ikke tør å slå opp av redsel for å være alene må jeg si at det kanskje er nettopp det du bør gjøre. Det er et utrolig dårlig utgangspunkt for å skape et godt forhold og din dømmekraft blir kraftig svekket av det.

Jeg forstår at du er redd for å være alene, og desverre er det mange som blir i et dårlig forhold i årevis av den grunnen. Men det er IKKE en god oppskrift på et godt liv, altså. Ingen kan fungere godt i et forhold om de ikke har det bra med seg selv, og på meg høres det ut som om du hadde hatt godt av å finne trygghet i deg selv og bli litt mer selvstendig følelsesmessig. Det får du ikke til i et forhold.

Helt ærlig høres det ut som om dere kommer til å ha et evig og slitsomt av og på-forhold om ikke en av dere setter strek og avslutter det. Noen mennesker får bare ikke det beste fram i hverandre, og da er det bedre å innse det nå enn å bruke masse tid i et forhold der ingen av dere har det bra. Men som sagt, det kan hende jeg tar feil. Jeg baserer det på det du skriver og vet ikke hvordan det egentlig er for dere. Du bør uansett aldri være i et forhold av frykt for å være alene...

 

[Ersjalu]

Synes du skal la han gå. Hvis han oppriktig er interessert i deg så kommer han tilbake. Du kan ikke "tvinge" han til å bli ved å gråte eller love ting du ikke holder.
Det er en frivillig sak å være i ett forhold. Hvis han er lei må du akseptere det - selvom det ikke er det DU vil.

Men han vil jo alltid ha meg tilbake?.. Han angrer alltid etter han har sagt det er slutt. Han sier at han sier det pga da slutter jeg å diskutere med han.. Han vil bare vi skal ha det bra. For når vi har det bra da ser han positivt på alt. Og da er jeg den han ble forelsket i.. Så jeg aner ikke.. Tvinger jeg han når jeg gråter og prøver å få han tilbake?..

 

[bessie]

Men han vil jo alltid ha meg tilbake?.. Han angrer alltid etter han har sagt det er slutt. Han sier at han sier det pga da slutter jeg å diskutere med han.. Han vil bare vi skal ha det bra. For når vi har det bra da ser han positivt på alt. Og da er jeg den han ble forelsket i.. Så jeg aner ikke.. Tvinger jeg han når jeg gråter og prøver å få han tilbake?..

Hva diskutere dere som ender opp med å si det er slutt?

Kanskje dere har for ulike syn på ting?