Jeg ble lagt inn for igangsettelse 8/3, hun ble født 13/3 kl 02:10 og i halv5 tiden på morgenen tok barnepleier og vakthavende lege på barn henne med seg ned på nyfødt. Vi ble skrevet ut fra barsel 17/3 og da "overført" til nyfødt intensiv.
Mannen og jeg sov hjemme i 2 el 3 netter før vi fikk et familierom ei uke etter fødsel.
Sov hjemme siden vi hadde like lang vei fra utgangen til barne avd til pasient hotellet som vårt eget hjem.
Men kun meg og mannen som hadde henne på brystet de resterende ukene før vi fik dra hjem.
Men som du sier så kommer det settinger man i ettertid tenker at man angrer på det og det.
Jeg feks angrer på jeg ikke kasta ut svigermor fra intensiven 4 el 5 dagen etter fødsel. Vi var utslitt og sårbare, hun brydde seg ikke om at hennes egne søken sendte mannen SMS og så og si kjefta for de ikke hadde fått vite snuppa var blitt født for 4 dager siden. Da har vi null kontakt ellers, de hadde heller ikke gratulert oss med den lille som var på veg.
Mannen fikk som sagt SMS de kunne spart seg for, jeg prøvde og si i fra til svigermor rolig da siden det kom fra hennes slekt. Men det brydde hun seg ikke om det var ikke hennes problem for hun var blitt bestemor hun.
Lurer på hvor lenge jeg kommer til og angre på jeg ikke kasta henne ut fra rommet.
Du vet hva som er best for deres datter.
