O'store skravletråden

Andre som sliter med mye tanker? Missforstå meg rett, er veldig glad for graviditeten da det er noe jeg har hatt lyst til å bli i flere år, men er mye lei meg, fordi jeg ikke føler meg vell, fordi jeg ikke føler meg gravid, fordi jeg er "redd" for at jeg bikker 100 kg denne uken og ikke vet hva sluttresultatet blir, "redd" for at det ikke blir som jeg har tenkt det skal bli når babyen er ute og kan kalle meg en mor, og mere.... skal til jordmor neste uke og skal ta det opp med hun. Vet jo at kroppen forandrer seg, bare ja... skulle bare ønske jeg kunne klare å snu tankene snart og være "glad" for graviditeten og alt som kommer...
 
Andre som sliter med mye tanker? Missforstå meg rett, er veldig glad for graviditeten da det er noe jeg har hatt lyst til å bli i flere år, men er mye lei meg, fordi jeg ikke føler meg vell, fordi jeg ikke føler meg gravid, fordi jeg er "redd" for at jeg bikker 100 kg denne uken og ikke vet hva sluttresultatet blir, "redd" for at det ikke blir som jeg har tenkt det skal bli når babyen er ute og kan kalle meg en mor, og mere.... skal til jordmor neste uke og skal ta det opp med hun. Vet jo at kroppen forandrer seg, bare ja... skulle bare ønske jeg kunne klare å snu tankene snart og være "glad" for graviditeten og alt som kommer...
Kjenner litt på de samme tankene. Selvom jeg har litt andre tanker og problemer. Dette er en veldig ønsket graviditet, etter infertilitet og ivf. Men sliter mye med å glede meg i perioder pga jeg er så redd for at noe er galt og at det ikke skal gå bra. Har blitt bedre etter jeg begynte å kjenne liv osv. Men har også denne graviditeten slit mye. Først med blødninger i en måndes tid. Samt har siden uke 7 slit med blodtrykksfall/svimmelhet og kvalme. Så har ikke greid å være sosial, vært sykemeldt og vært veldig låst hjemme. Men har i den siste uken greid halve dager på jobb med tilrettelegging. Som hjelper litt, med at jeg får tankene på noe annet og møtt kollegaer. Jeg har litt motsatt problem med vekt. Gikk ned 4 kg i begynnelsen pga kvalme og har til nå bare greid å legge på meg 2 av dem. Så er fortsatt ikke tilbake til vekten før jeg ble gravid. Noe som beskymrer meg. Spesielt når jordmor kommenterte at jeg må få i meg mer. Har også mye tanker på hvordan det kommer til å bli når baby er her, da det har vært krevende på forholdet i perioder pga jeg har vært så mye dårlig. Men nå er heldigvis formen bedre og jeg kan hjelpe mer til og stemningen er bra nå. Tror det er normalt å ha litt tanker. Kroppen er fult av hormoner, samt kroppen forandrer seg. Håper det hjelper at du snakker med jordmor ❤️ vet ihvertfal her jeg bor, at jordmor sa man kunne få snakke med en psykolog hvis man hadde behov for det.
 
Kjenner litt på de samme tankene. Selvom jeg har litt andre tanker og problemer. Dette er en veldig ønsket graviditet, etter infertilitet og ivf. Men sliter mye med å glede meg i perioder pga jeg er så redd for at noe er galt og at det ikke skal gå bra. Har blitt bedre etter jeg begynte å kjenne liv osv. Men har også denne graviditeten slit mye. Først med blødninger i en måndes tid. Samt har siden uke 7 slit med blodtrykksfall/svimmelhet og kvalme. Så har ikke greid å være sosial, vært sykemeldt og vært veldig låst hjemme. Men har i den siste uken greid halve dager på jobb med tilrettelegging. Som hjelper litt, med at jeg får tankene på noe annet og møtt kollegaer. Jeg har litt motsatt problem med vekt. Gikk ned 4 kg i begynnelsen pga kvalme og har til nå bare greid å legge på meg 2 av dem. Så er fortsatt ikke tilbake til vekten før jeg ble gravid. Noe som beskymrer meg. Spesielt når jordmor kommenterte at jeg må få i meg mer. Har også mye tanker på hvordan det kommer til å bli når baby er her, da det har vært krevende på forholdet i perioder pga jeg har vært så mye dårlig. Men nå er heldigvis formen bedre og jeg kan hjelpe mer til og stemningen er bra nå. Tror det er normalt å ha litt tanker. Kroppen er fult av hormoner, samt kroppen forandrer seg. Håper det hjelper at du snakker med jordmor ❤️ vet ihvertfal her jeg bor, at jordmor sa man kunne få snakke med en psykolog hvis man hadde behov for det.
Takk for at du tok deg tid til å svare! ❤️Kan forstå at det er litt mer bekymringsfullt for deg da ja! De sier jo at sjansen er ganske liten nå for at noe skal skje, så krysser fingrene for deg at alt går bra! Alt står nok helt fint til skal du se ❤️ å være sosial og gå på jobb er alt for omega i disse gravid måneder, hjelper veldig på å få det litt på avstand og ikke tenke like mye! Må innrømme at det er litt "deilig" å koble av tankene litt der. Off... det med vekt er så vanskelig å forholde seg til syntes jeg, noen sier det går fint og andre er mer bekymret, ikke lett å vite hva som er best, men har forstått det sånn at baby tar det den trenger uavhengig om vi går ned eller opp i vekt❤️ så bra at stemningen hjemme har blitt bedre!❤️ måtte inn å snike å se hvor du skal føde og så at du også skal på Haukeland kk hvis jeg ikke så feil?
 
Takk for at du tok deg tid til å svare! ❤️Kan forstå at det er litt mer bekymringsfullt for deg da ja! De sier jo at sjansen er ganske liten nå for at noe skal skje, så krysser fingrene for deg at alt går bra! Alt står nok helt fint til skal du se ❤️ å være sosial og gå på jobb er alt for omega i disse gravid måneder, hjelper veldig på å få det litt på avstand og ikke tenke like mye! Må innrømme at det er litt "deilig" å koble av tankene litt der. Off... det med vekt er så vanskelig å forholde seg til syntes jeg, noen sier det går fint og andre er mer bekymret, ikke lett å vite hva som er best, men har forstått det sånn at baby tar det den trenger uavhengig om vi går ned eller opp i vekt❤️ så bra at stemningen hjemme har blitt bedre!❤️ måtte inn å snike å se hvor du skal føde og så at du også skal på Haukeland kk hvis jeg ikke så feil?
Ja, kk på haukeland ❤️ så blir spennende når vi kommer på den nye kk i desember.
 
Andre som sliter med mye tanker? Missforstå meg rett, er veldig glad for graviditeten da det er noe jeg har hatt lyst til å bli i flere år, men er mye lei meg, fordi jeg ikke føler meg vell, fordi jeg ikke føler meg gravid, fordi jeg er "redd" for at jeg bikker 100 kg denne uken og ikke vet hva sluttresultatet blir, "redd" for at det ikke blir som jeg har tenkt det skal bli når babyen er ute og kan kalle meg en mor, og mere.... skal til jordmor neste uke og skal ta det opp med hun. Vet jo at kroppen forandrer seg, bare ja... skulle bare ønske jeg kunne klare å snu tankene snart og være "glad" for graviditeten og alt som kommer...
Jeg kjenner meg igjen og jeg tenker det er helt normalt og valid å gå gjennom hele spekteret av følelser ❤️ kroppen er jo også i endring og vi har en haug med hormoner. Det å skulle bli mor er jo en helt ny rolle for noen, mens for andre er det nytt med et barn til i flokken. Uansett krever det jo helt utrolig mye å skulle bli kjent med et helt nytt menneske, og ikke minst seg selv og eventuelt sin partner i disse nye rollene ❤️ Jeg var først livredd for å miste etter BO i fjor, og jeg sjekker fremdeles dopapiret for blod hver eneste gang jeg går på do. Jeg skammet meg også over at jeg syntes det var så tøft i første trimester. Det eneste positive var tanken på at jeg hadde to små i magen, men ellers syntes jeg det var beintøft. Jeg syntes også vekt er vanskelig og har veid meg hver eneste morgen frem til jeg dro på ferie, men jeg har fokus på å spise næringsrik mat og prøver å tenke at nummeret på vekten ikke har så mye å si så lenge det ikke er fordi jeg har overspist / spist masse usunt. Jeg hadde et par uker hvor kroppen fungerte bra, og jeg nøt å være gravid og vise frem kulen, men denne uken hadde jeg et skikkelig sammenbrudd fordi jeg nå også har fått så mye kroppslige plager som gjør at jeg kjenner meg stuck og ensom. Vi holder på med et oppussingsprosjekt, men siden jeg ikke klarer å hjelpe så mye til, eller fikse og ordne i hagen / gå turer som jeg pleier, så kjenner jeg meg bare ubrukelig og i tillegg med regn hele siste ferieuken. Sender en haug med gode tanker ❤️ du er hvertfall ikke alene med å kjenne på en haug med tanker og følelser, og jeg håper du etterhvert også klarer å glede deg litt mer over graviditeten ❤️
 
Jeg kjenner meg igjen og jeg tenker det er helt normalt og valid å gå gjennom hele spekteret av følelser ❤️ kroppen er jo også i endring og vi har en haug med hormoner. Det å skulle bli mor er jo en helt ny rolle for noen, mens for andre er det nytt med et barn til i flokken. Uansett krever det jo helt utrolig mye å skulle bli kjent med et helt nytt menneske, og ikke minst seg selv og eventuelt sin partner i disse nye rollene ❤️ Jeg var først livredd for å miste etter BO i fjor, og jeg sjekker fremdeles dopapiret for blod hver eneste gang jeg går på do. Jeg skammet meg også over at jeg syntes det var så tøft i første trimester. Det eneste positive var tanken på at jeg hadde to små i magen, men ellers syntes jeg det var beintøft. Jeg syntes også vekt er vanskelig og har veid meg hver eneste morgen frem til jeg dro på ferie, men jeg har fokus på å spise næringsrik mat og prøver å tenke at nummeret på vekten ikke har så mye å si så lenge det ikke er fordi jeg har overspist / spist masse usunt. Jeg hadde et par uker hvor kroppen fungerte bra, og jeg nøt å være gravid og vise frem kulen, men denne uken hadde jeg et skikkelig sammenbrudd fordi jeg nå også har fått så mye kroppslige plager som gjør at jeg kjenner meg stuck og ensom. Vi holder på med et oppussingsprosjekt, men siden jeg ikke klarer å hjelpe så mye til, eller fikse og ordne i hagen / gå turer som jeg pleier, så kjenner jeg meg bare ubrukelig og i tillegg med regn hele siste ferieuken. Sender en haug med gode tanker ❤️ du er hvertfall ikke alene med å kjenne på en haug med tanker og følelser, og jeg håper du etterhvert også klarer å glede deg litt mer over graviditeten ❤️
Tusen takk❤️ hjelper faktisk litt at andre sier de kjenner/har kjent på det samme!
Kan ikke forestille meg hvordan det må føles å være så bekymret etter noe som ikke gikk som det skulle! Men godt at det har gått bra til nå for dere! ❤️ Er ikke så kjekt når kroppen ikke strekker til, oppussingsprosjekter er virkelig noe for seg selv og stjeler masse energi! Deilig når det nærmer seg ferdig hvertfall ❤️ takker for tankene og håper selv det kommer til slutt❤️
 
Jeg synes det kan være vanskelig i starten å kjenne kanten, men nå som den er ganske stor/langt opp ser jeg det tydelig hvor det er en hard kul når jeg ligger på ryggen. Kan hjelpe å suge inn magen for å få den enda mer fremtredende! Ellers er den veldig tydlig under kynnere.
Men det er kanskje en grunn til at man ikke begynner å måle dette før i uke 24 i svangerskapsomsorgen? Det er for usikkert tidlig i svangerskapet? Derfor ville jeg ikke bekymret meg så mye.
 
Men det er kanskje en grunn til at man ikke begynner å måle dette før i uke 24 i svangerskapsomsorgen? Det er for usikkert tidlig i svangerskapet? Derfor ville jeg ikke bekymret meg så mye.
Nei, ikke sant. og livmoren vokser så forskjellig fra person til person, og svangerskap tiø svangerskap. Med 21 barnet feks lå jeg over gjennomsnittet på Symfysemål tidlig i graviditeten og babyen ble født bare 2500g.
 
Jeg har så vanskeligheter med å sovne på kvelden, og det tar noen timer før jeg sovner. Er det noen som har erfaring med sånne melatonin dråper i svangerskap?? Tenkte kanskje å prøve, men vet ikke om jeg helt tør....
 
Ja :shy: blir litt deilig å komme inn på noe helt nytt iforhold til det som er der nå :laughing002
Jeg kjenner en jm på kk. Spurte hennes senest forrige uke hvordan det lå an med byggingen.
De trodde ikke de ville klare å bli ferdig til november, som planlagt. Og hun antok at det ville bli på nyåret 2024. De så nemlig at den nye barneklinikken allerede er forsinket....
 
Jeg har så vanskeligheter med å sovne på kvelden, og det tar noen timer før jeg sovner. Er det noen som har erfaring med sånne melatonin dråper i svangerskap?? Tenkte kanskje å prøve, men vet ikke om jeg helt tør....
Tror ikke det er farlig, men de anbefaler det ikke for finnes ikke nok data på det:) da må du høre med legen din, eller jordmor :)
 
Tror ikke det er farlig, men de anbefaler det ikke for finnes ikke nok data på det:) da må du høre med legen din, eller jordmor :)
Jeg Google og lest litt om det, og det er vist ikke videre anbefalt gitt...så da får jeg bare holde ut... :p
 
Så ekstremt takknemlig om dagen! :love7 Kjenner på gleden over å skulle få en lillesøster i hus, at alt har gått fint sålangt og at lillemann som blir 2 år om noen uker har sluttet med bleie og klarer seg kjempefint!

Litt spent på termin 1.juledag og håper litt på januar (1.mann kom 8 dager over termin), men samtidig kjekt siden svigers er på besøk i jula og kan passe både hus, hund og 2 åring når vi må på sykehuset :happy:
 
Så ekstremt takknemlig om dagen! :love7 Kjenner på gleden over å skulle få en lillesøster i hus, at alt har gått fint sålangt og at lillemann som blir 2 år om noen uker har sluttet med bleie og klarer seg kjempefint!

Litt spent på termin 1.juledag og håper litt på januar (1.mann kom 8 dager over termin), men samtidig kjekt siden svigers er på besøk i jula og kan passe både hus, hund og 2 åring når vi må på sykehuset :happy:
Det er jo sikkert litt ekstra koselig på sykehuset også i romjulen da! Muligens :santa
 
Så ekstremt takknemlig om dagen! :love7 Kjenner på gleden over å skulle få en lillesøster i hus, at alt har gått fint sålangt og at lillemann som blir 2 år om noen uker har sluttet med bleie og klarer seg kjempefint!

Litt spent på termin 1.juledag og håper litt på januar (1.mann kom 8 dager over termin), men samtidig kjekt siden svigers er på besøk i jula og kan passe både hus, hund og 2 åring når vi må på sykehuset :happy:
Gratulerer med bleiefri storebror, det er en stor milepæl i livet :love017
 
Kjenner jeg begynner å bli utålmodig. Vil sette opp alt av møbler og få ungen ut, så det blir brukt :whacky011 :laughing002 det blir noen lange måneder:smiley-ashamed004:laughing002
 
Back
Topp