Oppsøke vannkoppesmitte

flubber skrev:
Flere nevner at de vet om voksne som har blitt alvorlig syke av vannkopper og bruker det som argument for at det er greit å oppsøke smitte med vilje. Vel, jeg vet om barn som enten har fått varige, alvorlige skader eller dødd av komplikasjoner til vannkopper. Hva om det skjer etter man med vilje har oppsøkt smitten til sitt barn?

Og det går ikke an å sammeligne og ta vaksiner med å oppsøke smitte. Vaksiner er inaktive virus som ikke gir sykdom i motsetning til smittespredning av aktivt virus som gir sykdom. Begge deler gjør at man danner antistoffer og blir immun, men den inaktive/aktive delen er en vesentlig forskjell.
Klikk for å utvide …
Helt enig med deg ang. forskjellen på å oppsøke smitte vs å ta en vaksine. Det bør dog sies at vannkoppevaksinen gir *ikke* livslang immunitet slik gjennomgått sykdom gjør, i snitt varer beskyttelsen fra vaksinen bare ti år.

Jeg diskuterte nemlig vaksinen med fastlegen min, som sa at dersom barnet ellers er friskt og ikke har fått vannkopper via barnehagen e.l. i løpet av noen år, anbefalte han faktisk heller å oppsøke smitte slik at barnet får vannkopper senest innen småskolealder i hvert fall fordi man gjerne får større og mer alvorlige plager ved sykdommen jo eldre man er, og da spesielt hvis man får vannkopper i voksen alder.

Dette betyr selvfølgelig ikke at det ikke fins barn som er ekstremt uheldige med tanke på reaksjoner og skader ved vannkoppeutbrudd, men det er visstnok *mye* sjeldnere med alvorlige reaksjoner hos barn enn hos voksne. Jeg kjenner selv flere som har fått vannkopper i voksen alder, og der var de heldigste «bare» sykmeldte i 3-4 uker med ekstrem kløe og høy feber osv. mens enkelte endte opp med sykehusinnleggelse. Da er det tross alt bedre å få sykdommen som barn tenker jeg (gitt at man ikke har andre sykdommer/tilstander eller familiehistorikk som tilsier at man kan få alvorlige reaksjoner eller skader som følge av sykdommen).

Jeg har heldigvis ikke trengt å oppsøkt smitte selv da storesøster fikk vannkopper i barnehagen i fjor som toåring, men jeg kommer nok til å vurdere det om en del år dersom lillesøster aldri blir smittet på vanlig vis mens hun går i barnehagen (hun er bare åtte måneder, så enn så lenge håper jeg selvfølgelig at hun slipper vannkopper i flere år ennå :))
 
Har ikke barn selv, men vet at jeg ble veldig plaget av vannkopper jeg fikk det da jeg var liten. På en side er det sikkert greit å Lee ferdig med det ,men så er det som noen av dere sier at man vet ikke om barnet kan få komplikasjoner med det og det ville ikke jeg hatt på min samvittighet!
 
Heller oppsøke smitte enn at de ikke får det før de er voksne.
 
Nå er det vell folk som gjør det i å med at det er mye værre å få det i voksen alder enn når man er barn, synes ikke det er ille det nei. Har en svigerbror som ikke ble smittet som barn, å foreldra hannes prøvde å få han smittet, men funka ikke. Endte med at han ble smittet selv i voksen alder å han måtte faktisk gå på cellegift. Men hey vill noen heller utsette sitt barn å få det i voksen alder så er det helt opp til foreldre selv.

Dette er jo noe man gjør når barnet ikke har blitt smittet å for å slippe at de må gjennom det i voksen alder.
 
Jeg har ikke hatt vannkopper. Så jeg synes det er fint at datteren min har hatt det mtp graviditet som voksen. Så kunne fint oppsøkt om hun ikke hadde fått det før hun ble rundt 10 år el
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp