Opplevelse av å være gravid etter dødfødsel.

Disse dagene har gått over all forventing. Kunne nesten gå på minnelunden for å se, men fant ut at det var en dårlig ide like før time hos øyelegen.
Hittil har jeg jo vært hos foreståelsesfulle og flinke folk på ultralyd, som har vært flinke til å forklare og vise. Merkelig at man på en så spesiell dato som det var, så var hun som tok ultralyden veldig kort og vi satt som noen spørsmålstegn tilbake. Babyen var litt større enn normalen klarte vi å få med oss, håper vi får en annen neste gang.
Har drevet med barnerom, satte sammen noen møbler. Blandt anna den samme vugga som jeg pakka ned igjen på denne tiden i fjor, det var veldig rart og litt sårt.
Forstå eg riktig at noko e gale?! Beklage vis eg spør, ik alltid eg tolka riktig om kva folk skrive :(
 
Vi er vel omtrent like langt vi da. Jeg er 27 uker. Går det bra enda? Har godfølelsen kommet ?
Tja, vet ikke helt om godfølelsen har kommet 100%, men den er på god vei. Det er litt skummelt å glede seg selv om det SKAL gå bra denne gang. Koser meg med å ordne klart rom og utstyr. Enn hos deg?
 
Tja, vet ikke helt om godfølelsen har kommet 100%, men den er på god vei. Det er litt skummelt å glede seg selv om det SKAL gå bra denne gang. Koser meg med å ordne klart rom og utstyr. Enn hos deg?

Godfølelsen er veldig på plass! Jeg gleder meg veldig. Klarer nesten ikke å vente med å se han. Jeg er trygg på at set skal gå bra nå
Jeg er straks i uke 28
 
Hei. Eg forstår godt på ein måte ka du går igjennom.. Det er ganske sånn hos meg og.... I ultralydkontrollen i veke 12 ville eg først ikkje se på skjermen og på venterommet før eg kom inn var heilt forferdlig. Eg var så nervøs at eg kjente eg kunne besvimt.. men då jordmora og pappa'n smilte og sa at her slår hjertet og ein aktiv liten tass så tørde eg te slutt å se på skjermen.. .. Eg hadde ein dødfødsel for nåken år sida. Eg var i veke 40,4... Eg var 4 dager på overtid når min engel blei født... Ho var 3,3 kilo og 54 cm lang. Lang og slank frøken men ikkje i live :'( Eg og pappa'n får ekstra oppfølging no men eg er såååå nervøs at eg har ikkje ord. Eg klarer liksom ikkje gleeeede meg og herje på. Heile svangerskapet kjem eg te å være redd. Siden ho blei dødfødd i veke 40+ så kjem eg te å gi klare meninger og ønsker om å bli sotten i gang 1 veke før termin el nåke. Eg veit ikkje korti den " spalten " eg svarer på ble skrevet men eg håper det går bra eller gjekk bra.. Eg ser no at det er normalt å være engstli i nytt svangerskap etter ein opplevelse som å føde et dødt barn.. eg håper for alle som er i ein son situasjon at alt ender godt og bra. . Masse hjertegode ønsker frå meg
 
Back
Topp