Opplevelse av å være gravid etter dødfødsel.

En tråd i 'Vi som har mistet etter uke 12' startet av Bkno6264862, 6 Okt 2014.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Jeg tenkte bare å skrive litt om hvordan jeg opplever å være gravid på nytt etter dødfødsel.

    Jeg hadde lengtet en god stund etter å få to streker på testen, fikk heldigvis flere tegn kort tid etter eggløsning.
    La om kosthold og levde sunt med en gang, fikk også en innstilling om at dette skulle gå bra og hadde en god følelse.
    så gikk alt fint frem til uke 6-7, da begynte det å gå opp for meg at hjertet skulle dannes i disse ukene, jeg ble mer apatisk, sluttet å være spent og forventningsfull. Kunne plutselig finne på å hive innpå masse godteri, salami og andre greier man skal prøve å unngå.
    Visste godt at jeg hadde tilbud om tidlig ultralyd i uke 7-8 for å se om det er liv. Men jeg hadde ikke lyst, ikke i heletatt. Skulle til lege i uke 10 på en vanlig kontrolltime for noe annet, måtte levere urinprøve for at legen visste at jeg ville prøve på nytt. Skal snart til jordmor og ultralyd får jeg tilbud om i uke 13 (om ca 2 uker).
    Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å dra på ultralyd eller til jordmor. Er sikkert litt redd for at det skal bli virkelig.
    Er også redd for at legene/jordmødre som tok ultralydene skal si at det ser bra ut (som de gjorde 4 ganger før de fant hjertefeilene), det tror jeg ikke at kommer nok ikke til å gi meg noen trøst.
    Ikke har jeg lyst til å fortelle det til noen, magen kommer fort denne gangen å flere bukser er allerede for små/vanskelige å få igjen.

    Har både venner og familie som har fått barn den siste tiden eller går rundt som lykkelige gravide uten noooen bekymringer, det verste som kan skje er at barnet er i største laget og fødselen blir strevsom liksom. Kunne ikke engasjert meg mindre, unngår slike ting. Verste blir vel når familie innkaller til barnedåp, så hensynsfulle og langtenkte som noen av de er innimellom skulle det ikke forundre meg om barnedåp blir på årsdagen for fødselen min. Men men, skal vel komme igjennom det også.

    Skulle bare ønske jeg kunne holde det hemmelig til vi er over uke 23, slik at vi er forbi den sjebnesvangre 21-22 uke hvor verden gikk i grus sist.

    Men, kanskje, når jeg endelig kommer meg på ultralyd vil troen og godfølelsen komme tilbake.
     
  2. Camillae Flørter med forumet

    Jeg skjønner frykten din for ul og jordmor og alt som vi en gang gledet oss til. Jeg tror det er veldig naturlig. Jeg sitter selv og allerede gruer meg og vurderer å bare droppe oppfølging osv neste gang. Jeg husker bare hvor nervøs og bekymret jeg var etter MA og det blir nok ikke bedre med neste graviditet.
    Men du har oss her inne å snakke med om alt som du ikke vil dele med de rundt deg som gjerne ikke forstår hvor stor påkjenning det er å gå gravid etter en døfødsel, men husk at du har oss her inne:Heartred
     
  3. linda87 Andre møte med forumet

    Kjenner meg veldig godt igjen, om andre som har strekkmerker og en langfødsel som største bekymring.
    Klarer ikke å glede meg over graviditeten , selvom jeg har lyst til å kunne se frem til noe..

    Er fostervannsprøve en mulighet i dette svangerskapet for å utelukke hjertefeil?
    Ei venninne av meg fikk en gutt med flere alvorlige hjertefeil som ikke var oppdaget før han ble født,
    I dette svangerskapet har hun fått veldig god oppfølging med flere ul foretatt av spesialister som er tatt for å sjekke hovedsakelig hjertet,
    Og såvidt jeg har skjønt sier de babyen er frisk utifra det de har sett på ul.
    Jeg håper og tror tar du vil føle det bedre etter en ul, og som du sier at skuldrene senkes enda litt mer etter den "magiske" grensen, da du er kommer over der det gikk galt sist.
    Angsten ligger nok der igjennom hele svangerskapet, men vil kunne bli bedre etterhvert som hjertefeil blir mer utelukket og ukene går.

    Ønsker deg masse lykke til videre i svangerskapet !
     
  4. Bkno4640072 Flørter med forumet

    Sender en stor klem. Vet så altfor godt hvordan en graviditet etter å mistet er. Hadde et tøft svangerskap, men har nå en sovende baby i heiemen, så det kan gå bra, selv om jeg selv ikke greide å senke skuldrene før lillebror var født og lå på brystet mitt. Utenkelig at jeg skulle få en sprell levende baby denne gangen.

    Be om en oppfølgingsplan. Viktig å ha i svangerskap etter å ha mistet. Anbefaler deg boka "når livet slutter før det begynner" der står det endel om oppfølging og svangerskap etter å ha mistet.
    Regner med du får organrettet ultralyd?

    Jeg mistet grunnet tildig vannavgang, trolig utløst av infeksjon. Likevel fikk jeg oppfølging på Riksen med duotest og organrettet UL (hjertefeil i familien, men ingen bevis for at jenta vi mistet hadde det).
    Fikk også oppfølging på lokalsykehuset med jevnlige ultralyder med sjekk av livmorhals, og bakterieprøver, men var ingen selvfølge å få det og var så glad når jeg først fikk en plan å forholde meg til når jeg var 18 uker på vei.

    Lykke til å svangerskapet, det er utrolig tøft å gå gravid igjen, ingen av de normale bekymringene man har som gravid betyr noe lenger. Alt handler om et levende barn. Selv etter at den kritiske perioden frem til uke 24 og så til uke 28 og 32 var bekymringen stor og det var vanskelig å tenke seg at jeg skulle reise hjem med en levende baby, tror det handler om å sette seg i forsvarspossisjon for om man skulle miste igjen. Heldigvis hadde jeg en herlig lege som forsto meg og forklarte at man uansett blir like glad for den lille selv om det er vanskelig å binde seg til han eller hun i magen og tro at alt er bra. Lykken og lettelsen var enorm her, men savnet etter den man mistet blir likevel aldri borte..
     
  5. ønsker så inderlig en liten sp Gift med forumet Himmelbarn Oktoberskatter 2014 Assistert-jentene Julikulene 2020

    ååå det er virkelig tøft å være gravid etter dødfødsel.... man går igjennom så mye av følelser, frykten er der hele tiden, man slapper ikke av, gleden er erstattet med redsel...jeg er gravid og min erfaring
    jeg kan med handa på hjertet si at dette har vært utrolig tungt og langt og hatt uttalige kontroller hos jordmor, ultra for å sjekke at alt er bra... nå har jeg to uker igjen og det ser ut som det går bra, men hjernen min klarer ikke helt å innse det innerst inne. det går ikke helt opp for meg, før jeg sitter med et levende barn i hendene denne gangen
    sender deg en stor klem, og ønsker deg masse lykke til, det blir et tøft svangerskap, ikke nøl med å ha ofte kontroller, det roer deg litt... jeg er et levende bevis på at det kan gå bra etter man har mistet det kjæreste man hadde.
    krysser alt jeg har for at du får god og trygg oppfølging og gleden kommer snikende innemellom frykten.
     
  6. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Takk for støttende ord :)
    Var inn på kontroll, da jeg og legen ikke var helt enig om hvor langt jeg var kommet ble jeg overtalt til ultralyd for å dobbeltsjekke slik at jeg ikke misser tidligul i uke12/13. Forferdelig å vente på å inn, halvtime forsinka i tillegg. det var en levende liten sak på 11+4 som lå å hoppet. nakkefold var fin og hjerteslag var etter sjema. fødselslegen sa det var mellom 1-4% sjanse for at det skulle skje igjen. Men, har vanskelig for å slå meg til ro med det. Neste ul blir det risikovudering og flere leger som skulle se på ultralyden.
    Om det blir fostervannsprøve vet jeg ikke, får nok høre hva de har planlagt om et par uker :)
     
  7. TulleHøna Forumet er livet

    Kjenner meg veldig igjen. vi var på 4 ultralyder der alt var i skjønneste orden. jenta i magen var så fin sa de. men jeg var nok ikke så langt oå vei som jeg trodde. så jeg ble satt tilbake 2 uker.
    de kunne se fingerspill, vann i nyrene, neseben osv....
    så plutselig en dag stoppa de opp og henta inn legene. hjertefeil. av den typen de ikke klarer å reparere. at hun i det heletatt levde inni magen var uforklarlig.
    aå kom fistervannsprøver og utredning hos spesialister. alt var feil. ingenting var riktig med kroppen til jenta vår.
    Jeg ble satt igang og fødte en fantastisk søt, bitteliten jente. jeg så ingen feil. hun var perfekt.

    jeg ble fort gravid igjen. men denne gangen satt det utenfor livmoren. det ble en mnd på sykehuset med nær døden opplevlser og cellegift. en jul på sykehuset.

    så ble jeg gravid igjen. Jeg fikk panikk. klarte vi å fungere i hverdagen og ble sykemeldt m vi tok prøver i uke 12 og de sa alt var bra. Jeg trodde ikke på dem. var på ul annenhver uke. trodde aldri på at alt var bra. gikk bare å venta på at noe skulle skje. så da fødselen starta fikk jeg totalt panikk. jeg var sikker på at jenta mu skulle dø under fødsel. for for meg var det umulig å se for meg å føde et levende barn.

    men.... Hun er frisk og fin :) 8 mnd gammel og verdens beste baby

    offentliggjorde ikke graviditeten før hun var født heller :p

    jeg synes du skal ringe barsel og be om samtaler der. Det kan absolutt hjelpe.
     
    Last edited: 10 Okt 2014
  8. Siljean Gift med forumet ❤️Mailykke 2022❤️ Augustlykke 2015

    Vil bare sende deg en stor klem ❤️
     
  9. Bkno6264862 Flørter med forumet

    For et par dager var jeg inn til ultralyd med lege, hun var ikke oppdatert på hjertefeilen og svangerskapsavbruddet (kjekt om de kunne lest litt papirer like før man kommer inn).
    Men hun tok en grundig sjekk, sjekket lekasje på klaffer, arterier og forskjellig. Hun kunne ikke finne noe unormalt.
    alle fingre og tær. Merkelig beroligende å se den lille kroppen som man har grudd seg så til å se.
    Legen sa det ikke var sikkert, men jeg syntes jeg kunne skimte en gutte-tiss når hun hadde rette vinkelen på apparatet. Det blir spennende å se i uke 18.
    Håper gleden kommer etterhvert.
     
    • Liker Liker x 2
  10. Faith Glad i forumet Himmelbarn

    Hei. Hvordan går d med deg?
     
  11. Frøkna fra Oz Forelsket i forumet Januarhula 2014

    Jeg gruer meg skikkelig til å gå gravid igjen, så mye at jeg ikke vet om jeg orker det. Jeg har hatt to trøblete svangerskap bak meg. Eller det vil si, første svangerskapet var et mareritt fra uke 18, til IVF-gutten vår ble født i uke 27+1 etter 10 uker uten vann. Ble så gravid på egenhånd i vår, hadde et "normalt" svangerskap til uke 18, tidlig ultralyd pga forrige svangerskap hvor de satt meg tilbake en uke, selv om jeg sa det ikke kunne stemme. Gjorde ikke noen videre undersøkelser, og fikk ultralyd i uke 18, hvor vi fikk beskjed om hjertefeil og tilbud om fostervannsprøve. Jenta vår hadde trisomi 18, og ble født i uke 20 :( Har fullstendig noya for å bli gravid igjen, og ser frem til minst 27 uker i redsel(om alt skulle gå bra ved en ny gravidiet), selv om de på sykehsuet sier det er så og si ingen sjangse for at det skal gå galt nok en gang. Liten trøst når gutten vår lever på tross av alle prosentene han ikke skulle ha overlevd...

    Håper du etterhvert klarer å slappe av og å glede deg over graviditeten, slik de som ikke vet hva det vil si å ha vanskelige svangerskap, og å miste. Det gir ihvertfall håpe for meg om at jeg og kanskje en gang i fremtiden, om jeg tørr, kan få oppleve et "normalt" svangerskap med "bare" bekkenplager og kvalme.
    Masse lykke til med graviditeten!
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  12. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Jo, det går da greit. Begynner å bli vanskelig å skjule magen :-/ Har ikke lyst til å fortelle det til andre enn de aller nærmeste. Har ikke lyst på masse spørsmål og mas. Skal på OUL om en ukes tid. Er veldig spent på det, kjente spark for noen dager siden. Det var veldig rart, veldig skummelt.
    Men vi er igrunnen positive selv om vi ikke klarer å være så glade som andre. :)
     
  13. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Nå har jeg begynt å få tilbake troen på at det skal gå bra. Halvveis er passert og bare resten igjen.
    Fikk innkalling til ultralyd, som ikke kan flyttes pga flere timer den dagen og lang reisevei. Plutselig går det opp for meg at jeg skal se en levende liten guttekropp på ultralyd på samme dato som vi fikk se en liten gutte-englekropp for akkurat 1 år siden... Lurer litt på hvordan jeg kommer til å takle den....
     
    • Liker Liker x 1
  14. Oleandra87 Glad i forumet

    Masse lykke til! Glad på dine vegne♡ La oss vite korleis gjekk de:)
     
  15. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Skal skrive når det blir, merker jeg fort blir på gråten når jeg tenker på det. Men må vel bare komme seg gjennom det :)
     
  16. Oleandra87 Glad i forumet

    Korleis går de me deg? :) Alt bra?!
     
  17. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Det er neste uke, veldig spent på hvordan det kommer til å gå. Men har funnet ut at det aller verste er å gå å grue seg, når man står midt i det går det mye bedre enn forventa. Ellers går det veldig greit, lillegutt sparker og romsterer. Faktisk veldig ofte når jeg tenker på storebror
     
  18. Oleandra87 Glad i forumet

    Ååå so spennende! Krysse alt som går å krysse for deg <3 btw kor langt er du på vei? :)
     
  19. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Straks 24 uker :) Håper han har tenkt å sparke mye mens jeg er på sykehuset. Jeg husker VELDIG godt det siste sparket til storebror i parkeringskjelleren på sykehuset når vi var på vei opp for å bli satt igang.
     
  20. Bkno6264862 Flørter med forumet

    Disse dagene har gått over all forventing. Kunne nesten gå på minnelunden for å se, men fant ut at det var en dårlig ide like før time hos øyelegen.
    Hittil har jeg jo vært hos foreståelsesfulle og flinke folk på ultralyd, som har vært flinke til å forklare og vise. Merkelig at man på en så spesiell dato som det var, så var hun som tok ultralyden veldig kort og vi satt som noen spørsmålstegn tilbake. Babyen var litt større enn normalen klarte vi å få med oss, håper vi får en annen neste gang.
    Har drevet med barnerom, satte sammen noen møbler. Blandt anna den samme vugga som jeg pakka ned igjen på denne tiden i fjor, det var veldig rart og litt sårt.
     

Del denne siden