Hei.
Ny på forum så stor sanselighet for at denne ligger feil.
Uansett. Jeg er 28 år, født og oppvokst i Norge og er samboer og forlovet med en fantastisk mann. Han er også født og oppvokst i Norge, men er opprinnelig fra Tyrkia. Han er ikke direkte troende muslim, men likevel er - naturlig nok - religionen/kulturen en del av han. Bla det å ikke spise svinekjøtt, han er omskjært, han en sønn fra tidligere ekteskap som også er omskjært.
Sammen har vi 2 barn. Jente på 3 år og gutt på 2 år.
Etter at jeg ble gravid med første bestemte vi oss, SAMMEN, for at jeg også skulle la vær å spise svinekjøtt. Jeg spiser det fremdeles ikke nå, og savner det ikke [emoji847]
Helt siden ordinær ultralyd på sistemann, hvor vi fikk vite av det lå en guttebass i magen, har tanken om omskjæring surret inni hodet mitt. Min forlovede ønsker jo selvsagt av gutten skal omskjæres, men jeg syns dette er et veldig vanskelig tema. Vi har begynt å snakke om det utallige ganger, men vi blir liksom aldri enig, og kommer ikke fram til noen løsning.
Problemet er ikke at jeg er imot omskjæring av gutter, for det er jeg egentlig ikke. Jeg er kristen, men ikke praktiserende. Jeg er døpt og konfirmert, men vi kommer ikke til å gifte oss kristelig. Dette fordi jeg ikke har noe behov for det. Jeg vet at min kjæres tilhørighet til islam er sterkere enn min tilhørighet til kristendommen. Og det er en av grunnene til at jeg ikke er imot omskjæring - jeg vet at det er viktig for ham. Ikke nødvendigvis av religiøs eller kulturell grunn, men kanskje pga tilhørighet (siden både han selv og eldste sønnen er omskåret)!
Grunnen til at dette er vanskelig for meg er nok mye pga min familie. Jeg er veldig usikker på hvordan min familie kommer til å reagere på en eventuell omskjæring, dersom vi velger å gjøre det. De syns det var veldig rart i starten når jeg valgte å ikke spise svinekjøtt, men det går veldig fint nå. Jeg er redd de skal tro at jeg blir nedstemt i valgene som gjelder våre barn, at jeg blir «overkjørt» og styrt. Hvis dere skjønner hva jeg mener? Snik-islamisering!?
Hva blir det neste liksom? At jeg skal begynne med sjal og konvertere!?
Noe jeg ikke skal [emoji23]
Sånn ellers feirer vi jul på norsk vis, og 17.mai i bunad [emoji1189] og gjør stort sett det andre norske familier gjør.
Som sagt er dette noe som tar mye av tankene mine.
Er det noen her som er i samme situasjon som meg?
Hvilke tanker har dere rundt dette?
Trenger tips og råd.
Ny på forum så stor sanselighet for at denne ligger feil.
Uansett. Jeg er 28 år, født og oppvokst i Norge og er samboer og forlovet med en fantastisk mann. Han er også født og oppvokst i Norge, men er opprinnelig fra Tyrkia. Han er ikke direkte troende muslim, men likevel er - naturlig nok - religionen/kulturen en del av han. Bla det å ikke spise svinekjøtt, han er omskjært, han en sønn fra tidligere ekteskap som også er omskjært.
Sammen har vi 2 barn. Jente på 3 år og gutt på 2 år.
Etter at jeg ble gravid med første bestemte vi oss, SAMMEN, for at jeg også skulle la vær å spise svinekjøtt. Jeg spiser det fremdeles ikke nå, og savner det ikke [emoji847]
Helt siden ordinær ultralyd på sistemann, hvor vi fikk vite av det lå en guttebass i magen, har tanken om omskjæring surret inni hodet mitt. Min forlovede ønsker jo selvsagt av gutten skal omskjæres, men jeg syns dette er et veldig vanskelig tema. Vi har begynt å snakke om det utallige ganger, men vi blir liksom aldri enig, og kommer ikke fram til noen løsning.
Problemet er ikke at jeg er imot omskjæring av gutter, for det er jeg egentlig ikke. Jeg er kristen, men ikke praktiserende. Jeg er døpt og konfirmert, men vi kommer ikke til å gifte oss kristelig. Dette fordi jeg ikke har noe behov for det. Jeg vet at min kjæres tilhørighet til islam er sterkere enn min tilhørighet til kristendommen. Og det er en av grunnene til at jeg ikke er imot omskjæring - jeg vet at det er viktig for ham. Ikke nødvendigvis av religiøs eller kulturell grunn, men kanskje pga tilhørighet (siden både han selv og eldste sønnen er omskåret)!
Grunnen til at dette er vanskelig for meg er nok mye pga min familie. Jeg er veldig usikker på hvordan min familie kommer til å reagere på en eventuell omskjæring, dersom vi velger å gjøre det. De syns det var veldig rart i starten når jeg valgte å ikke spise svinekjøtt, men det går veldig fint nå. Jeg er redd de skal tro at jeg blir nedstemt i valgene som gjelder våre barn, at jeg blir «overkjørt» og styrt. Hvis dere skjønner hva jeg mener? Snik-islamisering!?
Hva blir det neste liksom? At jeg skal begynne med sjal og konvertere!?
Noe jeg ikke skal [emoji23]
Sånn ellers feirer vi jul på norsk vis, og 17.mai i bunad [emoji1189] og gjør stort sett det andre norske familier gjør.
Som sagt er dette noe som tar mye av tankene mine.
Er det noen her som er i samme situasjon som meg?
Hvilke tanker har dere rundt dette?
Trenger tips og råd.
men jeg syns religion er hovedsaklig noe personlig da.
