Vi har ikke det og nei det er Ingen å spørre
I jula hadde mannen min og gravide meg influensa og godt over 40 i feber begge to. Vi var sengeliggende, hutret og var kjempedårligr. Treåringen var frisk. Det ble mye TV på henne.
Så i mars hadde vi omgangssyke begge to. Nok en gang var treåringen frisk. Gravide meg var på bedringens vei men kasta fortsatt opp en del mens mannen min som ble syk etter meg var på sitt dårligste med høy feber og kastet opp i et kjør.
«Mamma jeg har bæææsja!» bæsj overalt... jeg sto over do og kasta opp, måtte bare tørke fjeset, vaske hendene og skifte bæsjebleia hennes. Med en gang jeg var ferdig måtte jeg løpe og spy igjen.
En stund etterpå (hun var jo litt overlatt til seg selv) hadde hun funnet noen oljefargekritt og tegnet på bordet, på parketten osv. Da gråt jeg. Mannen hadde på det tidspunktet så høy feber at han ikke fikk med seg hva som skjedde en gang. Jeg hadde veldig høy puls og lavt blodtrykk og begynnende bekkenløsning i tillegg til omgangssyken. Det var jævlig.
Det er ingen man kan ringe til eller få hjelp av i en sånn situasjon.
Det var det heller ikke da hun hadde kolikk.
Man har jo ikke noe valg, man må bare gjøre så godt man kan. Og ha barneTV, rosiner, is i fryseren og lignende på lur...
Så vær takknemlig dere som har familie som stiller opp