Om du hadde blitt gravid NÅ?

Huff.. Jeg hadde grått en stund og så lurt på hvor prevansjonen feilet!

Har IKKE plass, mulight eller særlig lyst på en til nå. Jeg vet lyst i seg selv ikke er "nok", men jeg er midt i ny utdanning (igjen), og vi er ikke en gang ferdige med soverommene i huset.. Nei.. Neineinei..
 

Rekekreke skrev:
Jeg hadde dødd litt av sjokk, også hadde jeg ringt en prest for å finne ut av hvordan pokker det skjedde....

Hahaha
 
jeg hadde fått sammenbrudd tror jeg. Jeg fødte for 2 mnd siden å med en på 2,5 år i tillegg så hadde jeg nok ikke makta en til. Men vanskelig å si om jeg hadde tatt abort eller ikke. Vil ikke tenke på det før jeg står i situasjonen..
 
Det hadde vel gått greit, men hadde blitt litt stresset siden jeg har ei på 7 måneder. Men hadde vel blitt mest glad og tenkt på fordelene med to tette
 

Nei, altså.. hadde tenkt på at det kanskje passet litt dårlig.. Har en del ting vi har på tapeten som vi vil gjøre først.

Men når det først er kommet, så er det kommet. Kan godt være vi hadde fått ennå mer fart i oss!

Det dumme er jo at jeg blir så lenge vekk fra jobb. Har slitt voldsomt med bekkenløsning og kvalme med de to første, så regner egentlig med at tredje kommer til å bli likedan. Og nå har jeg ekstremt mye løft i løpet av en dag, pluss MYE lukt.. jeg er litt luktevag.. hehe

Ellers hadde jeg måtte tentk at NÅ må jeg glede meg og kose meg så mye som mulig, for dette blir SISTE!! (forhåpentligvis:P)

Mannen tror jeg hadde blitt steike glad.... som de andre to gangene..... selv om de har passet _ennå dårligere_ enn hva nå hadde gjort.... Haha...!

 

Da hadde jeg begynt å gråte, revet av meg håret osv. .

Vi ønsker oss ikke barn nå. Syns det er alt for tidlig. Verken graviditeten eller barseltiden er noe jeg orker å tenke på.

Og nå er livet fantastisk igjen, og nå skal livet bare nytes!

 
Jeg hadde blitt overlykkelig, er så verpesyk atteh:) sambo hadde nok også blitt glad selv om det egentlig ikke passer sånn veldig bra økonomisk sett da jeg er arbeidssøker uten penger overhodet for øyeblikket...
men vi hadde nok fått det til på et vis:)
 
Da hadde jeg først blitt litt lei, men så glad. Er student og kunne helst tenkt meg å gått ferdig disse to årene først, og at gubben får seg en jobb :p Men det måtte gått uansett :-))
 
Førstemann var ikke planlagt. Vi hadde ikke vært sammen mange månedene og fremtiden min helsemessig og jobbmessig var på ustø grunn. Er SÅ glad for at han lille knerten er i livet mitt, så kan ikke se for meg at det hadde blitt abort hvis ikke det var noe alvorlig galt med myggen i magen.
 
jeg er gravid og gleder meg som bare det:)
 
jeg hadde blitt kjempe glad :) men det passer ikke enda :)
 
Jeg er gravid NÅ! 
Vi hadde jo planlagt å prøve på nr 3 snart og hadde kun "hatt oss" uten prevansjon én gang sånn bare for morro skyld selv om det var litt tidlig enda. Men jommen ble jeg ikke gravid med én gang. Guri! 
 
Hadde besvimt... ikke av glede... iallefall ikke den første tiden...
 
Jeg hadde først revet av meg håret, lurt på hvordan i himmelens navn prevensjonen feilet, grått en tåre eller to og deretter blitt veldig glad. Tror jeg.
Jeg har eeeeegentlig lyst på flere barn, men samtidig er det veldig kjekt nå som tassen begynner å bli stor... Det passer vel egentlig aldri helt perfekt med flere barn, så abort hadde uansett vært uaktuelt.
 
je hadde nok tatt abort. d er bare 3 mmnd siden min gbp. og jeg hadde ikke klart et barn til slik helsa er nå.
 
Da hadde jeg nok kasta meg foran en buss.
 
Jeg ER gravid

Dette er planlagt - Da jeg testet positiv ble vi satt ut, men veldig glade! Etter hvert var jeg veldig trøtt og giddeløs at jeg begynte å tenke mye på hvordan jeg ville taklet det, jeg var litt deprimert, fordi jeg visste ingenting om svangerskap osv. Etter å ha vært hos legen og fortalt om at jeg var gravid (ca. 7 uker) prøvde jeg å manne meg opp for å skjerpe meg, så begynte jeg å lese bøker om svangerskap osv, snakket med legen, og alt annet. Nå ser alt lyst ut selv om jeg gruer meg til fødsel av tanken på smerter, følelser og alt som kan skje under og etter fødselen - er førstegangsfødende :) Ellers er barnefaren en fantastisk person, han er villig til å hjelpe og støtte meg gjennom alt, og jeg føler meg trygg med ham. Har troen på at vi blir en fin familie, og kommer til å leve godt sammen i gode og onde dager.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp