Oktober 2025

7dp5dt (12 dpo) og negativ test. Anser denne andre runden som over. :sorry: Har offisiell testdag på lørdag, men vet jo at testene ikke vil snu. Blir da i tvil om jeg skal stoppe med medisinene (progresteron og Albyl E) nå eller om jeg fortsette frem til TR dukker opp. Får så dårlig søvn av progresteronet.

Sniker meg uansett sakte over i en IKM-gruppe. Jeg venter til nyåret med det siste forsøket og vil prøve naturlig resten av året.

Masse lykke til dere, må spiren snart sitte. Jeg heier på dere fra sidelinjen :Heartred:Heartred
 
7dp5dt (12 dpo) og negativ test. Anser denne andre runden som over. :sorry: Har offisiell testdag på lørdag, men vet jo at testene ikke vil snu. Blir da i tvil om jeg skal stoppe med medisinene (progresteron og Albyl E) nå eller om jeg fortsette frem til TR dukker opp. Får så dårlig søvn av progresteronet.

Sniker meg uansett sakte over i en IKM-gruppe. Jeg venter til nyåret med det siste forsøket og vil prøve naturlig resten av året.

Masse lykke til dere, må spiren snart sitte. Jeg heier på dere fra sidelinjen :Heartred:Heartred
Alltid så kjipt det her.. Men jeg hadde fortsatt til testdato bare for å ha gjort det <3
 
7dp5dt (12 dpo) og negativ test. Anser denne andre runden som over. :sorry: Har offisiell testdag på lørdag, men vet jo at testene ikke vil snu. Blir da i tvil om jeg skal stoppe med medisinene (progresteron og Albyl E) nå eller om jeg fortsette frem til TR dukker opp. Får så dårlig søvn av progresteronet.

Sniker meg uansett sakte over i en IKM-gruppe. Jeg venter til nyåret med det siste forsøket og vil prøve naturlig resten av året.

Masse lykke til dere, må spiren snart sitte. Jeg heier på dere fra sidelinjen :Heartred:Heartred

Uff så kjipt.. :( føler sånn med deg.

Jeg har spurt ved to kjemiske om jeg kan slutte på blodfortynnende og cyclogest når streken gikk fra sterk til svak, til borte og jeg hadde sen blodprøvedag. Føltes som en evighet med de dagene ekstra akkurat da, men fikk streng beskjed begge ganger om å fortsette.. hater progesteron jeg og..

Sender deg en god klem
♡♡♡
 
Ingen på frys. Men det var ikke overraskende. Det vondeste er at jeg føler jeg allerede har gitt opp. Og at dette i magen er vår siste sjanse. Jeg orker ikke mer. Jeg er helt tom for kamplyst, mot, gnist og optimisme. Har igjen grått i nesten et døgn med noen pauser. (Visste ikke at det var mulig å gråte så mye)
"Rømte" hjemmefra i gårkveld i full panikk og gikk runde på runde på runde på turstien ved huset vårt. Sikker på jeg skulle "miste det".

Jeg gråter fordi jeg nå forstår at dette ikke gikk for oss og at jeg ikke er sterk nok til å finne ut om det KUNNE ha gått til slutt...

Jeg vet det fortsatt ligger et lite håp i magen min nå, men jeg føler det håpet bare er naivt.
 
Jeg ruger på et 4AB blasto!:Heartred De andre embryo trengte litt mere tid og skulle vurderes igjen i morgen :smiley-angelic001
Aff stakkars! Det hørtes ikke bra ut, har du snakket med fastlegen om hvordan du føler deg ? :Heartred

:D :D ♡♡♡ krysser fingrene for at de andre havner i frysern i morgen :)

Ja såvidt på tlf i dag tidlig. Har ikke time før om nesten 14 dager, men hun sa jeg skulle ringe å be om akuttime om jeg får det enda verre.. fikk faktisk en liten pakke med sobril (aldri brukt før) som hun sa jeg kunne ta om det ble skikkelig ille igjen. Det skulle visst ikke påvirke implantasjon eller noe sånt.. men jeg tør ikke risikere det. Til tross for så lite trua jeg har.. men føles litt ok å vite at jeg har noe. Jeg er jo helt merkelig ustabil nå. Har ALDRI følt meg sånn som nå. Men det skremmer meg så mye at jeg nå vet at jeg ikke er sterk nok til å gå igjennom dette mer..

Fastlegen sa hun mistenkte at all feilbehandling og tom feiloperasjon (det siste året spesielt) har "aktivert" ptsd'n min, som igjen forsterker følelsen av panikk, redsel og håpløshet. Jeg fikk diagnosen etter grov feilbehandling da jeg var 19 år og holdt på å dø. Men den har vært behandlet og totalt fraværende de siste 10 årene.

Jeg tror jeg er i ferd med å møte veggen, og det på verst tenkelige tidspunkt.
 
Jeg finner sikkert svaret i tidligere tråder, men gjennomfører du behandlingen offentlig eller privat? Jeg har nå mitt 2 av tre forsøk i det private. Hadde i utgangspunktet satt en stek etter 3 forsøket, men nå begynner jeg å tvile og tenker at jeg heller bør sette av litt penger til det fjerde forsøket.
Går privat, på Aleris. Er søkt offentlig men er litt ventetid, så fikk skrapt sammen nok til et forsøk der, mens jeg venter.
Men håper det snart lykkes❤️
Hvis du klarer det økonomisk ville jeg gått for et forsøk til, men håper det lykkes for deg før❤️ jeg kjenner jeg ikke klarer gi opp ønsket om barn❤️
Hvor går du?
 
Jeg var på ultralyd i går og det ble funnet et for lite embryo uten hjerteslag :Heartred Skulle vært 7+4. Fryseren er tom også, så det blir sikkert ikke oppstart med ny stimulering før i januar… Må bare prøve å motivere meg til en ny runde da, er egentlig dritt lei hele greia.

Lykke til dere som ruger, håper på mange positive tester som varer helt fram til termin :Heartred
Så trist❤️ Livet er brutalt og urettferdig❤️
 
7dp5dt (12 dpo) og negativ test. Anser denne andre runden som over. :sorry: Har offisiell testdag på lørdag, men vet jo at testene ikke vil snu. Blir da i tvil om jeg skal stoppe med medisinene (progresteron og Albyl E) nå eller om jeg fortsette frem til TR dukker opp. Får så dårlig søvn av progresteronet.

Sniker meg uansett sakte over i en IKM-gruppe. Jeg venter til nyåret med det siste forsøket og vil prøve naturlig resten av året.

Masse lykke til dere, må spiren snart sitte. Jeg heier på dere fra sidelinjen :Heartred:Heartred
Så trist det ikke lyktes. Håper det lykkes for dere naturlig, eller neste IVF ❤️❤️
.
 
Ingen på frys. Men det var ikke overraskende. Det vondeste er at jeg føler jeg allerede har gitt opp. Og at dette i magen er vår siste sjanse. Jeg orker ikke mer. Jeg er helt tom for kamplyst, mot, gnist og optimisme. Har igjen grått i nesten et døgn med noen pauser. (Visste ikke at det var mulig å gråte så mye)
"Rømte" hjemmefra i gårkveld i full panikk og gikk runde på runde på runde på turstien ved huset vårt. Sikker på jeg skulle "miste det".

Jeg gråter fordi jeg nå forstår at dette ikke gikk for oss og at jeg ikke er sterk nok til å finne ut om det KUNNE ha gått til slutt...

Jeg vet det fortsatt ligger et lite håp i magen min nå, men jeg føler det håpet bare er naivt.
Håper virkelig det lykkes med det som er satt inn❤️❤️
 
Jeg kan settes på ikke gravid :rolleyes:
Helt blanke tester og fått lett blødning. Kjenner mensen er på tur og er nok bare progesteronet som stopper den.
Masse lykke dere andre som fortsatt ruger, håper dere lykkes❤️
 
:D :D ♡♡♡ krysser fingrene for at de andre havner i frysern i morgen :)

Ja såvidt på tlf i dag tidlig. Har ikke time før om nesten 14 dager, men hun sa jeg skulle ringe å be om akuttime om jeg får det enda verre.. fikk faktisk en liten pakke med sobril (aldri brukt før) som hun sa jeg kunne ta om det ble skikkelig ille igjen. Det skulle visst ikke påvirke implantasjon eller noe sånt.. men jeg tør ikke risikere det. Til tross for så lite trua jeg har.. men føles litt ok å vite at jeg har noe. Jeg er jo helt merkelig ustabil nå. Har ALDRI følt meg sånn som nå. Men det skremmer meg så mye at jeg nå vet at jeg ikke er sterk nok til å gå igjennom dette mer..

Fastlegen sa hun mistenkte at all feilbehandling og tom feiloperasjon (det siste året spesielt) har "aktivert" ptsd'n min, som igjen forsterker følelsen av panikk, redsel og håpløshet. Jeg fikk diagnosen etter grov feilbehandling da jeg var 19 år og holdt på å dø. Men den har vært behandlet og totalt fraværende de siste 10 årene.

Jeg tror jeg er i ferd med å møte veggen, og det på verst tenkelige tidspunkt.
Ja, nå er det bare å krysse fingrene! :Heartred :Heartred
Så bra at du ringte inn, som du sier så er det fint å ha noe man kan ta og at legen din er informert om situasjonen. Du har vært gjennom MYE både fysisk og psykisk! Det er ikke rart at du føler deg utbrent, spesielt med tidligere diagnose som spøker :Heartred Det er en ekstrem vanskelig situasjon…
 
Ja, nå er det bare å krysse fingrene! :Heartred :Heartred
Så bra at du ringte inn, som du sier så er det fint å ha noe man kan ta og at legen din er informert om situasjonen. Du har vært gjennom MYE både fysisk og psykisk! Det er ikke rart at du føler deg utbrent, spesielt med tidligere diagnose som spøker :Heartred Det er en ekstrem vanskelig situasjon…

Du er så god. Du aner ikke hvor godt det føles å bli forstått når man føler at alt man sier og opplever bare høres ut som en spøk når man sier det høyt. Jeg gaslighter meg selv hele tiden. Jeg var en helt annen person for bare 2 år siden. Kanskje til og med bare for 9mnd siden. Det er en slags sorg i det òg, oppå at vi mest sannsynlig aldri vil få barn. At jeg endret meg og mistet den delen jeg likte best ved meg selv, forgjeves.

Håper jeg våkner i morgen og det her mørket virker lysere. Jeg må og vil klamre meg fast i det lille håpet i magen og ikke tenke og snakke som om det ikke har en sjans. Det skylder jeg "det". ♡
 
Jeg kan settes på ikke gravid :rolleyes:
Helt blanke tester og fått lett blødning. Kjenner mensen er på tur og er nok bare progesteronet som stopper den.
Masse lykke dere andre som fortsatt ruger, håper dere lykkes❤️

:'( ♡ så utrolig trist å lese... er du langt unna testdag?
 
Back
Topp