
er så glad på dine vegne.
På forhånd, beklager langt innlegg... les den som orker
Det har vært en vanskelig prosess å jobbe opp tillitt, men vi har heller ikke noe annet valg. Vi ble henvist for å utrede hydrosalpinxen og om jeg faktisk ikke kunne operere. Vi var hos en av landets beste på ultralyd (kalte seg dronninga av ultralyd

) og hun betrygget oss veldig og var helt herlig. "Nå skal dere få fasit på denne egglederen!"

det var null væske og jeg har ikke hydrosalpinx. Så nå fikk vi det bekreftet at den operasjonen som gikk så galt i fjor var totalt unødvendig og har bare skapt vanskeligere miljø. Vi fikk med UL-bilde av egglederen som var helt tynn og væskefri og beskjed om å vise det til alle som nevnte operasjon (samt at de kunne ringe henne). Hun også sa at kirurgene som hadde vurdert buken min sa at jeg ikke skulle opereres om det ikke sto om liv. Verste casen av sammenvoksninger i buk hun hadde sett.. men alt i alt var det en oppløftende time. Det så også optimalt ut for nytt forsøk nå. Så da tok vi kontakt med ivf-avdelingen.
Heldigvis har det vært som å møte en helt ny klinkk denne gangen. Vi føler oss sett og tatt på alvor. Og ingen har foreløpig prøvd å undergrave det vi har vært igjennom. Heller annerkjent det.
Vi var der i går for vi ville ha en samtale Irl før evt oppstart. Hun ville også "ta en titt". Det første vi ser er en stor ball som dekker hele skjermen og hun får ikke sett den egglederen i det hele tatt. Det var en stor blodfylt cyste... Hun skulle ta det opp med kollegaer og ringe meg opp mtp hva vi nå gjør. Dette stoppet opp alt igjen, og både jeg og samboer ble helt nummene der vi satt. Vi har hatt en veldig tungt år etter siste kjemiske og så et mislykket hos privatklinikk, og har ikke klart å komme oss helt ovenpå nå heller. Det siste døgnet har jeg både vært redd for at denne cysten er farlig (har hatt sterke smerter av og på i nesten en uke før timen) og at dette er en ny og for stor hindring for oss.
Fikk tlf fra legen i dag om at de har gått igjennom tidligere ul osv og jeg får slike cyster innimellom sol gir veldig smertefull EL. Den skal visstnok ikke være noen hindring for et vellykket forsøk. Så nå skal jeg starte med stimulering neste uke. Jeg er jo glad for det, men det er så mye og alt føles nesten som jeg ser det på film istedetfor å oppleve det. Jeg er så sliten. Men vi kan ikke vente mer. Har ikke høye forventninger, så håper ikke skuffelsen blir FOR stor når vi evt ikke får noen embryo eller det ender i kjemisk.
Har ikke orket å være her inne noe særlig før vi hadde hatt denne timen og jeg visste hva utfallet ble. Håper jeg greier å bli mer positiv og også delta her i tråden fremover. Støtten, samholdet og forståelsen her inne har betydd mye for meg hver runde