Offfffff

[Romle]

Skjønte hva du svarte på
Jeg tenker ikke som deg der, for uansett er man to voksene personer som velger å bo sammen og det blir umulig for barnevernet å kontrollere hjemmet om den ene har mistet omsorgen. Jeg ser ikke hvordan dette skal kunne fungere i praksis.
Det er slik at er det snakk om vold, så blir også den andre parten automatisk dratt inn i saken. Heldigvis for det og ser ikke hvorfor det ikke skal skje om den andre er uegnet også?
Man blir jo da automatisk uegnet når man fortsetter å bo med en som ikke egner seg som far/mor er mine tanker. Jeg er ganske sikker på at de gjør individuelle vurderinger i hver sak, men ved omsorgsovertakelse så er det ganske alvorlige hendelser.

Vold er en helt annen sak, da er jo hjemmet i seg selv uegnet. Jeg tror uansett du misforstår hva jeg mener. At man ikke har god omsorgsevne er ikke det samme som at man har mistet omsorgen for barnet sitt. Hvis mannen min havner i en ulykke i morgen og får en hjerneskade som gjør at han ikke klarer å holde styr på hygiene, måltider, samarbeid med barnehage og skole osv, så mister han ikke omsorgen for barna sine. Hvis vi var skilt og han måtte ta vare på dem alene når han hadde samvær, så hadde det vært noe annet, men så lenge vi fortsatt var gift, så hadde da ikke barnevernet kommet inn og tatt fra oss barna pga dette. Barna hadde jo fortsatt blitt ivaretatt. Av meg. Det er ingen grunn til at noen skal trenge å kontrollere at jeg ikke overlater barna til han i en slik situasjon. Jeg mener også bestemt at jeg ikke hadde vært uegnet som mor hvis jeg hadde valgt å holde sammen med mannen min etter en slik ulykke.

Som du sier, er det først snakk om omsorgsovertakelse, så er det gjerne alvorlig. Men spørsmålet var OM det skulle være snakk om omsorgsovertakelse dersom en av foreldrene ikke har god nok omsorgsevne, ikke om de skulle få beholde barnet selv om en av dem mistet omsorgen (noe jeg tviler på skjer i noe tilfelle).

 

[Krösa Maja]

Vold er en helt annen sak, da er jo hjemmet i seg selv uegnet. Jeg tror uansett du misforstår hva jeg mener. At man ikke har god omsorgsevne er ikke det samme som at man har mistet omsorgen for barnet sitt. Hvis mannen min havner i en ulykke i morgen og får en hjerneskade som gjør at han ikke klarer å holde styr på hygiene, måltider, samarbeid med barnehage og skole osv, så mister han ikke omsorgen for barna sine. Hvis vi var skilt og han måtte ta vare på dem alene når han hadde samvær, så hadde det vært noe annet, men så lenge vi fortsatt var gift, så hadde da ikke barnevernet kommet inn og tatt fra oss barna pga dette. Barna hadde jo fortsatt blitt ivaretatt. Av meg. Det er ingen grunn til at noen skal trenge å kontrollere at jeg ikke overlater barna til han i en slik situasjon. Jeg mener også bestemt at jeg ikke hadde vært uegnet som mor hvis jeg hadde valgt å holde sammen med mannen min etter en slik ulykke.

Som du sier, er det først snakk om omsorgsovertakelse, så er det gjerne alvorlig. Men spørsmålet var OM det skulle være snakk om omsorgsovertakelse dersom en av foreldrene ikke har god nok omsorgsevne, ikke om de skulle få beholde barnet selv om en av dem mistet omsorgen (noe jeg tviler på skjer i noe tilfelle).

Jeg svarer kun utifra omsorgsovertakelse der den ene mister foreldreretten og er uegnet som en omsorgsperson, ikke om personen er syk eller havnet i ulykke. Ser ikke hvorfor barnevernet skal kobles inn der i utgangspunktet. Jeg svarte utifra der ene av omsorgspersonen har mistet foreldreretten, for regner med at den som spurte er inspirert av saken som blir diskutert i denne tråden. Der flere lurer på hvorfor far ikke får omsorgen.

 

[*Nyperose*]

Faren fikk jo ikke omsorgen fordi han mente at mor ikke hadde den diagnosen de tok barna deres for. Det har de sagt i media flere ganger. Jeg syns det er rart at bv ikke har pratet med de involverte før de tok barna? Men jeg håper saken blir gransket slik noen politikere vil, da vil det jo vise seg om denne saken er håndtert rett eller ikke


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Radia11]

Jeg stiller meg tvilende til at barnevernet kun har tatt barna fra foreldrene på bakgrunn av sykdommen til moren. Det blir innhentet informasjon fra mange ulike instanser og det blir gjort en helhetlig vurdering. Kjærlighet og omsorg, ja, barna trenger det, men de trenger jammen trygghet, stabilitet og forutsigbarhet også, noe som er like viktig å vurdere for at et barn skal ha gode oppvekstvilkår.. Jeg synes media kan være et "hinder" for barnevernet i å gjøre jobben sin. Foreldre hører kun om de verste historiene, og stiller seg helt på bakbeina dersom barnevernet kommer inn i familien. Takk og lov for at de har fått ny lov fra 1.april hvor man kan prøve å hjelpe uten at foreldrene egentlig ønsker, da kanskje de kan unngå mange omsorgsovertakelser nesten basert på at foreldrene nekter å ta i mot hjelp..

 

[Sparkebukse]

Mye uvitenhet der ute. De fleste vet ikke hvordan barnevernet fungerer, og burde virkelig satt seg inn i regelverket før de begynner å henge ut personer som jobber innenfor barnevernet. Det er ikke barneverenet sin skyld at barn blir tatt ut av hjemmet. Barnevernet har kun hjemmel for å gjennomføre hjelpetiltak eller hastevedtak, og ved hastevedtak skal saken være opp i fylkesnemda innen en uke. Det er IKKE barnevernet som bestemmer at barn skal plasseres utenfor hjemmet, det er fylkesnemda som fatter slike vedtak.

 

[*Nyperose*]

Mye uvitenhet der ute. De fleste vet ikke hvordan barnevernet fungerer, og burde virkelig satt seg inn i regelverket før de begynner å henge ut personer som jobber innenfor barnevernet. Det er ikke barneverenet sin skyld at barn blir tatt ut av hjemmet. Barnevernet har kun hjemmel for å gjennomføre hjelpetiltak eller hastevedtak, og ved hastevedtak skal saken være opp i fylkesnemda innen en uke. Det er IKKE barnevernet som bestemmer at barn skal plasseres utenfor hjemmet, det er fylkesnemda som fatter slike vedtak.

Men det er vel barnevernet som legger frem saken for fylkesnemnda, altså de legger frem hva de har funnet ut og så tar fylkesnemnda en avgjørelse? Burde ikke en samtale med de involverte være en del av det de skal legge frem for fylkesnemnda?


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Sparkebukse]

Men det er vel barnevernet som legger frem saken for fylkesnemnda, altså de legger frem hva de har funnet ut og så tar fylkesnemnda en avgjørelse? Burde ikke en samtale med de involverte være en del av det de skal legge frem for fylkesnemnda?


Sent from my iPhone using BV Forum

Det stemmer. Barnevernet må loggføre det som skjer ved samtaler eller besøk. Det er for å sikre grundighet, og bevare legalitetsprinsippet. Alt må kunne ettprøves. Og foreldre har også rett til innsyn. Dette legges frem for fylkesnemda, som en "liten" rettsak, hvor saken vurderes. Og foreldre har mulighet til å komme med sin side av saken. Barnevernet er der for å verne om den svakeste part, altså barna. Hva mener du med samtaler med de involverte? De gjør jo det så langt det er tilstrekkelig. Så lenge foreldrene er samarbeidsvillige.

 

[*Nyperose*]

Det stemmer. Barnevernet må loggføre det som skjer ved samtaler eller besøk. Det er for å sikre grundighet, og bevare legalitetsprinsippet. Alt må kunne ettprøves. Og foreldre har også rett til innsyn. Dette legges frem for fylkesnemda, som en "liten" rettsak, hvor saken vurderes. Og foreldre har mulighet til å komme med sin side av saken. Barnevernet er der for å verne om den svakeste part, altså barna. Hva mener du med samtaler med de involverte? De gjør jo det så langt det er tilstrekkelig. Så lenge foreldrene er samarbeidsvillige.

Ettersom flere psykologer og leger nå har friskmeldt henne fra denne diagnosen legen satte på henne som 13 åring må det jo ha vært et slett arbeid de har gjort og derav lurer jeg på hvor mye de har snakket med vedkommende.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Sparkebukse]

Ettersom flere psykologer og leger nå har friskmeldt henne fra denne diagnosen legen satte på henne som 13 åring må det jo ha vært et slett arbeid de har gjort og derav lurer jeg på hvor mye de har snakket med vedkommende.


Sent from my iPhone using BV Forum

Men det er ikke barnevernet sin jobb å vurdere. Det er fylkesnemda. Barnevernet er barnas "advokat". Jeg sier ikke at barnevernet ikke gjør feil, men når det gjelder omsorgsovertakelse er det ikke barnevernet som skal vurdere hva som er til barnas beste. Jeg skal innrømme at jeg har ikke satt meg skikkelig inn i denne saken, så jeg har ikke detaljene. Men foreldrene har som sakt rett til advokat og å komme med sine synspunkter i en sak. Om de ikke har benyttet deg av den retten de har, eller om fylkesnemda har fattet vedtake uriktig vet jeg ikke. Og den korrekte forklaringen tror jeg ikke vi får, for i media vil man alltid kun ha en side av saken siden barnevernet har taushetsplikt.

 

[Lutzern]

Ettersom flere psykologer og leger nå har friskmeldt henne fra denne diagnosen legen satte på henne som 13 åring må det jo ha vært et slett arbeid de har gjort og derav lurer jeg på hvor mye de har snakket med vedkommende.


Sent from my iPhone using BV Forum

Ettersom jeg har skjønt så har de både snakket med henne og pappaen, de er jo pliktig til å følge opp bekymringsmeldinger som kommer. Disse bekymringsmeldingene hadde ikke med diagnosen å gjøre. De hadde ikke informert på forhånd at barna skulle hentes, men det lurer jeg på om er vanlig taktikk av bla sikkerhetsmessige grunner? Sikkert noen bv-folk som kan dette

 

[bessie]

Ettersom jeg har skjønt så har de både snakket med henne og pappaen, de er jo pliktig til å følge opp bekymringsmeldinger som kommer. Disse bekymringsmeldingene hadde ikke med diagnosen å gjøre. De hadde ikke informert på forhånd at barna skulle hentes, men det lurer jeg på om er vanlig taktikk av bla sikkerhetsmessige grunner? Sikkert noen bv-folk som kan dette

Som eg forstod det så hadde dem ikke vært i kontakt med henne om dette men kan være eg har misforstått. Eg vet at noen ganger sier dem ifra før fødselen at de ikke får beholde barnet med mindre dem frivillig går med på og bo på mødrehjemet. Det skal være meget alvorlig om de velge og holde det skjult sånn så her

 

[Lutzern]

Som eg forstod det så hadde dem ikke vært i kontakt med henne om dette men kan være eg har misforstått. Eg vet at noen ganger sier dem ifra før fødselen at de ikke får beholde barnet med mindre dem frivillig går med på og bo på mødrehjemet. Det skal være meget alvorlig om de velge og holde det skjult sånn så her

Siden faren tydeligvis hadde uttalt at han nektet for diagnosen og derfor ikke fikk aleneansvaret - som førte til omsorgsovertakelse, så regner jeg med de var snakket med. Står også at bv hadde snakket med mor flere ganger.

 

[bessie]

Siden faren tydeligvis hadde uttalt at han nektet for diagnosen og derfor ikke fikk aleneansvaret - som førte til omsorgsovertakelse, så regner jeg med de var snakket med. Står også at bv hadde snakket med mor flere ganger.

Ah...

Ja synest det er rart likevel. Kjenne et par der fikk far ta over hele omsorgen over barnet siden mor var syk. Han mente jo at dama hans ikke var syk i hode men fikk ta over omsorg for det

 

[Lutzern]

Ah...

Ja synest det er rart likevel. Kjenne et par der fikk far ta over hele omsorgen over barnet siden mor var syk. Han mente jo at dama hans ikke var syk i hode men fikk ta over omsorg for det

Ja det er nok rart fordi det er mye vi ikke vet. Hjelper ikke akkurat på når media skriver feil fakta heller

 

[*Nyperose*]

Ettersom jeg har skjønt så har de både snakket med henne og pappaen, de er jo pliktig til å følge opp bekymringsmeldinger som kommer. Disse bekymringsmeldingene hadde ikke med diagnosen å gjøre. De hadde ikke informert på forhånd at barna skulle hentes, men det lurer jeg på om er vanlig taktikk av bla sikkerhetsmessige grunner? Sikkert noen bv-folk som kan dette

De påstår jo og at de ikke fikk vite om diagnose hun hadde fått før de tok barna, mens bv sier at de hadde fortalt henne det. Jeg syns det er rart at de plutselig snur så brått om bare fordi media er på saken. Det er ikke ofte det hjelper, men her har de da fått fra full omsorgsovertakelse til å gi de en ny sjanse. Hvis de da har snakket med vedkommende før så må de jo og ha merket at hun ikke er psykisk utviklingshemmet? Ettersom flere leger og psykologer etter samtaler og undersøkelser med henne viser at hun er innenfor normalen. Jeg er helt for at bv skal vær der i saker hvor det er behov, men i denne saken så virker det som de bare hat bestemt seg på forhånd uten å gjøre dypere undersøkelser. Hadde de hatt sitt på det rene så hadde vel aldri fylkesnemnda snudd? Det er ikke ofte man hører det skjer iallfall.



Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Lutzern]

De påstår jo og at de ikke fikk vite om diagnose hun hadde fått før de tok barna, mens bv sier at de hadde fortalt henne det. Jeg syns det er rart at de plutselig snur så brått om bare fordi media er på saken. Det er ikke ofte det hjelper, men her har de da fått fra full omsorgsovertakelse til å gi de en ny sjanse. Hvis de da har snakket med vedkommende før så må de jo og ha merket at hun ikke er psykisk utviklingshemmet? Ettersom flere leger og psykologer etter samtaler og undersøkelser med henne viser at hun er innenfor normalen. Jeg er helt for at bv skal vær der i saker hvor det er behov, men i denne saken så virker det som de bare hat bestemt seg på forhånd uten å gjøre dypere undersøkelser. Hadde de hatt sitt på det rene så hadde vel aldri fylkesnemnda snudd? Det er ikke ofte man hører det skjer iallfall.



Sent from my iPhone using BV Forum

Ja det er mange forskjellige og motstridende ting som kommer fram, ikke godt å vite hva som er rett.

De ble enige om en løsning på overtid. Så mitt inntrykk er ikke at de snudde. Da ville de fått barna tilbakeført med en gang. Blir spennende å se hva resultatet av oppholdet på mødrehjemmet blir. Og om de får med ungene hjem derfra, så er det kanskje bare pga utvikling av omsorgsevne under veiledning i oppholdet. Men da burde jo det blitt tilbydd rett etter fødsel, hvis det ikke ble det da.

 

[bessie]

Ja det er nok rart fordi det er mye vi ikke vet. Hjelper ikke akkurat på når media skriver feil fakta heller

Ja eg vet jo ikke hvem som snakke sant pga media liker jo å ta litt i og vrenge på ting som blir sagt men barnevernet er også flinke på ikke alltid si sannheten etter min erfaring

 

[Ingenbruker]

Media har jo også skrevet det, men at barnevernet har tatt barna på bakgrunn av diagnosen som ble satt i ungdomsårene.
Jeg har ikke lest ett sted at media skriver barnevernet har satt denne diagnosen, derimot har jeg lest at en lege har satt diagnosen.
Spiller det egentlig en rolle? Så om du har den og den diagnosen så skal barna dine bli tatt fra deg i Norge? Da mister du alle rettigheter og du får ikke en sjans til å vise at man klarer rollen? Er det et slikt land vi vil at barna våre skal vokse opp i? Spesielt nå som vi er ivrige å sette diagnoser på alt som ikke passer inn i boksen?

Ser poenget ditt ang dette med diagnoser, i dag har det blitt et "must" at alt skal ha et navn eller en diagnose, aldri før har foreldre vært så opptatte av å få et navn på "tilstanden " til barna sine, om det er snakk om sinneutbrudd, lesevansker eller et barn som er innesluttet så skal det stilles diagnose, skremmende syns jeg, for en diagnose forandrer ikke personen i seg selv.

Så at noen skal bli fratatt barna sine pga dette er skremmende, men det er vel en vurdering etter hvilken diagnose også. Det er vel en del av de som ikke er forenelig med foreldreansvar uten å gå mer inn på det...

Når det gjelder saken det er snakk om her så var det vel slik at det hadde blitt sendt flere bekymringsmeldinger i forkant av at barna ble "tatt" og slik jeg forsto så var ikke disse i sammenheng med denne diagnosen mor fikk som ung, men om mann legger sammen disse og diagnosen så var vel det nok til at BV følte de måtte handle.

 

[Krösa Maja]

Ser poenget ditt ang dette med diagnoser, i dag har det blitt et "must" at alt skal ha et navn eller en diagnose, aldri før har foreldre vært så opptatte av å få et navn på "tilstanden " til barna sine, om det er snakk om sinneutbrudd, lesevansker eller et barn som er innesluttet så skal det stilles diagnose, skremmende syns jeg, for en diagnose forandrer ikke personen i seg selv.

Så at noen skal bli fratatt barna sine pga dette er skremmende, men det er vel en vurdering etter hvilken diagnose også. Det er vel en del av de som ikke er forenelig med foreldreansvar uten å gå mer inn på det...

Når det gjelder saken det er snakk om her så var det vel slik at det hadde blitt sendt flere bekymringsmeldinger i forkant av at barna ble "tatt" og slik jeg forsto så var ikke disse i sammenheng med denne diagnosen mor fikk som ung, men om mann legger sammen disse og diagnosen så var vel det nok til at BV følte de måtte handle.

Vi vet svært lite om denne saken her, men det er ikke første gang noen har mistet ett barn pga en diagnose. De har også snudd i saken. Hvorfor tenker jeg da, om det var så forferdelig forhold for barna at de ble tatt rett etter fødsel.
Jeg har en i min familie med samme diagnose som denne kvinnen, og jeg kan si med sikkerhet at denne personen vil bli utmerket mor selv med diagnose og jeg tenker litt med redsel at dette kan skje med denne personen også. Vi skal ikke frykte barnevernet, vi skal føle oss trygge på de. Det er viktig for at folk skal melde saker og barn kan få hjelp

 

[Ingenbruker]

Vi vet svært lite om denne saken her, men det er ikke første gang noen har mistet ett barn pga en diagnose. De har også snudd i saken. Hvorfor tenker jeg da, om det var så forferdelig forhold for barna at de ble tatt rett etter fødsel.
Jeg har en i min familie med samme diagnose som denne kvinnen, og jeg kan si med sikkerhet at denne personen vil bli utmerket mor selv med diagnose og jeg tenker litt med redsel at dette kan skje med denne personen også. Vi skal ikke frykte barnevernet, vi skal føle oss trygge på de. Det er viktig for at folk skal melde saker og barn kan få hjelp

De snudde jo ikke helt da, de lå bo på et mor/barn hjem en periode for å se om de er skikket, og jeg tror nok bekymringsmeldingene som var sendt i forkant, som BV har taushetsplikt om har en innvirkning på saken tenker også at det ikke er BV sin oppgave å sette diagnoser, det er jo legens oppgave.

Men ja, jeg er helt enig i at mange med diagnoser blir flotte omsorgspersoner. Men ogjen vet vi egentlig lit, annet enn det som er skrevet i media om denne saken.

Min erfaring med BV og saksgangen deres er at de gjør en flott jobb og at det skal MYE til for at barn blir tatt fra foreldrene sine, kanskje for mye innimellom. Men nå ser jeg BV fra mine øyne i den jobben jeg har og da stiller det seg vel også litt annerledes.