Fra før barnet er født får vi tredd nedover hodene hvor viktig det er å amme og hvor helsefremmende det er for både mor og barn. "Det er det mest naturlige i hele verden" sies det. Barnet må jo ha mat! Og den maten skal helst komme fra en pupp, ifølge helsepersonell, jordmødre og helsesøstre. Dersom du ikke vil/kan amme av ulike årsaker blir det ikke godtatt av helsepersonellet (eller ammepolitiet om du vil) før du har prøvd i flere måneder, og har lagt inn alt du har av blod, svette og tårer.
Likevel har du resten av samfunnet der ute. Man sitter jo ikke hjemme i stua si hele permisjonen. Og noen steder er man mer enn velkommen til å amme, som på ammerom, babykino og barselgrupper. Men så har du gråsonene- kafeene, kjøpesentre uten ammerom, restauranter... Og der møter man blikk, kommentarer og avsky (!) om man skulle finne på å mate babyen sin på den eneste måten man kan dersom man skal tro ammepolitiet. Jeg opplevde selv å sitte på restaurant idag, babyen våkner og sulten midt i måltidet. Jeg prøvde å gi smokk, pappaen gikk med henne, vi bysset og hysjet, men det hjelper faktisk ikke når babyen er sulten! Jeg hadde på meg ammegenser som ikke viste noe, jeg hadde gulteklut over babyen, vi satt i et hjørne og det var to andre damer i hele resturanten. Likevel følte jeg skam. Jeg skammet meg for at jeg matet babyen min, for at jeg tilfredsstilte et av hennes største behov. Jeg spurte ikke etter et ammerom, men ærligtalt, hvor mange kinarestauranter har ammerom? Jeg gjorde det eneste jeg kunne for å få henne til å slutte å hylgråte, og ja jeg kunne satt meg i baksetet på bilen og risikert brystbetennelse istedet, men jeg valgte å gi henne mat der og da.
Hvorfor skammer jeg meg over det jeg har fått høre at jeg må gjøre for å gi babyen en god oppvekst? Hun er 7 uker gammel, jeg fullammer og hun er sulten.
Dette er mye oppe i media også, og kommentarer som "jeg vil ikke se pupp når jeg er ute for å drikke kaffe" "må dere slenge med den puppen i tide og utide" er kommentarer jeg leser i alle disse diskusjonene.
Hva mener du? Ammer du offentlig? Hva syns du om offentlig amming?
Likevel har du resten av samfunnet der ute. Man sitter jo ikke hjemme i stua si hele permisjonen. Og noen steder er man mer enn velkommen til å amme, som på ammerom, babykino og barselgrupper. Men så har du gråsonene- kafeene, kjøpesentre uten ammerom, restauranter... Og der møter man blikk, kommentarer og avsky (!) om man skulle finne på å mate babyen sin på den eneste måten man kan dersom man skal tro ammepolitiet. Jeg opplevde selv å sitte på restaurant idag, babyen våkner og sulten midt i måltidet. Jeg prøvde å gi smokk, pappaen gikk med henne, vi bysset og hysjet, men det hjelper faktisk ikke når babyen er sulten! Jeg hadde på meg ammegenser som ikke viste noe, jeg hadde gulteklut over babyen, vi satt i et hjørne og det var to andre damer i hele resturanten. Likevel følte jeg skam. Jeg skammet meg for at jeg matet babyen min, for at jeg tilfredsstilte et av hennes største behov. Jeg spurte ikke etter et ammerom, men ærligtalt, hvor mange kinarestauranter har ammerom? Jeg gjorde det eneste jeg kunne for å få henne til å slutte å hylgråte, og ja jeg kunne satt meg i baksetet på bilen og risikert brystbetennelse istedet, men jeg valgte å gi henne mat der og da.
Hvorfor skammer jeg meg over det jeg har fått høre at jeg må gjøre for å gi babyen en god oppvekst? Hun er 7 uker gammel, jeg fullammer og hun er sulten.
Dette er mye oppe i media også, og kommentarer som "jeg vil ikke se pupp når jeg er ute for å drikke kaffe" "må dere slenge med den puppen i tide og utide" er kommentarer jeg leser i alle disse diskusjonene.
Hva mener du? Ammer du offentlig? Hva syns du om offentlig amming?