Er jammen både overrasket og skuffet over den holdningen som noen her har. Og bevares,det er jo lov å være uenige, men skuffet er jeg likevel.
Det er faktisk slik at for enkelte foreldre, så er det Ikke alltid en gang 50 kr å bruke på noe ekstra. Fordi det er ikke bare 50 kr. Det er lunsjer og kunstutstillinger i barnehage og SFO som der forventes de skal betale inngangspenger på eller kjøpe barna sine tegninger,det er barnebursdager, det er skoleturer med egenandel,det er leirskole, skidager og sykkeldager, det er klassefester... Det er et utall ting. I tillegg kan så kan det jo hende folk har mer enn ett barn. Jeg synes det er utrolig arrogant å si at "folk som ikke har råd til barn ikke skal få barn". Hva vet noen om situasjonen til den enkelte? De kan ha blitt alene med barnet/barna og dermed ha dårligere økonomi, en eller begge foreldre kan også ha blitt syke eller arbeidsledige og sitte med 2/3 inntekt. De kan også være innvandrere eller flyktninger som har med seg en annen kultur,feks at de har mange barn men bare far jobber. Hvor skal man sette inntektsgrensen for at folk skal "få lov" å få barn? Heldigvis er de fleste av den oppfatningen at det er en menneskerett å få barn og stifte familie.
Den norske skolen skal være gratis. Vi vet i dag at den ikke er det gjennom at det kreves egenandeler på en del. Hvorfor lage et større skille mellom barn enn nødvendig? Skidager og sykkeldager er flott det,så lenge det finnes alternativer til å måtte kjøpe utstyr som kan være nokså dyrt. Man kan gjerne mene at alle har råd til ski - eller at barna skal like å gå på ski og at foreldrene skal prioritere det i økonomien sin, men det er altså noe ingen av oss kan bestemme. Skolen kan stille krav om skigåing fra barna når den stiller med utstyret selv.
Det er faktisk slik at for enkelte foreldre, så er det Ikke alltid en gang 50 kr å bruke på noe ekstra. Fordi det er ikke bare 50 kr. Det er lunsjer og kunstutstillinger i barnehage og SFO som der forventes de skal betale inngangspenger på eller kjøpe barna sine tegninger,det er barnebursdager, det er skoleturer med egenandel,det er leirskole, skidager og sykkeldager, det er klassefester... Det er et utall ting. I tillegg kan så kan det jo hende folk har mer enn ett barn. Jeg synes det er utrolig arrogant å si at "folk som ikke har råd til barn ikke skal få barn". Hva vet noen om situasjonen til den enkelte? De kan ha blitt alene med barnet/barna og dermed ha dårligere økonomi, en eller begge foreldre kan også ha blitt syke eller arbeidsledige og sitte med 2/3 inntekt. De kan også være innvandrere eller flyktninger som har med seg en annen kultur,feks at de har mange barn men bare far jobber. Hvor skal man sette inntektsgrensen for at folk skal "få lov" å få barn? Heldigvis er de fleste av den oppfatningen at det er en menneskerett å få barn og stifte familie.
Den norske skolen skal være gratis. Vi vet i dag at den ikke er det gjennom at det kreves egenandeler på en del. Hvorfor lage et større skille mellom barn enn nødvendig? Skidager og sykkeldager er flott det,så lenge det finnes alternativer til å måtte kjøpe utstyr som kan være nokså dyrt. Man kan gjerne mene at alle har råd til ski - eller at barna skal like å gå på ski og at foreldrene skal prioritere det i økonomien sin, men det er altså noe ingen av oss kan bestemme. Skolen kan stille krav om skigåing fra barna når den stiller med utstyret selv.
