Hvor mye prematur er dine? Jeg har 1 stk prematur selv, men usikker grunn.. hun var dog 2,7 kg og 35 uker, så gikk veldig bra.Begge mine er prematur, og det er stor sjangse for at det blir prematur nå også.uansett er det sikkert at min kommer i februar senest... så ikke lenge igjen
Ikke mye, nr1 uke 34+5 og 1500g så stort vekstavvik. Nr.2 uke 36 og 2100 g, som du ser, vekstavvik her også. Mine ble tatt med ks grunnet vekstavvik på nr 1, og livmorruptur på nr 2.
jeg fikk beskjed om at kroppsvekt hadde nesten like mye å si som antall uker prematur. 1.mann var bare 10 gramm unna å havne på en annen nyfødtintensiv da grensene ble beregnet både ut fra uketall ( >30) og vekt (>1500g). Han måtte være lenge på sykehuset, klarte seg greit mtp oksygenl, men måtte sondes og trengte hjelp til å regulere kroppstemperatur. Nr. 2 var bare en uke på sykehuset. Hun hadde vansker med blodsukkeret de første par dagene, men stabiliserte seg raskt og var sterk og frisk 
Ikke mye, nr1 uke 34+5 og 1500g så stort vekstavvik. Nr.2 uke 46 og 2100 g, som du ser, vekstavvik her også. Mine ble tatt med ks grunnet vekstavvik på nr 1, og livmorruptur på nr 2.
Så stor frøkna di var til å komme i uke 35, eller kanskje normal? Mine var jo små, så har dårlig sammenligningsgrunnlag..
Litt urettferdig.... liksom, forstår at de ikke vil gi full forsikring med det samme, pga økt risiko, men etter en viss tid må man vel kunne få lov til å forsikre for nye saker og ting, samt ulykker...!!!
En ren ulykkesforsikring får en tegne, men det er da det eneste.
Enda godt det i alle fall, men at det ikke skal være mulig å tegne noe forsikring etter f.eks 1 år, synes jeg er rart... Om så med visse begrensninger.
Off topic, men hvordan får du til å få opp informasjon om annen svangerskapsuke enn den du er i selv?
Litt for rask til å spørre
HeheOff topic, men hvordan får du til å få opp informasjon om annen svangerskapsuke enn den du er i selv?
Edit: glem det. Fant det ut, og det var ikke spesielt vanskelig
Ja, det skulle absolutt vært.mulig. Problemet er bare at slik lav fødselsvekt trekkes til stor risiko for utviklingsforstyrrelser slik som autisme, ADHA, tourettes syndrom ol. Det er også større sjanser for lærevansker, enkelte sykdommer osv. Dette trenger ikke komme frem før i sen barndom-godt vokse alder. Disse barna er altså statistisk sett en for stor risiko for forsikringsselskapene...
Joda. Men kan jo ha en begrenset forsikring da i så fall
Menmen, ulykkesforsikring hjelper nå noe.Imponerende å tørre på nr 3 med HG OG livmorrupturIkke mye, nr1 uke 34+5 og 1500g så stort vekstavvik. Nr.2 uke 46 og 2100 g, som du ser, vekstavvik her også. Mine ble tatt med ks grunnet vekstavvik på nr 1, og livmorruptur på nr 2.
Så stor frøkna di var til å komme i uke 35, eller kanskje normal? Mine var jo små, så har dårlig sammenligningsgrunnlag..
Nr 1 er 17 år nå og nr 2 er 9 år, så du kan si det er luft mellom ungene. Men samtidig elsker jeg barn, og har alltid ønsket meg en stor familie, så hvorfor skulle ikke jeg kunne få det? Ikke var det samme komplikasjoner under 1. og 2. svangerskap heller, da jeg fysisk sett var frisk under 1. svangerskap, men blodåre mellom meg og morkake ble dårlig, derfor stoppet tilvekst, og babyen måtte ut i full fart. Etter at nr 2 kom i 2016 spurte jeg legen om jeg burde la være å få flere barn. Han sa da at HG ikke er gitt selv om en har hatt det i et svangerskap, og at oppfølgingen ville være tett og trygg, men han ville latt det gå et par år mtp at livmoren skulle hele best mulig.Imponerende å tørre på nr 3 med HG OG livmorruptur
Nei, mente det ikke sånn, syntes bare det er imponerende at du «tør» å gå igjennom det en gang til. HG er jo bare grusomt, men det går iallefall over, men livmorruptur er skummelt! Det er ikke helt det samme, men jeg føler nemlig veldig på det selv, har alltid drømt om stor familie, men for meg så er det kjemperisiko å gå gravid. Magesekken går nemlig i dvale, og det er ingen garanti for at det blir bedre når babyen er født. Jeg holdte på å dø flere ganger av dette tidligere, og hvis det ikke går over så blir det «i beste fall» sonde/tpn for resten av livet. Det blir også problemer hver gang jeg får en mage-tarm infeksjon, så er også risiko med småbarn generelt. Har kjempekjempe lyst på flere barn, men tviler på at jeg tør å ta sjansen en gang til - om jeg i det hele tatt blir bedre denne gangen, det vet jeg ikke ennå.. Er ekstra sårt fordi jeg blir så lett gravid, og kjenner så mange som sliter, så føler det er også feil å «velge vekk» flere barn.
Jo, jeg skjønner den. Det er jo ikke uten grunn at det er nærme 10 år mellom hvert barn
En er jo redd, og vet atbrisiko for liv og helse er satt på spill, me samtidig så er belønningen i enden så stor, at en ikke klarer å ta høyde for risikoen i samme grad som om det ikke var et barn spm venter i andre enden.
Kanskje tett konsultasjon med lege kan hjelpe? Jeg vet ikke hvordan jeg ville hatt det selv hvis graviditet var såpass risikofylt for meg, men tenker om det er noe du kan gjøre før graviditet for å ruste kroppen litt bedre for lite næring for noen mnd. Og med livmor ruptur får du vel kanskje KS før tiden? Var det i forbindelse med rier, eller sprakk den bare?Jo, jeg skjønner den. Det er jo ikke uten grunn at det er nærme 10 år mellom hvert barn
Jeg vet/tror jeg vet hvordan du har det. Jeg ble innlagt på hjerteavdelingen flere ganger under sist svangerskap, da de slet med å holde kroppen min i gang, luktet på døden 3 ganger i løpet av svangerskapet. Så i utgangspunktet hadde jeg satt at risikoen var for stor. Jeg ble gravid for litt over et år siden ( juli 2024), og tok abort, da jeg fikk panikk og ikke turte å gjennomføre svangerskapet, akkurat av de grunnene du remser opp. Hva hvis jeg ikke overlever, hva hvis jeg blir varig syk, hva hvis det blir noe galt med barnet, hva hvis dette går ut over barna jeg allerede har...? Jeg angret med en gang pillene var tatt, men da var det for sent. (Var ikke langt på vei, 6 uker) Derfor var det klart for oss at dersom jeg ble gravid igjen ville vi beholde, og vi gjorde ikke noen forsøk på å unngå graviditet, selv om vi heller ikke gjorde noe spesielt for å prøve å bli gravid heller.
Jeg vet det er galskap av meg, men jeg ønsker veldig sterkt to tette barn. Et søskenparet, som får vokse opp som søsken, uten at det er 8-10 år mellom dem. Om jeg tør, vet jeg ikke....
Jeg får planlagt ks senest i midten av februar. Den revnet i arret i forbindelse med at jeg ble igangsatt, så var jo heldigvis på sykehuset...Kanskje tett konsultasjon med lege kan hjelpe? Jeg vet ikke hvordan jeg ville hatt det selv hvis graviditet var såpass risikofylt for meg, men tenker om det er noe du kan gjøre før graviditet for å ruste kroppen litt bedre for lite næring for noen mnd. Og med livmor ruptur får du vel kanskje KS før tiden? Var det i forbindelse med rier, eller sprakk den bare?
Sånn sett føler jeg meg ganske trygg. I tillegg er det vektkontroll foreløpig hver 4. Uke, men det kunne endre seg til hver 14. Dag fra rundt uke 30.
Jeg får planlagt ks senest i midten av februar. Den revnet i arret i forbindelse med at jeg ble igangsatt, så var jo heldigvis på sykehuset...
Slik det er nå så blir jeg fulgt opp av både lege på føden, ernæringsfysiolog og jordmor, så er på sykehuset flere ganger i uka
Jeg vil jo tro at du også får mye oppfølging dersom magesekken går i dvale? Det kan vel sikkert sammenlignes med situasjonen jeg er i nå? Altså at kroppen ikke får næringen den trenger til hverken å opprettholde seg selv eller baby.
ift flere barn. 
Ja, får samme som deg vekstkontroll hver 4 uke, og så oftere hvis de ser noe går dårlig. Men er helst i forhold til preeklampsi, jeg får, iallefall foreløpig, ihvertfall spist frokost, så de er ikke så bekymret for babyen mtp det. Spent på om det blir verre, jeg spiste ikke på et halvt år, altså ingenting, før jeg begynte å kunne øve meg på å spise igjen - det hadde gått dårlig nå. På det verste kunne jeg ikke svelge eget spytt engang. Var som sagt bare flaks jeg kunne begynne igjen, ingen garanti.Jeg får planlagt ks senest i midten av februar. Den revnet i arret i forbindelse med at jeg ble igangsatt, så var jo heldigvis på sykehuset...
Slik det er nå så blir jeg fulgt opp av både lege på føden, ernæringsfysiolog og jordmor, så er på sykehuset flere ganger i uka
Jeg vil jo tro at du også får mye oppfølging dersom magesekken går i dvale? Det kan vel sikkert sammenlignes med situasjonen jeg er i nå? Altså at kroppen ikke får næringen den trenger til hverken å opprettholde seg selv eller baby.
