Norske babyer er understimulert

[Lutzern]

Hevder denne dama:
http://www.tv2.no/nyheter/9480459/

All hjerneforskningen viser at stimuli de første 18 mnd er veldig viktig (ikke bare hun i artikkelen).

Kjenner du det igjen i hennes beskrivelse av norske foreldre/babyer?

Hva slags forelder er du?
Har du en "vente å se"-holdning til barnets utvikling? At barnet utvikler seg i sitt tempo uansett hvilken påvirkning som er i miljøet? Tenker du at barnet på 10-18 mnd "bare er en baby" og man ikke kan forventer mye av barnet ift språk, motorikk ol? At det kommer etterhbert. Tenker du at det ikke forventes mye av deg mtp å stimulere til utvikling? Eller tenker du at barnet ikke vil utvikle seg med mindre man bevisst legger til rette for utvikling på alle områdene? Eller går det "naturlig" for deg i samspill med barnet, å gi barnet det hen trenger?

Tenkte du mye på dette i permisjonstiden, hvilken rolle det spilte hva du gjorde med baby? På hvilken måte var du evt bevisst? Eller lot du barnet "ligge på rygg å se i taket"? Eller ga du mye samspillsituasjoner? Lå barnet mye passivt i vippestol, eller lå det mye på magen eller ble båret oppreist? Lå babyen å tittet i vogna mens du var sosial på cafe eller trente? Eller gjorde dere aktiviteter for barnets del, som babysang el.

Ja hva synes du om artikkelen? Har hun noen poeng?

 

[Politifrue]

Ja, jeg syns hun har mange gode poenger. Og jeg er enig i det mye av det hun skriver. Vi sitter altfor mye på mobil, iPad osv.
Som fysio så var jeg veldig bevisst på motorisk utvikling hos barna da de var babyer, og når de ble større. Mye leking sammen med de, og utfordret de på deres nivå. De var med på trening, tur i skog og mark hvor de måtte gå selv, bevisst lærte de tidlige å svømme osv. Men vi er veldig aktive, så noe kom naturlig også.
Men de ble ikke stimulert på en måte så de skulle lese og skrive før de begynte på skolen, være best i alt eller først ute med å gå, løpe osv. En må finne balansegangen. En ser på barnet om det er overstimulert, trøtt og sliten.

 

[B]

Jeg leste den artikkelen,og synes det var spennende lesing. Vi skal ha vår første. Tenker at det er noe med å finne balansegangen der jeg ikke synes man skal kjase og mase for mye med barnet,eller for egen del stresse med utvikling eller enda verre sammenligne med andre barn - og samtidig innse at babyen utvikler seg og at stimuli er viktig. Jeg synes hun har noen poeng,men er også litt redd for å ta det for langt andre veien.

Det er jo nettopp dette som er vanskelig,er det ikke? Å finne balansen mellom å støtte barnet i utviklingen og la de få oppleve og lære,men uten press og stress.

 

[Julilykke-17]

Jeg leste den artikkelen,og synes det var spennende lesing. Vi skal ha vår første. Tenker at det er noe med å finne balansegangen der jeg ikke synes man skal kjase og mase for mye med barnet,eller for egen del stresse med utvikling eller enda verre sammenligne med andre barn - og samtidig innse at babyen utvikler seg og at stimuli er viktig. Jeg synes hun har noen poeng,men er også litt redd for å ta det for langt andre veien.

Det er jo nettopp dette som er vanskelig,er det ikke? Å finne balansen mellom å støtte barnet i utviklingen og la de få oppleve og lære,men uten press og stress.

What she said!

 

[Sylvanas]

Den artikkelen må jeg lese skjønner jeg! Jeg tror nok vi har en del å gå på her, jeg er i alle fall åpen for idéen.

 

[Sylvanas]

Hmmm. Har lest artikkelen nå. Jeg synes det er god lesing, men artikkelen i seg selv blir for enkel. Det er mye "ikke gjør slik" men lite eksempler på hva man skal gjøre istedenfor. Jeg liker konkrete eksempler. Ikke "stimulere barnet ditt", det blir for svevende, for alle kan jo ha ulik oppfatning av hva stimulering er og hva som er bra nok.

 

[Tekopp]

Blir litt irritert når folk er kategorisk anti "skjerm". Greia er at skjerm kan brukes passivt, som TV, men endel skjermbruk på nettbrett ikke er av den karakteren.
Det er mye mer oppgaver som barn skal løse, som utfordrer de. Så jeg tenker nei til passiviserende bruk og ja til det som er stimulerende.

 

[Sara]

Altså. Det er sikkert mulig å lære en toåring å lese, men er det ønskelig?

Jeg støtter dem i sin utvikling, de tilbringer lite tid liggende våken på rygg (men de minste ligger mye på rygg, de sover!) selv om jeg nok har en del å gå på i form av optimal stimulering altså, så mener jeg likevel at en bleiefri ettåring og lesende toåring som kan svømme ikke er målet

Jeg har ei på snart to. Hun lærer seg å snakke. Hun har ikke bakgrunn for å kunne lese. Sikkert fordi jeg ikke har latt henne ta på bokstaver de første to årene? Altså, jeg leser og snakker og synger og har fokus på å lære henne å snakke jeg. Synes det er nok. Lese kan hun lære om noen år.

 

[Lutzern]

Mye leking sammen med de, og utfordret de på deres nivå. De var med på trening, tur i skog og mark hvor de måtte gå selv, bevisst lærte de tidlige å svømme osv. Men vi er veldig aktive, så noe kom naturlig også.
Men de ble ikke stimulert på en måte så de skulle lese og skrive før de begynte på skolen, være best i alt eller først ute med å gå, løpe osv. En må finne balansegangen.

Tenker at det er noe med å finne balansegangen der jeg ikke synes man skal kjase og mase for mye med barnet.
Å finne balansen mellom å støtte barnet i utviklingen og la de få oppleve og lære,men uten press og stress.

Jeg tenker ikke det handler om stress og press og bevisst drive med "leseopplæring" ol. Men at man tilrettelegger for utvikling på barnets nivå. Og der undervurderer visst mange foreldre babyers og småbarns evner, når de legger til rette. De tenker at babyen ikke er klar for å lære å krabbe eller lære å snakke, fordi de er jo "bare babyer enda". Det vil vel være stor forskjell på når barn begynner å snakke ut i fra hvor mye foreldrene snakker med og synger for barnet. Noen gjør dette masse, andre nesten ikke i det hele tatt. Det vil jo være naturlige forskjeller uansett fordi barn er forskjellige, men hva hvis barnets hjerne er veldig mottakelig for stimuli, men ikke får det.

 

[Lutzern]

Hmmm. Har lest artikkelen nå. Jeg synes det er god lesing, men artikkelen i seg selv blir for enkel. Det er mye "ikke gjør slik" men lite eksempler på hva man skal gjøre istedenfor. Jeg liker konkrete eksempler. Ikke "stimulere barnet ditt", det blir for svevende, for alle kan jo ha ulik oppfatning av hva stimulering er og hva som er bra nok.

Enig, den er for enkel. Men vi kan jo dra den til neste nivå her inne? [emoji4]

 

[Lutzern]

Altså. Det er sikkert mulig å lære en toåring å lese, men er det ønskelig?

Jeg støtter dem i sin utvikling, de tilbringer lite tid liggende våken på rygg (men de minste ligger mye på rygg, de sover!) selv om jeg nok har en del å gå på i form av optimal stimulering altså, så mener jeg likevel at en bleiefri ettåring og lesende toåring som kan svømme ikke er målet

Jeg har ei på snart to. Hun lærer seg å snakke. Hun har ikke bakgrunn for å kunne lese. Sikkert fordi jeg ikke har latt henne ta på bokstaver de første to årene? Altså, jeg leser og snakker og synger og har fokus på å lære henne å snakke jeg. Synes det er nok. Lese kan hun lære om noen år.

Jeg har ikke hatt noe mål om en bleiefri ettåring eller en svømmende toåring. Men har allikevel fått det.
Det hadde jo aldri skjedd hvis jeg ikke hadde vært så "gal" (i noens øyne) å satt en baby på potten som en del av morgen og kveldsstellet. Det var ikke noe press eller forventning eller noe, men det ga muligheter hvis barnet var klart. Jeg gjorde det samme med begge ungene, men bare den ene var bleiefri som ettåring. Hadde jeg tenkt at det er "umulig" så hadde jeg undervurdert evnene og ikke latt han få sjansen. På samme måte som svømming, jeg hadde ikke noe mål om at ungen skulle svømme tidlig, men hun ene gjorde nå det, og hun hadde jo aldri fått muligheten dersom vi aldri dro i bassenget. Hadde hun ikke lært å svømme så spiller jo ikke det noen rolle, hovedpoenget var å kose oss i vannet.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er snakk om å lære toåringer å lese, men feks å snakke. Mine er veldig forskjellig i språk, den ene lærte raskt og den andre er sen. Men jeg håper jo at det er fordi de er forskjellige, ikke fordi jeg ikke har lagt til rette for språklæring for den ene og er slik selv skyld i all frustrasjon hos ungen min pga språkvansker.

 

[B]

Jeg har ikke hatt noe mål om en bleiefri ettåring eller en svømmende toåring. Men har allikevel fått det.
Det hadde jo aldri skjedd hvis jeg ikke hadde vært så "gal" (i noens øyne) å satt en baby på potten som en del av morgen og kveldsstellet. Det var ikke noe press eller forventning eller noe, men det ga muligheter hvis barnet var klart. Jeg gjorde det samme med begge ungene, men bare den ene var bleiefri som ettåring. Hadde jeg tenkt at det er "umulig" så hadde jeg undervurdert evnene og ikke latt han få sjansen. På samme måte som svømming, jeg hadde ikke noe mål om at ungen skulle svømme tidlig, men hun ene gjorde nå det, og hun hadde jo aldri fått muligheten dersom vi aldri dro i bassenget. Hadde hun ikke lært å svømme så spiller jo ikke det noen rolle, hovedpoenget var å kose oss i vannet.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er snakk om å lære toåringer å lese, men feks å snakke. Mine er veldig forskjellig i språk, den ene lærte raskt og den andre er sen. Men jeg håper jo at det er fordi de er forskjellige, ikke fordi jeg ikke har lagt til rette for språklæring for den ene og er slik selv skyld i all frustrasjon hos ungen min pga språkvansker.

Dette er jeg så enig i. Det handler ikke om press og tvang,men å benytte de trinnene i barnets utvikling som kommer. For lesing vil de fleste av dem være både interesserte i bokstaver og i lesing en god stund før skolealder. Det beste er etter min mening er å la denne interessen få utløp. Skjønner likevel at foreldre ikke alltid finner tid til det eller føler at de ikke vet hvordan,men mener det er bra for barnet å få stimulert interessene etterhvert som de dukke opp.

Jeg synes dette er et veldig spennende tema.

 

[AuroraBorealis]

Hevder denne dama:
http://www.tv2.no/nyheter/9480459/

All hjerneforskningen viser at stimuli de første 18 mnd er veldig viktig (ikke bare hun i artikkelen).

Kjenner du det igjen i hennes beskrivelse av norske foreldre/babyer?

Hva slags forelder er du?
Har du en "vente å se"-holdning til barnets utvikling? At barnet utvikler seg i sitt tempo uansett hvilken påvirkning som er i miljøet? Tenker du at barnet på 10-18 mnd "bare er en baby" og man ikke kan forventer mye av barnet ift språk, motorikk ol? At det kommer etterhbert. Tenker du at det ikke forventes mye av deg mtp å stimulere til utvikling? Eller tenker du at barnet ikke vil utvikle seg med mindre man bevisst legger til rette for utvikling på alle områdene? Eller går det "naturlig" for deg i samspill med barnet, å gi barnet det hen trenger?

Tenkte du mye på dette i permisjonstiden, hvilken rolle det spilte hva du gjorde med baby? På hvilken måte var du evt bevisst? Eller lot du barnet "ligge på rygg å se i taket"? Eller ga du mye samspillsituasjoner? Lå barnet mye passivt i vippestol, eller lå det mye på magen eller ble båret oppreist? Lå babyen å tittet i vogna mens du var sosial på cafe eller trente? Eller gjorde dere aktiviteter for barnets del, som babysang el.

Ja hva synes du om artikkelen? Har hun noen poeng?

Er faktisk enig. Har aldri tenkt over det før. Men fikk meg til å tenke på hvordan vi har gjort det.

Tv var forbud første året. TV kom mer med sykdom. Da bhg startet. Og har selvsagt utviklet seg mer. Som vi selv ikke er fornøyd med.

Men er veldig glad for dø tingene vi gjorde i starten. Hun fikk språket veldig tidlig og tydelig. Det hele handlet med å forstå det hun sa selv om andre ikke forstod. Så snart hun fikk mestring på at hun ble forstått. Kom språket. Vi leste mye.mye mye. Det begynte vi med en gang.

Utfordringer. Ser at mestringsfølelse gir god selvtillit. Kunne fortsatt. Men i bunn å grunn så er det snakk om tilstedeværelse og læren om å sosialisere. Da kommer resten.

Ikke stresse med at alt skal være så perfekt. Nyte hver en tid og sekund.

Er veldig spent på hvordan det blir med nr 2 xD

 

[Sara]

Helt klart har vi ikke lagt til rette for svømmende toåringer, til det var de altfor lite i bassenget og med det fikk vi unger med vannskrekk i stedet så der kunne vi gjort annerledes ja. Har ei på seks og en på ni på svømmekurs nå.

Potte fra han var fire mnd med eldste, men bleier til han var 2,5
Mye mindre potte på andre og bleier til hun var tre.
Potte jevnlig med tredje som nå sitter på do ved hvert bleieskift men likevel tisser i bleiene. Ikke så mye men noe. Og altså er snart to og tenger bleier enda.

Eldste var veldig tidlig ute med språk og før han var to sa han "når det blir jul skal vi til bestemor og da kommer nissen med pakker". Yngste er nå like gammel og kommuniserer mer på "ej finne mamma brille sin" (jeg fant mamma sine briller) så ikke helt på samme nivå nei. Mulig vi stimulerte eldste mest, vi hadde jo bare ham og han begynte ikke i bhg før han var to.
Men vi leser og synger helt naturlig for og med henne også og etter forventning for norske understimulerte toåringer så anses også hun som klar å forstå og absolutt i rute med språk og selvstendighet. Men ikke svømming nei, der er mine unger åpenbart understimulerte det er det ikke tvil om. Hun fikk så mye eksem de første gangen vi hadde henne med at vi utsatte det.

 

[FrkBeis]

Er i grunn enig. Har fra mine barn var født prøvd å hatt mye øyekontakt, stimuli, bære mest mulig , mye på magen og generelt vært mye sammen med dem ( ikke når de sover selfølgelig og når di viser at ‘nå er det nok stimuli’ ) Har aldri sittet å ‘ventet på at di skal utvikle seg’, men heller prøvd å gitt di mulighet for å utvikle seg
Gått på svømming og babysang når jeg følte for det ellers så tok vi det litt sånn vi (jeg) følte for

 

[Kengu]

min var definitivt ikke undersrimulert seøv om han ikke hadde språk før han var 3 år, sånne artikler er vel med på å få foreldre til å få dårlug samvittighet fordi ikke barnet snakker tidlig, ikke slutter med bleie tidlig nok osv.


Jeg tenker de fleste foreldre gjør så godt de kan og at barn utvikler seg veldig forskjellig.

 

[Sara]

Spennende er tema absolutt og noe i det er det også. Men er det noen som har hatt våkne babyer 80% av tiden på rygg? Synes mine har hatt 80% av våken tid på puppen jeg...

Altså. Det hele virker overdrevent

80% på rygg.
Skjerm forbudt.
Ikke vanskelig å lære en toåring å lese.
Eller en ettåring å være bleiefri.

Hva med den gyldne middelvei? ja, mer opp og mer bære og mer være med.
Mindre skjerm og vente til de er eldre
Lese for toåringen og lære fem-seksåringen å lese
Og gjerne sette på potte fra de er små, men ikke anklage foreldrene for å være lat dersom de bruker bleie etter de er et år. (det er en forskjell på et og fire, nemlig. Og mellom der slutter de aller fleste.)

At vi har et forbedringspotensiale de fleste av oss, ja. Men alt med måte. Jeg tror ikke man vinner så mange ved å anklage dem for å være late dersom ikke unger på to kan lese, svømme og har vært bleiefri et år. Unger er forskjellige og å gi foreldrene dårlig samvittighet for at de er dårlige foreldre synes jeg ikke er veien å gå

 

[Politifrue]

Jeg tenker ikke det handler om stress og press og bevisst drive med "leseopplæring" ol. Men at man tilrettelegger for utvikling på barnets nivå. Og der undervurderer visst mange foreldre babyers og småbarns evner, når de legger til rette. De tenker at babyen ikke er klar for å lære å krabbe eller lære å snakke, fordi de er jo "bare babyer enda". Det vil vel være stor forskjell på når barn begynner å snakke ut i fra hvor mye foreldrene snakker med og synger for barnet. Noen gjør dette masse, andre nesten ikke i det hele tatt. Det vil jo være naturlige forskjeller uansett fordi barn er forskjellige, men hva hvis barnets hjerne er veldig mottakelig for stimuli, men ikke får det.

Leseopplæring var bare et eksempel fra min side. Og jeg er enig med deg at barns hjerne er så mottakelig for stimuli og læring. Problemet er jo som artikkelen sier, at barn ikke blir stimulert eller stimulert for lite.

Kan nevne et eksempel fra mine barn. Eldste startet på babysvømming da ho var 4 mnd. Ho kunne svømme og dykke da ho var 3. Nr 2 som ikke var på svømming pga mye sykdom, kan ikke svømme i en alder av 5. Nettopp fordi ho ikke har fått den stimulien jevnlig.

Men det kan også være at barna er så ulike. Det vet en jo ikke før en får prøvd. Poenget med artikkelen er vel også å sette fokus på at foreldrene sitter for mye med mobil, ikke har tid, redd for å gjøre feil også.

 

[Kengu]

Spennende er tema absolutt og noe i det er det også. Men er det noen som har hatt våkne babyer 80% av tiden på rygg? Synes mine har hatt 80% av våken tid på puppen jeg...

Altså. Det hele virker overdrevent

80% på rygg.
Skjerm forbudt.
Ikke vanskelig å lære en toåring å lese.
Eller en ettåring å være bleiefri.

Hva med den gyldne middelvei? ja, mer opp og mer bære og mer være med.
Mindre skjerm og vente til de er eldre
Lese for toåringen og lære fem-seksåringen å lese
Og gjerne sette på potte fra de er små, men ikke anklage foreldrene for å være lat dersom de bruker bleie etter de er et år. (det er en forskjell på et og fire, nemlig. Og mellom der slutter de aller fleste.)

At vi har et forbedringspotensiale de fleste av oss, ja. Men alt med måte. Jeg tror ikke man vinner så mange ved å anklage dem for å være late dersom ikke unger på to kan lese, svømme og har vært bleiefri et år. Unger er forskjellige og å gi foreldrene dårlig samvittighet for at de er dårlige foreldre synes jeg ikke er veien å gå

Enig med deg

 

[Siadle]

min var definitivt ikke undersrimulert seøv om han ikke hadde språk før han var 3 år, sånne artikler er vel med på å få foreldre til å få dårlug samvittighet fordi ikke barnet snakker tidlig, ikke slutter med bleie tidlig nok osv.


Jeg tenker de fleste foreldre gjør så godt de kan og at barn utvikler seg veldig forskjellig.

Enig. Jeg har fem barn, som alle har fått den samme oppdragelsen, og den samme stimulien - med noen unntak.

Eldste gikk uten støtte når hun var åtte måneder, brukte "evigheter" på alt annet enn det motoriske.

Nummer to pratet som en foss, helt klart og tydelig som dagen, når hun var veldig lita. Husker tekst med det samme hun har hørt den en gang, alltid gjort. Hun var treg motorisk.

De to guttene gikk jeg på babysvømming med, to år med begge. De er begge vannredde, og ingen av de kan svømme enda - selv med aktiv fokus på det fra babyalder og opp til nå.

Lille på to er en ganske god blanding. Hun snakker en hel del, men ikke alt er forståelig. Snakker også en del engelsk. Mestrer sitt motoriske jeg godt.

Tror det handler minst like mye om individuelle forskjeller hos barn, som det at barn ikke blir stimulert nok. Jeg har gjort det samme for og med alle ungene. Vi har lest, sunget, danset sammen, vært på utflukter, utforsket verden rundt oss, svømt, bygget lego osv osv osv.